Forventingene til mine egne prestasjoner var litt blandet. På den ene siden så var jeg kun med for moro skyld og har ingen ambisjoner om å gjøre det spesielt bra i en halvdistanse siden det er fulldistanse jeg trener for og i utgangspunktet er god til. Jeg verken svømmer eller sykler raskere på en halv i forhold til en fulldistanse. På den andre siden så var konkurransen en målestokk for formen og hvordan treningen har påvirket meg i vinter. I tillegg så hadde jeg en veldig god ca. halvdistanseøkt på Fuerteventura og gode løpebein (Ref Sentrumsløpet) så jeg hadde fått litt forhåpning på at jeg kunne gjøre en god konkurranse. Tidsmålet var satt til 35 min svøm, 2 t og 35 min sykkel, 1 t og 30 min løp og 6 min til sammen på T1&2. Totalt 4 t og 46 min.

Dagen begynte kl. 06:00 og etter en grei frokost bestående av frokostblanding og melk var det bare å komme seg til startområdet. En kjapp tur innom skiftesonen for å pumpe opp dekkene og sette på en vannflaske var nødvendig (i tillegg til å sikle på den mest vanvittige samlingen feite TT-sykler jeg har sett!). Starten min gikk 08:20 som var 20 min etter proffene og 10 min etter jentene. 20 min før start måtte vi inn i et innslusingssystem for å dele opp aldersgruppene og sørge for korrekt start og starttidspunkt. Greit system i grunn, men siden vi måtte stå i ro i 20 min så hadde oppvarmingen lite effekt tenkte jeg, og droppet svømmingen i forkant. Det var selvsagt ikke noe sjakktrekk da jeg ble veldig stiv i begynnelsen og brukte lang tid på å komme i gang.

Startskuddet gikk og da var det bare å løpe ut i vannet. Det var første gang jeg har vært med på ”tørr” start og jeg hadde plassert meg langt fremme i håp om å komme bak noen gode svømmere jeg kunne henge på. Det skjedde ikke. Starten ble kaotisk og selv om jeg hadde roen så hjelper det lite når mange andre svømte i vill panikk. Jeg ble slått, sparket, avskjært og oversvømt. Heldigvis gav deg seg etter noen hundre meter. Da begynte brillene å dugge kraftig og jeg slet med sikten. Etter ca. 700 meter ble det for mye. Jeg hadde ingen mulighet til å se neste bøye og måtte stoppe og skylle brillene. Det hjalp mye og jeg angret på at jeg ikke hadde gjort det tidligere. Enda mer angret jeg på at jeg ikke hadde med meg en vannflaske for å skylle brillene rett før start. Resten av svømmingen gikk helt greit og jeg svømte rett og fint. Den manglende svømmingen den siste tiden har gjort sitt for vannfølelsen og armstyrken så veldig bra ble det ikke. Etter 32 min og 24 sek hadde jeg kommet opp av vannet og løpt den lange strekningen til tidsregistreringen. Det tyder på at svømmeetappen var 1900 korte meter fordi jeg ville aldri klart å svømme 1900 m på den tiden med såpass laber svømming.

I den 500 meter lange(!) skiftesonen var det bare å hente posen med tingene, ta av våtdrakten og på med hjelm, briller og nummerbeltet. Så var det bare å løpe til sykkelen og videre med sykkelen til utgangen. Skoene var festet til sykkelen så det var bare å hoppe på når den svært lange skiftesonen var unnagjort. 2 min og 45 sek var bra med tanke på lengden på skiftesonene og plassering av sykkel/utstyr.

Ut på syklingen var det bare å gi gass. Planen var å kjøre hardt for å ta igjen så mange damer som mulig før toppen av Lluc (som jeg så for meg ville bremse nedover). Det funket og jeg syklet forbi mange både damer og menn. Sykkeletappens totale 850 høydemeter tas hovedsakelig i ett jafs i en 7,7 km bakke på over 400 høydemeter i tillegg til to kortere bakker rett etterpå. Etter 22 km begynte bakken og da forsvant raskt lysten på å gi alt mot toppen. Det ble heller kontrollert hardt med snittwatt på 267 W og puls på 164 BPM som var rett over gjennomsnittet for hele etappen. Selv om stigningen var flott så var det godt å komme på toppen og begynne på den morsomme nedkjøringen som var en blanding mellom raske partier og hårnålssvinger. I motsetning til når jeg syklet der med Erik Guldhav noen dager før, da det var mange syklister og mye motgående trafikk, var veien nå stengt for annen trafikk og det var kun noen få triathleter å dele veien med. Det var vanvittig deilig å fly nedover fjellsiden og du får følelsen av å være en jagerflypilot 🙂 Etter nedkjøringen så var resten av løypa et 43 km langt flatt parti med total høydereduksjon på rundt 150 meter. Det var bare å holde trøkket oppe for bak visste jeg at Kim Steinmo Olsen var ivrig på å ta meg igjen. Bjørn Skollerud som begynte 10 min bak meg (men svømte 7 min raskere!) hadde også mulighet til å sykle forbi meg. Det kunne jeg ikke la skje uten kamp. Når min Garmin 705 hadde talt til 87 km kom plutselig T2, noe jeg ikke var helt forbredt på siden løypa skulle være 90 km. Normalt tar jeg skoene av meg rett før skiftesonen, men nå ble det en halvløsning der jeg klønte litt før jeg kunne løpe inn i skiftesonen uten sykkelsko. 2:33:24 ble sykkeltiden og halvannet minutt bedre enn estimert 🙂 Jeg fikk også spist 2 energibarer, 4 gels og 3 salttabletter som planlagt. Snittwatten ble 236 W med 162 BPM. Alle data ligger på Garmin Connect

I T2 var det bare å få satt sykkelen på plass, hente posen på løpestasj, ta av hjelmen og på med sokker, joggesko og brem. I hånden tok jeg med meg 2 stk. gels av typen High5 Isogels.

Jeg var spent på hvor gode bein jeg ville ha ut på løpingen. Med gode bein var jeg sikker på at 1 t og 30 min var innen rekkevidde. Derfor var det deilig å kjenne at beina var kanongode. Lette og sterke som etter en god oppvarming. Løypen var 4 runder på 5,1 km hver pluss en strekning på 0,7 km til slutt. Første runde gikk på 20:20 og flott 15 km/t fart. På neste runde fikk jeg selskap av Tom Remman som da var på sin første runde (han begynte 40 min etter meg). Etter rundt 1,5 km med Tom måtte jeg slippe som var litt synd siden han kun var marginalt raskere og ville vært perfekt som fartsholder. Andre runde gikk på 20:50 og fortsatt med god fart og gode bein. Ut på tredje runde begynte farten å gå nedover og beina ble tyngre. For første gang i konkurransen begynte jeg å merke varmen. Tiden på runden ble 21:58 så farten gikk nedover, men ikke drastisk. På siste runde var det en liten kamp for å opprettholde farten og jeg siktet regnet på at en totaltid på under 4:40 kunne gå. Når det nærmet seg mål så hadde jeg ingen foran meg eller bak meg så valgte jeg å ikke gå i ”kjelleren” som jeg pleier, men heller nyte atmosfæren og heiaropene fra publikum. Ett lite drag ble det på slutten og jeg løp inn til tiden 1:29:02 og en totalttid på 4:40:03. Mer en godkjent og utrolig gøy. Det holdt til 11 plass av de 143 fullførende i min klasse og 88 plass av de over 1600 som startet. Av nordmennene hadde jeg kun Tom Remman, Øyvind Lillehagen og Erik Guldhav foran meg. Jeg var i underkant av 16 min bak en eventuell VM-plass i Las Vegas. Det er mye det, men langt fra umulig i fremtiden. Jeg føler fortsatt at jeg har stort forbedringspotensial på denne distansen på alle disiplinene men spesielt svømming og sykling.

Alt i alt gjorde jeg en bra konkurranse og presterte opp mot mitt potensial. Arrangørene bak Ironman Mallorca 70.3 gjorde en svært god jobb og både svøm- og sykkelløpya var flotte. Den kompakte løpeløypa skapte en tett og fin atmosfære i tillegg til at det var gøy å høre oppmuntringene fra en entusiastisk Jenny såpass ofte. For min del ble hele dagen en fest og jeg storkoste meg fra begynnelsen til slutt. Konkurransen anbefales på det varmeste!

Selve plassen Alcudia fikk litt kritikk av meg tidligere, men etter å ha blitt bedre kjent har jeg fått et annet inntrykk av plassen. Ja, det er fullt av solbrente briter og butikker/restauranter i klassisk kjip ”sydenkvalitet” men du skal ikke se så nøye etter før du ser noe annet og bedre. Selve byen (med Port d’Alcudia) er helt grei og kvaliteten på maten på restaurantene var som regel bra. Stranden er fantastisk flott og en joggetur langs den avslørte noen utrolig fine hus med en unik beliggenhet. Hvis du skal sykle deg en tur eller to, som du selvsagt skal, er Alcudia et godt utgangspunkt. Leie av bil er rimelig og du kommer deg kjapt til Palma eller de vakre småbyene Fornalux, Deia og Valldemossa. Vi oppfattet også personalet på hotellet vårt Sunfamily Waikiki, som svært hjelpsomme og hyggelige. Jeg vil likevel anbefale å finne ett hotell nærmere startområdet og sentrum (havnen) selv om vi bare hadde rundt 800 meter til skiftesonen og ikke egentlig kan klage. Alcudia var som skapt for barnefamilier og konkurransen er derfor perfekt for en triathlonfamilie som vil kombinere konkurranse og familieferie. Kanskje sees vi der til nesten år??