Jeg digger kroppen min!

Ut ifra blogger og sosiale medier så kan det virke som det er mange som digger kroppen sin med en kontinuering deling av solbrune fettfri kropper, svulmende muskler og en sprettende rumper. Gjerne i kombinasjon med hvor mye de har trent og hvor lite de har spist.

Jeg digger også kroppen min. Ikke fordi jeg er så solbrun, fettfri, har markerte magemuskler eller ”sykt bra biceps”, som får damene til å dåne, og gutta til å bli misunnelige der jeg går i baris på stranda, og mine følgere på Instagram til å gå bananas med ”likes” og kommentarer på hvor bra jeg ser ut.

Litt forfengelig kan jeg riktignok være men det begrenser seg til ca. et par timer annenhver uke når Jenny og jeg skal ut å spise eller dra et sted der det ikke passer seg å komme småsvett i sykkelbekledning. Uten om det så er det småsvett i treningstøy som er standarden. Jeg gir nærmest F i hvordan jeg ser ut og hvertfall fullstendig F hvordan andre syntes jeg ser ut. Likevel så digger jeg kroppen min. Jeg digger følelsen av å løpe uanstrengt og bare la tankene flyte. Jeg digger følelsen av mestring når jeg kjenner at svømmeteknikken sitter. Jeg digger progresjonen jeg får på Yogatimer, noe jeg for øvrig er utrolig dårlig i. Jeg digger hva kroppen min er i stand til når jeg virkelig setter den på prøve. Jeg digger at jeg har mentalt overskudd til å holde hodet kaldt under ekstremt press. Jeg digger å ha en sterk, sunn og funksjonell kropp full av energi. Jeg digger følelsen etter en 5 timer lang sykkeltur der jeg står nytrent, dekket med salt svette og i ingenting annet enn en sykkelbib og tømmer kjøleskapet for alt som er godt. Heldigvis liker Jenny meg også best sånn, nytrent i sykkelbib, der jeg har et smil fra øre til øre som er rotfestet innerst i sjelen.

Norseman opp Zombie hillHer er jeg tynn og bleik og ser ikke spesielt bra ut, men dette er en av grunnene til at jeg digger kroppen min. Hva den er i stand til å gjøre på vei opp Zombiehill 😀

Perfekt er jeg på ingen måte, og jeg vet at det er mye jeg kunne vært bedre på. Likevel er jeg tilfreds med meg selv, og har innsett at det er ikke mulig å mestre alt. Ingen er supermennesker, selv om vi ofte kan få inntrykk av at mange er det.

Skjønnhetsidealer, kroppsidealer og idealer generelt har vi hatt siden tidens morgen, og felles for de alle er at de er uoppnåelige for de fleste. Slik vil det alltid være, og noe det er umulig å få fjernet. Det vi derimot kan gjøre noe med er å justere hvilke idealer vi ønsker å ha, og i hvor stor grad vi lar oss påvirke av våre idealer. F.eks. så syntes jeg Alexander Gamme er kul, men det betyr ikke at jeg ønsker å gå i hans fot(ski)spor ved å gå på ski til Sydpolen alene. Men det inspirerer meg gjerne til å være mer ute i naturen og kanskje dra på en telttur eller DNT-hytte (også Expedition Amundsen er satt på min to-do-list etter inspirasjon av Lars Christian Vold, et av mine andre idoler). På samme måte så er mulig å like en flott kropp, uten å tenke at det må jeg også ha.

Eksponeringen av idealer har vi alltid hatt, men det har eksplodert de siste årene i takt med den teknologiske utviklingen. De unge i dag får utrolig mange flere ”inputs” på hvordan de burde være sammenlignet med bare for bare 5 og 10 år siden. Også denne utviklingen er vanskelig å stoppe og eksponeringen kommer lite trolig til å bli mindre. Det virker utrolig tøft å være ungdom i dag med et utrolig press på å prestere på skolen, idrettsarenaen, på den sosiale delen og ikke minst på kropp og utseende. I stedet for å ta den harde kampen om å redusere eksponeringen så kan vi heller ta kampen om å redusere påvirkningen av eksponeringen. Å jobbe med å få en så god grunnleggende selvfølelse og selvbildet at vi i mindre grad lar oss påvirke av reklame, ihjelretusjerte fotomodeller og andre umulige idealer. Hensikten med eksponeringen er kun at du skal føle deg dårlig slik at du kjøper mer for å få en kortvarig følelse av å være god nok. Personer med lavt selvbilde forbruker nemlig mer enn personer med høyt selvbilde og det er ikke spesielt gunstig for handelsstanden om alle går rundt å er tilfredse med seg selv og det de allerede har.

Hvordan å få en grunnleggende god selvfølelse har jeg ikke fasiten på, men for meg handler det mye om utfordring, mestring og fokus på de genuint gode opplevelsene. Å distansere seg fra det materialistiske jaget og ikke bry seg om andres forventinger til deg er også viktig. Så finn din utfordring, gi ditt beste forsøk på å få det til, og gi deg et stort klapp på skuldra når du mestrer. Kroppen er fantastisk, og den har ufattelige ressurser selv om det ikke alltid kan virke slik ved første øyekast eller første løpssteg (for ikke å snakke om første svømmetak!). Jeg digger kroppen min og syntes du bør gjøre det samme!

Triallan - Osprey Rev 6 - Allan Hovda-6Robberg Reserve i Sør-Afrika en en av de aller mest spektakulære stedene jeg har vært på og å løpe rundt gir deg en uforglemmelig naturopplevelse. Det forutsetter at du har en kropp som er i stand til å få det til og det er mye viktigere enn mange likes på Instagram.

Published by

triallan

Jeg er en 30 år gammel triatlonentusiast som prøver å bli så rask som mulig til å svømme, sykle og løpe. Treningen, konkurransene og utstyrsmanien blir godt dokumentert på bloggen min.

One thought on “Jeg digger kroppen min!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s