Dette er min vurdering/anmeldelse av IM Regensburg. Både arrangementet, løypa og byen går under lupen og jeg gir mine tips og triks for de som vurderer å reise dit.

Ironman Regensburg, ligger som navnet gir et hint om i den tyske byen Regensburg. Det er en liten by som ligger knapp 12 mil fra den nærmeste internasjonale flyplass i Munchen, som har svært god kommunikasjon fra Oslo med flere avganger dagelig både med SAS og Norwegian. Å komme seg fra flyplassen til Regensburg er nok lettest med bil, men det skal også være greit å ta shuttlebuss til nærmeste togstasjon og tog videre. Leiebil kan være latterlig billig om du bestiller i god tid og jeg leide en Volvo XC60 i 4 døgn til 950 kr mens min mor som leide bil direkte på flyplassen betalte 1100 kr for en VW Polo i 3 døgn. Sjekk ved f.eks. finn.no/reise/leiebil. Med flott veier så burde bilturen fra flyplassen til Regensburg kunne gjøres på under 1 t, men ut og inn fra Munchen er det fare for kø så det kan være lurt å beregne god tid.

Turens transportmiddel, en Volvo XC60 🙂

Selve byen Regensburg overrasket meg positivt på alle måter. Arkitekturen var flott og det var mange trivelige spisesteder med god mat. For de som liker shopping men er lei av kjøpesentre så er Regensburg et lite Mekka med koselige små butikker på hver gatehjørne som har spesialisert seg på sjokolade, ”nips” og klær (spesielt sko!). Det var isbutikker overalt og når prisen var 1 € per kule så er det ikke rart at alle spiste is hele tiden. Regensburg kompakte størrelse gjør at byen, i likhet med Haugesund, er perfekt for triatlonarrangement. Foruten om svømmingen/T1 som var lokalisert halvannen mil utenfor byen så var alt du måtte trenge innenfor gåavstand.

Mens mange var i Regensburd for fysisk utfoldelse, var de amerikanske turistene motpolen og valgte å ta den guidede turen på Segways 🙂

Selve Ironman arrangementet var sentralt plassert på Dultplatz, som var rett utenfor gamlebyen og en knapp 10 min spasertur fra domskirken. Der var det ”Pre race meeting”, pasta party, registrering, T2, målområdet var. Som vanlig var opplegget gjennomproft og det var få usikkerhetsmontenter. expoen var svær, og inneholdt det aller meste. Som nevnt så lå svømmeløypen halvannen mil utenfor byen, og når du måtte sjekke inn sykkelen dagen før gikk det busser fra Dultplatz hele tiden. Det gikk også busser derfra på konkurransedagen. Det høres kanskje litt logistikkmessig rotete ut, men jeg hadde inntrykk av at bussløsningen virket bra uten at jeg prøvde den ikke selv siden jeg kjørte bil.

Svømmeetappen var lagt til et kunstig vann som jeg vil tippe er 1000 m lang og 400 m bred. Området rett rundt vannet var fint og det var sandstrender som ble flittig brukt av badehungrige tyskere. Det var lagt ut store bøyer, og navigeringsmessig var det en drøm å svømme i. Vi startet på land, langs en lang sandstrand og fra mitt ståsted var det en god løsning og selv om jeg ”kun” hadde 30 min fra jeg var ferdig å rigge i stand utstyret på sykkelen, til svømmestarten så hadde jeg god tid til å ta på meg våtdrakten, varme opp i vannet og gjøre meg klar til start. Tilskuerne fikk også komme ganske tett på. Vi kjørte til svømmingen om morgenen, og selv om det var skiltet og lett å finne så var det ca. 20 min å gå fra parkeringsplassen til svømmestarten. De som tok buss ble sluppet av rett utenfor. Skiftesonen var godt organisert og du hadde valget med å legge tingene dine i en pose eller legge det ved sykkelen (tips: legg alt ved sykkelen!).

Sykkeletappen likte jeg veldig godt.  Med 180 km fordelt på to runder der hver runde har en halvslakk stigning på til sammen 10 km, gir det en perfekt balansegang mellom variasjon og repetisjon. En runde på 180 km ville vært for langt, mens tre runder for kort. Det er 1400 høydemeter som jeg vil kategorisere som passe (selv om det ble tungt nok). Da kan får du reist deg og byttet sittestilling nok til å ikke ødelegge rygg og nakke helt. Landskapet rundt veien er vakkert og asfalten av svært god kvalitet. Løypen byr på null tekniske utfordringer og behovet for å bremse er minimalt. Jeg syntes det var tilstrekkelig med drikkestasjoner, men ville hatt det klart for meg hvor langt det var til neste hvis du syklet forbi en drikkestasjon uten å ta med drikke. Sykkelløypa foregikk i forholdsvis landlige omgivelser, men det var likevel en del liv ute i løypa og høydepunktet var bakke med musikk, duskedamer og haugevis av tilskuere som heiet på deg i god ”Tour de France”-stil, altså med minimal distanse fra syklistene og nærmest dyttet oss opp bakken.

Walhalla tempel kunne sees fra sykkelløypa når vi syklet over elven Donau

Løpingen foregikk i Regensburg sentrum og besto av 4 runder på 10,5 km hver. Underlaget varierte mellom brostein, asfalt og grus, og løypa var ikke fri for små opp og nedoverbakker. Løypa er derfor ikke rask, men både variert og publikumsvennlig. Det var 6 drikkestasjoner per runde og de var identisk strukturert. Vann, sportsdrikk, cola, mat, sportsdrikk, cola, vann, svamper og isbiter. Herlig forutsigbart og med ivrige frivillige fikk jeg alt jeg hadde lyst på uten å måtte stoppe opp. Målområdet var bra, med flinke leger og ølservering 🙂

Når det gjelder overnatting så bodde vi på Achat hotell rett ved domskirken, og selv om det var godt lokalisert og hadde store rom med veldig god standard så tror jeg ikke jeg kan anbefale det helhjertet. De hadde en Biergarten i bakgården (som vårt rom vendte mot) som viste fotballkamper på storskjerm. Vi var i grunn superheldige med at Tyskland spilte på søndag og ikke lørdag for da tok det fullstendig av og det verste bråket gav seg ikke før rundt ett på natten, da politiet kom. Personlig så foretrekker jeg å bo sentralt og ville derfor anbefale å finne et hotell i gamlebyen som er nær Dultplatz. Da er du hvertfall der det skjer. Det hele er selvsagt avhengig om hvor my du ønsker å gå på expoen, pre race meeting etc. og om du har bil eller er avhendig av arrangørtransporten (som alt går fra Dultplatz).

Kjapt oppsummert så får Ironman Regensburg en stor tommel opp fra meg! Flott by, fine løyper, godt arrangert og logistikmessig enkelt. Eneste minuset er at løypen ikke er blant de raskeste (er tross alt mange som liker å sette personlig rekord når de først drar på tur) og at T1 ligger litt utenfor byen.