Triatlonkonkurranser kan i aller høyeste grad by på stressende sitasjoner. Det er mye som kan skje både av hendelser som kan forutses og noen som er vanskelige å forutse, og det er opp til hver enkelt å takle det.

Kort tid før starten i IM 70.3 Haugesund så hadde jeg en slik sitasjon ved klargjøring av sykkelen på morgen før svømmestarten. De aller fleste tubulardekk (foruten om Continental GP4000) har en liten luftlekkasje pga bruk av lateksslange i stedet for butylslange, som de fleste ordinære slanger er laget av. Derfor faller lufttrykket typisk 1 – 1,5 bar i løpet av natten og er grunnen til at vi med tubulardekk må pumpe opp dekket om morgenen. Når jeg skulle pumpe opp dekket på morgenen så kjente jeg raskt at det var veldig mye mindre luft i fremdekket enn det burde være. Det kunne være hull i dekket, men ventilen og ventilforlengeren er også potensielle lekkasjepunkter. Etter å ha ventet en stund på å få låne en ledig pumpe så kunne jeg greit konstantere at det var hull i dekket. Lekkasjen var så stor at den hørtes. Naturligvis var ikke dette den starten på dagen jeg ønsket meg og for å øke stressnivået og irritasjonen enda et hakk så hadde presterte jeg å dra hånda inn i kassetten på bakhjulet når jeg skulle ta av pumpehodet som satt veldig godt på ventilen, slik at jeg fikk et halvdypt kutt som blødde en del.

Jeg hadde vel egentlig bare lyst til å gå og legge meg igjen og prøve på nytt en annen dag. Likevel så var det ingenting annet å gjøre enn å ta noen dype pust, bytte dekket med reservedekket, pumpe det opp, og gå å få på meg våtdrakten litt kjappere enn jeg hadde tenkt. Hvis jeg tok en objektiv analyse av situasjonen så var det eneste problemet at jeg nå ikke hadde mulighet til å selv fikse en punktering, og at jeg måtte holde litt igjen i de tekniske partiene på sykkel pga nylimt dekk. Sannsynligheten for punktering er tross alt lav, og sykkelløypa i Haugesund har veldig få tekniske partier. Kuttet i hånda var heller ikke stort nok til at det burde gi noen problemer. Det var 20 minutter til start og jeg hadde knapp men likevel mer enn god nok tid til å stå på startstreken med nær 100 % optimale forutsetninger for å prestere bra. Jeg var tross alt heldig som oppdaget lekkasjen i forkant av konkurransen i stedet for etter at jeg kom opp av svømmingen.

Her er det punkterte dekket tatt av og reservedekket tatt på og venter på opp-pumping.

Her ser du tydelig hvor dekket har punktert. Jeg ønsker ikke å tenke i de baner, men syntes det er veldig rart at jeg fikk en slik punktering over natta, mens sykkelen hang på stativet. Det kan selvsagt ha skjedd mens jeg trillet sykkelen de 200 meterne fra bilen til stativet, men virker usannsynlig.

Kuttet var ikke verre enn dette, men blødde ganske greit rett etterpå og under første del av syklingen. Irriterende men ikke noe jeg merket noe til under konkurransen.

Poenget mitt er at det er raskt å bli urasjonell og krisemaksimere i slike stressende situasjoner. Ta 3-4 dype pust (faktisk gjør det for det roer deg ned) og ta en rask analyse av situasjonen. Punktering er uheldig men samtidig langt fra usannsynlig. Det er også mange andre sitasjoner som du bør ha tenkt igjennom hvordan du skal håndtere. Hva skjer om du mister flaske med sportsdrikk? Hva gjør du om skiftesoneposen ikke henger der den skal henge? Hva gjør du om strikken på brillene dine rykker 5 min før start? Desto flere slike situasjoner du har tenkt på desto større er sannsynligheten for at du håndterer de på en god måte.

Jeg vil forresten rette en takk til de som var såpass behjelpelige i skiftesonen og hentet papir til å tørke opp blod i tillegg til han som tilbydde seg sin lekkasjeguffe (og dermed ikke hadde hatt mulighet til å fikse egen punktering). Overraskende behjelpelig!