Når min barndomskompis Svein endelig flyttet til Oslo etter 5 år i Trondheim så kunne jeg ikke la sjansen om å lure han med på Bogstad tri gå fra meg. Svein og jeg herjet på (og utenfor!) volleyballbanen i årevis i Sveio gutter 15 og senere 17 🙂 Mens jeg gikk videre til kickboxing og så triathlon så har Svein vedlikeholdt volleyballegenskapene og løftet litt vekter. Jada, Svein er i veldig god form han, men volleyball og vektløfting gjør ikke underverker for kondisjonen som er triathleters aller viktigste egenskap. Likevel var han såpass sporty og nølte ikke ett eneste sekund før han svarte ja til å bli med. Vår sms-utveksling var noe slik:

Allan: Hei Svein. Blir du med på Bogstad treningstriathlon på torsdag?

Svein: Hva trenger jeg?

A: Joggesko. Resten kan du låna av meg.

S: Joggesko har jeg 🙂

S: Hva går Bogstad treningstri ut på forresten?

A: Det er nesten som en vanlig sprint triathlon med 730 m svøm, 16 km sykkel og 5 km løping, sammenhengende.

S: Men i helsikke, jeg kan ikke svømme crawl jeg, tror jeg….

Svein stilte friskt til start med lånt sykkel, sykkelhjelm, svømmebriller og trishorts. Han hadde på forhånd gjennomgått videoen av løpya så det å finne veien skulle gå fint. Vi var på Bogstad med mange andre debutanter og spenningen var til å ta og føle på. Rett før start ønsket vi hverandre lykke til før våre veier skiltes, midlertidig. Etterpå kunne han avlegge følgende rapport:

Jeg svømte (bryst) i en litt mer loddrett stil en de andre og kom opp på 16:40 sammen med et par andre og 4-5 stk. bak meg. Syklingen gikk fint og jeg avanserte i feltet og kom inn etter knappe 30 min sykling på 46:24. Siden jeg syklet med joggesko ble skiftesonen passert i rekordfart 😉 Beina var vonde i begynnelsen på løpingen men løsnet etter hvert. Etter 25 min løping kom jeg inn på 1 t og 11 min! 🙂 Det var tungt, men utrolig moro! Det var superhyggelig stemning og mye greie folk. Det var definitivt ikke min sist Bogstad tri!

Svein løp i baris og dermed hadde feltets aller beste stil 😀

Selv hadde jeg min aller beste Bogstadtri til nå med pers på over halvannet min. Jeg var rett og slett i kanonslag og etter å ha kommet opp nesten 2 min bak Arild Tveiten tok konkurranseinstinktet fullstendig overhånd. Når jeg kom inn til T2 fikk jeg sekundering av Hanne Gro som sa jeg var 1 min og 30 sek bak. Det skulle jeg klare svarte jeg, så bestemt at jeg trodde på det selv. Jeg har aldri før fått så mye blod på tann før! Jeg var en tiger og Arild mitt byttedyr. Fra første gang jeg så Arild så sekunderte jeg meg selv mot han. Jeg tok hele tiden innpå og ved passering av mål før siste vending var jeg 14 sek bak. Da var det bare å bite tenna samme igjen før jeg tok han igjen 300-400 m fra mål og kom inn på 55:44. Deilig! Takk for kampen Arild 😉

Som vanlig fornøyd med å komme i mål 🙂

Tusen takk Hanne G og Linda for tidtaking, sekundering og flott bilder. Dere er sammen med Chrissie Wellington mine absolutte favorittriathleter på damesiden 😉