Oslo maraton var årets siste konkurranse, og for en fin konkurranse det ble. I forkant var mine egne forventninger lave. Jeg har bare hatt to treningsøkter etter København der beina har føltes virkelig gode og forbredelsene de siste kritiske dagene har ikke vært optimale. Evnen og viljen til å gi meg selv de beste forutsetningen før konkurransen har rett og slett ikke vært tilstede. Søvnkvalitet og kosthold har ikke vært som det burde.

Likevel føltes kroppen ganske god når jeg sto på startstrekken. Tempoet i begynnelsen var høyt og jeg traff raskt på «triathlongruppen» bestående av Gerhard Sletten, Arild Tveiten og Line Foss. Gerhard så i superslag ut og stakk tidlig. Vi andre ble liggende i 3:55 – 4:00 min/km tempo og løp uanstrengt i god stil. Arild satt et litt høyere tempo og siden jeg på forhånd hadde bestemt meg for starte relativt rolig lot jeg også han gå. Etter 8 km med «rolig» jogging var det nok og jeg satt opp tempoet. 10 km ble passert på rett under 40 min og tempoet var fortsatt bra. Jeg løp meg opp til Arild og løp lenge med han før jeg valgte å dra ifra. 21,1 km ble passert på 1:23 og jeg følte meg bra. Sub 4 min/km ble holdt helt til 32 km, men da gikk farten gradvis nedover til 37 km merket og jeg lå på 4:20 min/km. Jeg hadde også bestemt meg på forhånd at jeg skulle nyte løpet og ikke gå i kjellern denne dagen. Det slapp jeg heldigvis og kunne cruise inn til 2:49:44 etter en 300 m lang spurt. Selvsagt ble det tungt på slutten og jeg kunne ikke klart det mer enn 1 eller 2 min raskere om jeg hadde gitt absolutt alt, men det utgjør utrolig stor forskjell for opplevelsen av konkurransen og formen i etterkant at du gir 99 % og ikke 100 %. Det gikk over forventning og jeg er superhappy 😀 Nå kan jeg en 3 ukers sesongpause med en god følelse.

Ved rundt 30 km og fortsatt i fin form

Noen er litt mer fornøyd med å komme i mål enn andre. Jeg er en av de og strålende fornøyd med min 2:49:44 😀

Jeg vil gratulere Gerhard Sletten med tiden 2:46:43. Jeg var sjanseløs! Alle dere andre som også fullførte fortjener de største gratulasjoner. Kanongodt jobbet! Og til dere medtriathleter som kommer bort å hilser på meg etter løpet kan jeg si at det er veldig hyggelig og at det settes stor pris på. Jeg håper dere også tar dere en velfortjent sesongpause før dere begynner treningen frem mot 2012.

Gerhard kom inn på supre 2:46:43. Grattis 🙂

Min far, Jan, var også med og var vel den eneste som løp med hund. Dessverre så valgte han å bryte ved rundt 30 km etter store problemer med ernæringen. Han har flere utfordringer med trening som ekstrem stor arbeidsbelastning og høyt aktivitetsnivå som gir lite rom for trening og null rom for hvile. Han største problem er nok at han har vært veldig god til å løpe, med 2:32 som pers på New York Marathon. Det var på 80-tallet og selv etter 20 år med treningsmessig forfall sitter det langt inne å sette seg et «hobbymosjonistpreget», men realistisk mål. Han kan nok igjen klare å løpe en maraton han er fornøyd, men da må han jobbe mer systematisk med treningen, konkurranseernæringen og redusere arbeidsbelastningen. I tillegg må han ta hensyn til at han er 50 år og ikke 25 år lenger. Det blir spennende å se hvordan det går til neste år.

Milli hadde sitt eget startnummer og var fornøyd med løpeturen selv om hun syntes det gikk så sakte på slutten at hun begynte å finne pinner langs løypa å leke seg med. Da valgte pappa å kaste inn håndkle.