Å sykle er noe av det aller morsomste jeg vet. Gjerne sammen med noen andre, men jeg trives også uvanlig godt i eget selskap. Derfor er jeg ikke i veien for å sykle Oslo – Horten – Moss – Oslo, en tur som var 183 km helt alene, slik jeg gjorde på fredag. Jeg har syklet Hurum Rundt tidligere og er veldig godt kjent i Follo så å sykle den ruta som jeg gjorde på fredag var ingen problem. Å sykle til Sverige derimot er noe jeg har tenkt på en stund, men aldri gjort tidligere. Det er veldig langt og jeg kjenner ikke hvordan veiene er å sykle på med tanke på trafikk. Jeg skyr trafikkerte veier som pesten og sykle ofte lange omveier for å unngå det. Akkurat det var ikke så aktuelt om jeg skulle til Sverige siden den korteste veien var lang nok som den var.

Destinasjonen ble Svinesund og ruta ble Oslo, Vinterbro – Vestby – Moss – Råde – Sarpsborg – Skjeberg – Svinesund. Å finne frem til Moss er greit og derfra så kan du bare følge veien som heter E118 hele veien frem til Svinesund via den gamle Svinesundsbrua. Lettere kunne det nesten ikke ha vært. Totalt 121 km ble det hjemmefra til jeg satt på kafeen og forsynte meg grovt i förmiddagsbuffene til 99 kr på Svinesund. Tilbake tok jeg samme rute inntil jeg syklet forbi Moss, der jeg etter Kambo tok ned til Son (stoppet ikke for et kakestykke nei) for å avslutte turen med 50 km i IM Racepace. Det var en helt utrolig følelse å ha syklet 200 km på ca. 200 watt og likevel ha trøkk og energi i beina til å gi jernet de siste 50 km hjem igjen. Når jeg stoppet utenfor døra hjemme så kunne min Garmin fortelle meg at jeg hadde syklet 250.11 km! 250 km på temposykkel med minst 240 av de kilometerne i aeroposisjon 😀 Som seg hør og bør for en triatlet så ble sykkelturen avløst av en 30 min ”all out” løpetur + nedløping. Fantastisk tungt men også utrolig digg! Turen tok 7 t og 40 min i effektiv sykkeltid så jeg riktignok syklet lengre i tid tidligere som da jeg hadde 9 t effektiv sykkeltid på Fuerteventura i fjor men da kom jeg «bare» 245 km, så 250 km ble ny distanserekord 🙂

Dette var sykkelruta jeg valgte til Svinesund. Klikk på bildet eller denne linken for å se den mer nøyaktig i Google Maps. Tilbake var den nesten lik foruten om en liten tur innom Son for å få riktig distanse på det siste segmentet. 

Kan jeg anbefale ruta? Jada, jeg kan i grunn det. Litt kjedelig og trafikkert fra Vestby til Moss og et stykke mellom Råde og Sarpsborg, men langt ifra krise. Stykket fra Vestby til Moss kan dessuten fint unngås ved å sykle via Son. Det er absolutt mulig å gjøre turen mer spennende og jeg leste et sted at å sykle via Askim og veiene derfra skulle være å foretrekke, men pga min manglende kunnskap om ruten så tok jeg ikke sjansen. På en så lang tur så er ikke f.eks. 20 km feilsykling like moro. Noe må jeg jo ha igjen til å prøve en annen gang også 🙂

Godt humør og friske bein i starten

Jeg så mørke skyer lurende over meg nesten hele turen, men fikk ikke på meg en dråpe regn 🙂

Dette må vel være en klassiker på Kambo, Rompa Bar. Noen har hvertfall vært i særdeles godt humør ved navnsetting og skiltlaging 😀

Etter å ha syklet til Moss så var det bare å følge skiltingen merket 118 hele veien til Svinesund.

Dette var den eneste syklisten jeg traff i løpet av turen (!) og det var rett før Sarpsborg. Han hørtes lokal ut og den eldre herremannens markerte brune bein, høye fart og gammelt «top-of-the-line» utstyr tydet på at han sykle mye. 

Broa i Sarpsborg – runder 3 mil igjen til Svinesund

Flott å sykle i Østfold 🙂

Godt å se første skilt til Svinesund – ikke langt igjen da.

Gamle Svinesundbroa 🙂

Å vips så var jeg i Sverige 🙂

Etter rett over 4 timer effektiv tid på sykkelsetet så var jeg ikke spesielt kresen på maten. En porsjon pytt-i-panne fra buffeten (fra den ene kafèen som er der) smakte fortreffelig 🙂 Om du er glad i mat og glad i å spise mye, som meg, så anbefales det å spise relativt lite kjøtt og fett og holde litt igjen på mengden. Det er fort gjort å overspise og bli i overkant tung i magen på hjemveien.

Et «lite» stykke tilbake til Oslo 🙂

Etter mange timer så er det vanskelig å unngå noen tyngre stunder der tunga blir lang. Tyngst var det faktisk mellom Sarposborg og Svinesund på vei ned siden jeg da hadde syklet en stund, var på ukjente veier (som føles lengre ut å sykle på) og enda ikke var kommet halvveis. Turen tilbake føltes betydelig kortere ut, til tross for at den var nesten 10 km lengre.

En festlig observasjon var at sør for Moss økte tettheten med gamle amerikanske biler betraktelig 🙂

Generelt var jeg storfornøyd med veier, vær, sykkel og egen form. Rett og slett en god dag på min Specialized Shiv. Spesielt at jeg syklet de siste 50 km med over 250 watt i snitt, noe som er det jeg satser på å holde på IM Hawaii (noe lavere på Norseman pga tøff løypeprofil). Jeg har aldri vært den triatleten med høyest VO2-maks eller mest trøkk i beina på korte distanser, men arbeidsøkonomien og evnen til å forbruke fett som energi må være god.