Årets store norske triatlonfest er over, og for en fest det ble. Det forundrer meg at det faktisk kan bli bedre og morsommere for hvert år 🙂 Min dag kan oppsummeres slik:

I forkant av konkurransen var jeg om mulig litt for avslappet og følte meg bra etter en god natts søvn (Takk til Jenny som tok mitt skift natten før). Perfekt værforhold før start gjorde det riktig så behagelig å fikse sykkel, sjekke poser og ta på seg våtdrakt før start og jeg gledet meg i grunn bare til å komme i gang.

Avslappet før start – Om du lurer på hvorfor jeg har en sort badehete når alle andre har blå er det fordi jeg kjører en badehete under den blå badeheten med svømmebrillene i mellom. Det er litt varmere og gjør at ingen kan dra av deg brillene i kampens hete. Foto: Ivar Fjeldheim

Svømming

For noen netter siden hadde jeg mareritt om at jeg svømte på 35 minutter og kom opp helt alene og måtte sykle alene hele sykkeletappen. Det var vel ikke så langt ifra fasiten heller med en katastrofal start der jeg på et eller annet vis klarte å dra med meg «start-linjen» som jeg måtte stoppe opp for å dra av, og på den måten effektivt sette meg selv 10 meter bak den gruppen jeg burde ha hengt på, og uten å være i stand til å hente de inn igjen. Ble derfor liggende bak Truls Wagener (beklager kilingen!) helt til først sving der valgte å svømme forbi og svømte resten alene. Opp på 29:56 og i en særdeles dårlig posisjon til å få en god gruppe å sykle med. Selvsagt ikke bra, men både velfortjent etter en klønete start og  som jeg kunne forvente etter å bare ha startet svømmetrening skikkelig igjen for noen uker siden.

Opp av vannet og ikke superhappy med egen innsats på akkurat det.

Syklingen

Å ligge på 10-metern (12 meter fra forhjul til forhjul) er mye lettere enn å sykle alene. Derfor fristet det veldig å komme opp til Per Morten Ellingsen som lå ca. 30 sek foran meg på syklingen, men det høres mye lettere ut enn det var, fordi han kjørte hardt og selv om jeg også lå like under 300 watt så klarte jeg ikke å ta innpå. Tenkte flere ganger at nå må du pokker meg ta deg sammen Allan og gi jernet i 4-5 minutter for å ta han igjen, men samtidig så var det muligens ikke så lurte å ligge så lenge over terskel for å få det til, og dessuten kjentes det ikke ut som jeg hadde skikkelig trøkk i beina. Derfor tok det over 25 kilomterer før jeg tok han igjen, og etter å ha roet litt ned, fått i meg ernæring så forsto jeg at jeg måtte i front for å dra opp tempoet om jeg skulle ha noe i NM å gjøre siden de aller fleste av konkurrentene mine var foran. Der ble jeg mer eller mindre liggende frem til rett før vi svingte ned til Haugesund ved rundt 68 km. Da kom Dag fra Team Kjekkas forbi i en rasende fart og det var min reddende fartsengel da jeg klarte å holde meg på 10-metern mens de andre falt av. Med en sykkeltid på 2:13:23 så syklet Dag faktisk nesten 2 minutter raskere enn Richie Nicholls som vant, og hans tempo passet meg perfekt! Inn på sykkel på 2:19:09 og med en snittwatt på 269 og 276 NP og 158 i puls. Som i Sør-Afrika så klarte jeg igjen å tryne når jeg skulle av sykkelen, men da kunne jeg skylde på at jeg ikke hadde forbrems. Hvordan jeg fikke det til nå vet jeg ikke, men jeg var glad det var kunstgress og ikke asfalt jeg landet på 🙂

I farta på Vikse, ved rundt 55 kilometer – Foto: Ole Petter Studsvik

Foto: Ingeborg Hovda Rafdal

Foto: Ingeborg Hovda Rafdal

Løp

I skiftesonen så jeg akkurat at Kjell-Richard Botten løp ut før meg og kunne høre speakeren ropte at Lars Petter Stormo og Lars Christian Vold var på vei ut før det igjen. At jeg var så nærme den norske tetten var en veldig positiv overraskelse da jeg var sikker på at løpet var kjørt etter så svak svømming. Første kilometer gikk på 3:28 og jeg var godt i rute til å matche fjorårets supre løpetid på 1:15:41. Kjell-Ricard ble passert og kan kunne informere at det kun var Lars Petter og Lars Christian som var foran (Gudmund var jo laaangt foran så det var ingenting å fokusere på) og at forspranget var kort. Langt frem i gatene kunne jeg også se de, og da tenkte jeg at dette skal jeg vinne! Sølvet altså. Lars Christian tok jeg igjen etter rundt 4-5 kilometer mens Lars Petter var en hardere nøtt å knekke. Jeg lå stadig 30 sek bak, og selv etter å ha passert 10 kilometersmerket på ganske nøyaktig 35 minutter, som var 30 sekunder raskere enn året før, så virket det ikke som jeg klarte å ta innpå han. Ved rundt 14 kilometer innså jeg at slaget var tapt og med «ingen» å kunne ta igjen og «ingen» som kunne ta igjen meg så var det vanskelig å motivere seg til å gå i kjelleren det siste stykket. At Mikal Iden var foran meg, og at jeg faktisk fysisk hadde vært i stand til å løpe inn Lars Petter betydde ingenting så lenge jeg ikke trodde på det selv og var mentalt i stand til å gjør det som måtte gjøres for å få det til. Derfor tapte jeg heller nesten 1 minutt de siste 5-6 kilometerne og avsluttet strålende fornøyd med 3. plass i NM og 10.plass av de profesjonelle. Løpetiden ble 1:17:00 og totalttiden 04:10:00, og det er jo objektivt sett veldig bra, spesielt med alle de halvdårlige unnskyldningen jeg har i bagasjen 😉 Norseman er om rett under 4 uker og jeg gleder meg skikkelig til å revansjere tapet for Lars Petter 😀

Ut av T2 med gode løpebein og sterk motivasjon. Foto: Thea Hovda

Siste gang opp fra kaien på vei sørover og kjøret begynner å merkes. Morten Falch Strate løp forbi meg på sin første runde i en superfart og vi holdt følge et lite stykke før jeg gav en siste innsats for å ta igjen Lars Petter.

Happyhappyhappy

Ironman 70.3 Haugesund klarte igjen å by opp på årets triatlonfest! Fy F*** så moro det er! Arrangementet er gjennomproft og med et fantastisk publikum og utrolig flott deltakere i kombinasjon med sol-garanti mot slutten så kan det ikke bli bedre. Jeg fikk så mange heiarop fra både tilskuere og deltakere at det var helt rørende, og jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke alltid var helt i stand til å svare på tilropene for det var helt sjukt! Tone, Ivar og resten av de 650 frivillige byr opp til fest og hele Haugesund (og ikke minst Sveio) stiller seg bak. Det er det som er triatlon.

Tusen takk også til mine supre sponsore! Våtdrakt, sykkel og pulsklokke/wattmåler fungerte perfekt 😀