Da er jeg i gang igjen. I går var første offisielle treningsøkt etter IM Hawaii. På 6 uker så har jeg kun vært med på to steptimer og en lang svømmeøkt med Haugesunds triatlonklubb. Ingen sykling, ingen løping og nesten ingen annen form for trening. I for og forfjor hadde jeg 4 uker treningspause (som er min treners mimiumspause), men etter en lang og hard sesong der jeg merket slittasjen i større grad en før så ble det 6 uker. Det er ganske lenge, og jeg må innrømme at jeg ble litt stresset etter at jeg ikke fikk GO-signal etter 4 uker uten trening. Jeg har ingen grunn til å tvile på min trener Steve, og vet egentlig at jeg har godt av den lange pausen.

Hvorfor har jeg egentlig så lang treningspause? Først og fremst fordi jeg får beskjed om det. Grunnen til at jeg får beskjed om det er at kroppen skal få en full restitusjon etter sesongen utskeielser. Muskler trenger ikke så lang tid på å få full resitusjon, men sener og ligamenter gjør kanskje det, spesielt hvis det er sener/ligamenter som har hatt særlig høy belastning og vært på eller over grensen til å bli overbelastet. Restitusjonen skal være total slik at du ikke drar med deg sesongens betennelser rett inn i den kommende sesongen. En annen faktor er selvsagt den mentale pausen, som er vel så viktig. Motivasjon er avgjørende for suksess, og en lang pause gjør at jeg går inn i den nye sesongen topp motivert og veldig klar for å begynne å trene igjen.

Ligamenter(også kalt leddbånd) er navnet på bindevevet som går fra bein til bein. Sener (tendon) er navnet på bindevevet fra muskel til bein, mens fascia er bindevevet som går fra muskel til muskel. De høyt belastede bindevevene trenger gjerne mer en et par ukers tid for å gro fullstendig og kvitte seg med eventuell betennelsen. 

Går ikke treningspausen ut over formen? Joda, formen har vært i fritt fall etter Hawaii, men det er meningen. En god form kan ikke holdes lengre enn noen 4-8 uker (og toppform enda kortere), så det vil være utopi å tro at du kan beholde fjorårets form inn i den neste sesongen. Formen må ned, for så å bygges sakte opp igjen før jeg kjører på men en formtopping når det nærmer seg konkurransesesong igjen. På den måten kommer jeg garantert i høyere form sammenlignet med alternativet som var å fortsette treningen så snart musklene var klare for det etter IM Hawaii. Da hadde formen formen i bestefall stagnert ut på våren og sannsynligheten for slittasjeskader hadde vært mye høyere.

Her er min planlagte formtoppingskurve. Identisk med løypeprofilen på Norseman 😀 

Så hva har jeg gjort nå som jeg har så mye tilgjengelig tid? Primært så har jeg jobbet veldig mye, vært en tur innom Haugesund og henten hunden, og forbredt leiligheten vår for salg/flytting. Dessuten har jeg mye spennende på gang med tanke på triatlon (men dessverre lite som er offisielt enda) som jeg gleder meg til å dele med mine blogglesere. Jeg kan gi en liten teaser med å si at jeg var på møte på Litteraturhuset med Dag Oliver og  treningsentusiast og leder for Litteraturhuset Aslak Sira Myhre. Stikkordet var neste års Skiftesonen Live, og jeg kan med en gang si at det blir neste års store triatlonhappening som ikke omfatter svett spandex.

Programmet for årets Skiftesonen Live. Det skal vi overgår til neste år 🙂

Jeg var også en tur innom Haugesund for å hente min treningrestitusjonskamerat Fia som har vært på ferie hos svigers. 

Fordelen med treningsfri er at jeg fikk ekstra tid og energi til overs. Jenny virket litt overrasket når hun kom hjem i  3 tiden på natten etter en bytur med kollegaer, for å komme inn til en nymalt leilighet 🙂 Festmusikken var på og jeg var nesten helt ferdig med siste strøket i det hun kom inn døra 🙂 Fargen gikk fra en utidsmessig gullaktig hvitfarge til en lun og fresh lysegrå ved navnet kalkgrå. Det er ikke så lett å se på bildet, men resultatet ble veldig bra.