Mental styrke og strategi er det aspektet med triathlon  som det blir lagt minst fokus på. Fysisk trening og utstyr får all oppmerksomhet. Hvor mange av dere  har den mentale planen klar når dere starter på en ironmandistanse eller halv ironmandistanse? Jeg mener at du sparer mye mer tid på å være mentalt forbredt enn en ny TT-sykkel til 45 tusen. Hva er det som holder deg løpende når hver eneste fiber i kroppen stritter imot?  Hvis du ikke kommer på noe lurt i farta så stopper du gjerne å løpe og begynner å gå i stedet. Psyken er for svak og de negative tankene klarer å overbevise deg  om at du ikke klarer å løpe videre.

For noen har den mentale styrken avgjort om de har blitt verdensmestere eller verdens nest beste. I Hawaii 2010 løp Chris (Macca) Maccormack og Andreas Raelert side om side helt til 1 mile igjen. Da løp Andreas innom den siste drikkestasjonen mens Macca bet tenna sammen og gav alt de siste 1604 meterne. I mål skilte det 1 min  og 40 sek! Andreas klarte å overbevise seg selv at han måtte ha noe drikke for i det hele tatt å komme til mål. Selvsagt var det bare tull og hans unnskylding for å gi etter for kroppens ekstreme press om å roe ned. Han var rett og slett ikke like mentalt sterk nok som Macca.

For oss ”vanlige” er ikke det mentale avgjørende for om vi blir best i verden eller ei, men det kan være avgjørende for om du klarer målet ditt på å komme under 12 t eller bruker 10 min mer. Er du uheldig så kommer du ikke i mål i det hele tatt og blir stående med en  DNF (Did Not Finish).

Mental styrke  og strategi kommer ikke av seg selv. Den må trenes på og planlegges. Når du har kommet til 20 km på løpingen er det litt sent å begynne den prosessen. Jeg trener min mentale styrke og strategi på nesten hver eneste trening.

Nedenfor er mine tips for å holde deg  svømmende, syklende eller løpende når kroppen forsøker å sette håndbrekken på.

1. Sett mål og delmål. For meg er det ekstremt viktig med en målsetning i form av tid og her er det ytterst viktig å være presis. Tidsmålet skal være realistisk, men helt på grensen til  det du kan klare. Hvis du setter ett tidsmål som er romslig i forhold til din kapasitet er det stor sannsynlighet for at du slipper deg litt tilbake og løper saktere enn du har klarer. Enda verre er det å sette seg mål du ikke kan klare siden det fører til stress, følelsen av utilstrekkelighet og påfølgende demotivasjon.  Sett også egne tidsmål for svøm, sykkel, løp og skiftesonene. Det hjelper deg å holde fokus og trøkket oppe. Selv om jeg har et overordnet tidsmål så er det sjelden det er det jeg tenker på under selve konkurransen. Hvis du har kommet 1 km på løpingen og tenker: ”Jaja, bare 41,2 km igjen” kan oppgaven virke håpløs. Jeg setter meg små delmål eller mikromål. På svømming er det gjerne neste bøye som er fokus, mens på sykkel og løp er det kanskje neste drikkestasjon, bakketopp, rundepassering o.l.
2. Del dine mål. Hvis du er svært nervøs før løpet så ville jeg sett bort fra dette punktet siden det kan påføre ekstra stress og prestasjonsangst. Hvis du har kontroll på nervene så kan det være fornuftig å dele dine mål med ”hele verden”. Si det til venner og kollegaer, skriv det på facebook og legg det ut på forum eller bloggen din. Da har du ingen retrettmulighet og kan ikke øke tidsmålene underveis etter hvert som ubehaget øker. Fordelen er at du får en ekstra motivasjon til å nå målene og slik kan presse deg hardere. Ulempen er at du fort gjort kan få noen kommentarer, spesielt hvis du bruker mer tid en planlagt. Kollegaene mine har vært ganske flinke å minne meg på at jeg brukte 18 sekunder MER en de 14 timene jeg siktet på under Norseman 09.
3. Ha med supportere.  Å ha noen til å heie på deg er veldig moro og motiverende. Under Norseman kom 12 stk. fra Hovda-klanen for å heie på meg og de hadde lagd en diger plakat som det stor Heia Allan på. Det er ikke alltid like lett å ha med seg en gjeng med supportere over alt i verden så ofte blir det bare et par stk, men det er til stor hjelp. Det kan være lurte å ”låne” supportere fra andre utøvere du blir kjent med i forkant tillegg til å bruke tilfeldig publikum. De heier mer en gjerne på akkurat deg, men da må de vite navnet ditt. Hvis du printer navnet ditt på shorts eller topp så hjelper det. Det er mye mer stas å høre GO BJARNE! (hvis du heter Bjarne) enn bare GO!
4. Finn en mantra eller ordtak. Velg noe som motiverer deg når alt butter i mot og gjenta det til seg selv om igjen og om igjen. Det kan være et dikt, ordtak eller bare et ord. Skriv det gjerne i hånda eller på en lapp du klistrer på f.eks. styrestemmen. Triathlondronninga Chrissie Wellington har, ikke overraskende, Smile som ”sitt” ord. Selv bruker jeg, i god fødende-kvinne-stil, ordet Push eller lett og sterk. Mer om å finne din mantra står her. 
5. Hør på god musikk. Av sikkerhetsmessige årsaker er det som regel ikke lov å ha musikk på øre under en triathlon. Det gjør ingenting fordi vi kan være vår egen jukebox. Finn noen sanger eller deler av sanger som får blodpumpen til å slå ekstra og syng/nynn eller spill de av for deg selv. Om du velger Eye of the Tiger eller Thunderstruck med er sterkt individuelt, men jeg tipper de fleste har noen sanger på lur som motiverer litt ekstra.
6. Konkurrer for en god sak. Ingenting er som å sette ting i perspektiv når du har reist halv verden rundt for å syntes veldig synd på deg selv for at akkurat DU må løpe 42,2 km etter 180 km sykling og 3,8 km svømming. Lance Armstrong er kongen akkurat dette og jeg tror han henter mye motivasjon i sin egen og andre personers kamp mot kreft. Velg en sak som engasjerer deg og konkurrer for den. Har du god selvtillitt gjør du som Simon Pegg i filmen Run Fatboy Run og løper for ereksjonal dusfunksjoneli. I England er ”race for a charity” svært vanlig, men det er sjelden jeg ser det i Norge. 
7. Konkurrer mot noen andre enn deg selv. En fulldistanse triathlon er som regel en konkurranse mot deg selv og dine begrensninger. Allikevel er det ingenting i veien for å finne noen andre å konkurrere mot i tillegg. Det kan være venner eller kjente, men også ukjente du treffer i løypa. Når jeg konkurrer i utlandet liker jeg å konkurrere mot andre nordmenn og andre jeg sykler og løper jevnt med. Når det begynner å nærme seg slutten så lar jeg i utgangspunktet ingen løpe fra meg og hvis noen løper forbi så henger jeg meg på hvis jeg har mulighet til det. I tillegg så ”jakter” jeg på de foran meg og prøver hele tiden å ta igjen personen(e) jeg har innenfor rekkevidde. Når det gjenstår ca. 500 meter er det bare å gi absolutt alt og strekke hendene triumferende i været når du paserér målstreken. Fin måte å strekke smertegrensen og den mentale sperren du har for å presse deg selv.
8. Vær forbredt på motgang. En Ironman går sjelden 100 % som planlagt siden det er så mange faktorer som spiller inn og så mye som kan gå galt. Du kan miste svømmebrillene under svømmingen, punktere på sykkelen eller få krampe i leggen under løpingen. Det gjør ingenting fordi du er forbredt på det som kan skje og holder hodet kaldt, uansett. I videoen nedenfor viser Normann Stadler hva du IKKE skal gjøre. Ja, to punkteringer er veldig veldig kjedelig og jeg syntes synd på Normann, men er du heldig er du på veien igjen etter få minutter og det er ikke verdens ende selv om det føles slik der og da.
9. Vær glad og fornøyd. Det er det siste rådet jeg har og nok det aller viktigste. Du er heldig som har mulighet til å bruke så mye tid og energi på den fantastisk sporten triathlon. Mest sannsynlig har du dratt langt for å konkurrere og brukt mye penger på det. Nå er tiden for å nyte det og nyte resultatet av treningen og innsatsen du har lagt ned. Det er ikke tiden for å være sutrete og missfornøyd. Det er virkelig demotiverende og gir store negative utslag på farten og opplevelsen av konkurransen. Å være glad og svømme/sykle/løpe med et smil er mye bedre! 🙂 Dessuten går det raskere.