Tekniske problemer er et ord som av og til går igjen som grunn til at konkurransen ikke gikk som planlagt. Andy Schleck ”tapte” Tour de France mot Alberto Contador pga problemer med giret i den siste og avgjørende fjelletappen (nå fikk han riktignok seieren tilbake etter Contadors dopingdom). Chrissie Wellington holdt på å tape seieren i Hawaii 2008 etter en punktering som hun ikke klarte å fikse med eget utstyr, men var så heldig å få hjelp av hennes konkurrent Rebecca Keat som gave henne en ny CO2 patron. I samme konkurranse måtte Chris ”Macca” McCormack bryte når girvaieren røk.

Gå til 2 min ut i video for å se hva som skjedde med Chrissie Wellington.

Tekniske problemer var min ”unnskylding” til hvorfor jeg dro hjem fra Regensburg uten en billett til Hawaii. Etter nærmere undersøkelser så fant jeg ut at det var bakhjulet som subbet i ramme på venstre kjedestag. Så hvorfor fikk jeg plutselig en slik subb? Jeg har hele tiden syklet med bakhjulet litt nærmere venstre kjedestag enn høyre (marginene er riktignok små), men har aldri opplevd subbing tidligere. Kun noen dager før konkurransen så byttet jeg bakdekket fra Veloflex Extreme (22 mm) til Vittoria Corsa EVO CX (23 mm) siden Veloflex-dekket hadde en liten skade, som kunne gi økt risiko for punktering. Økningen av dekkdimensjonen på 1 mm ble dermed grunnen til subbingen, og siden jeg ikke syklet i motbakker etter at jeg byttet dekk så avdekket jeg ikke feilen. I etterkant så er det selvsagt noe ergerlig siden det var så mange små tilfeldigheter som gjorde at det skjedde. Jeg skulle i utgangspunktet kjøpe nytt Veloflexdekk, men nettbutikken jeg handlet fra var utsolgt. Det var rett før jeg kjøpte dekket fra en annen nettbutikk, men regnet sannsynligheten for raskere leveringstid fra den andre nettbutikk og valgte derfor et annet dekk. Min planlagt sykkeltur etter det nye dekket var montert ble i siste øyeblikk byttet ut med en rulleøkt (og med rulledekk) pga en regnbyge.

Poenget med innlegget er ikke å forsvare min tekniske svikt eller få sympati for min ”uflaks”, men snarere tvert i mot. Alle triatleter er skipper på sin egen triatlonskute og har det hele og fulle ansvar for sin prestasjon, herunder trening, kosthold og utstyr. At min sykkel fungerer 100 % er kun mitt ansvar, og det er ingenting som heter uflaks. At jeg opplevde en serie med små uheldige hendelser som utløste årsaken til en uoptimal prestasjon skyldes manglende forberedelser, og hadde ingenting med flaks eller uflaks å gjøre. Det er jeg som skrur på sykkelen min, så Unaas Cycling kan ikke klandres, og om jeg hadde fått noen andre til å skru på sykkelen min så tar jeg risikoen med å ikke ha fullstendig kontroll på sykkelens tilstand. Mange triatleter kan skremmende lite om syklene sine, og bare det å skifte et punktert dekk virker som en uoverkommelig oppgave. Selv med minimal teknisk interesse så oppfordrer jeg alle til å lære seg det mest grunnleggende innen sykkelmekking. Det er ikke vanskelig og tar ikke lang tid å lære seg. Etterspør gjerne mekkekurs hos din lokale triatlonklubb.

Dette syntes jeg at alle bør kunne er:

• Pumpe opp luft i dekkene, også med den lille reservepumpen/CO2-patronen du tar med deg på tur/konkurranser.
• Skifte slange (og bruker du tubulardekk så må du kunne skifte det).
• Smøre sykkelkjedet.
• Demontere og remontere sykkelen for transport til konkurranser. Hvis du frakter sykkelen med fly og sykkelkoffert må du da kunne ta av og på igjen fremhjul, bakhjul, pedaler, sete og styre.
• Justere bakgir siden vaiere kan strekke seg (spesielt etter montering/demontering for reise). Det er enkelt og gode intruksjoner ligger på youtube.
• Justere bremser for å hindre subbing. Du trenger ikke kunne justere bremsene supertighte og perfekt sentrert, men godt nok til at du ikke sykler med bremsene i felgbanen hele tiden.

Det bør også nevnes at de nye supersyklene i triatlon med integrert styret, integrert kabelføring, aerodynamisk bremser etc. ofte krever større teknisk innsikt og er vanskeligere å justere perfekt. Personlig så foretrekker jeg bedre aerodynamikk fremfor enkelt vedlikehold, men det bør hvertfall være med i vurderingen hvis du skal handle ny sykkel.

Tips til trøbbelfri sykkeletappe:

• Test alt utstyr grundig i forkant. Å kjøpe noe nytt på expoen dagen i forkant gir høy risiko for uforutsette problemer.
• Vær nøye med festing av drikkeflasker, bentoboxer, reservedekk o.l. Jeg ser overraskende ofte styremonterte drikkeflasker som henger og slenger, og flasker som faller av de setemonterte flaskeholderen. Strips er perfekt for å feste gjenstander som ikke trengs å kunne tas av (som frontmontert drikkeflasker) mens små lastestropper fungerer bra for å feste reservedekk. Gels/barer kan du f.eks. tape på ramma.
• Lær deg en minimum av sykkelvedlikehold (ref listen over) og monter opp sykkelen med en gang du har kommet frem til konkurransestedet. Da får du testet sykkelen så raskt som mulig og har best mulig tid til å reparere eventuelle problemer.
• Ta sykkelen til service i god tid før konkurransen. Å ta alt service selv er selvsagt det beste, men de fleste av oss har allikevel noen servicepunkter de overlater til de som kan det bedre. Skal du ha service på sykkelen så gjør dette i god tid før konkurransen slik at du får sykkelen tilbake aller helst noen uker eller mer forut konkurransen. Selv om sykkelmekanikere generelt er flink til å skru så kan de også gjøre feil så sørg for å få tilbake sykkelen i god tid slik at du får testet at alt fungerer 100 %.

Da håper jeg andre kan lære av mine feil og har utstyret i orden før neste konkurranse. De fleste av oss deltar på for få full og halvdistansekonkurranser i løpet av et år til at vi kan la de ble ødelagt av tekniske problemer.