Tidlig på torsdag så dro Jenny og jeg til Trysil i en stappfull Suzuki Alto. Det ble fire dager med bortoverski, nedoverski og afterski 🙂 Av og til er det utrolig deilig å komme seg ut av Oslo og ut i vakker norsk natur. Joda, Nord/Østmarka er fin den, men sammenlignet med f.eks. Trysilfjellet og Hardangervidda blekner ”marka”.

En annen fordel med å dra vekk er å få flyttet fokuset vekk fra alt du skulle/burde/må ha gjort til å fokusere på bare sitte i ullstilongsen og spise appelsin.  Å koble ut og bare nyte livet er viktig nå til dags i disse ”tidsklemma-tider” (selv om vi ikke har barn kan jeg tenke meg at kombinasjonen triatlet og småbarnsforelder er selve definisjonen på tidsklemma). Stress er stress, uansett om vi snakker om fysisk eller mentalt stress så vil det påvirke deg og din restitusjon. Så hvis du har 100 ting på din ”got to do list” så må du enten begynne på toppen og ta en ting av gangen eller la være å tenke på det. Å stresse hjelper hvertfall ikke. Selv om jeg på den første skituren på torsdagen klarte å miste hyttas eneste nøkkel (!) så var det viktig å se på mulighetene i stedet for å fokusere på at jeg burde ha lukket jakkelomma skikkelig 😉 Heldigvis var verandadøra ulåst så vi slapp å ta inn på hotell i svett skibekledning.

Fine skiforhold 🙂

Når intensiteten ikke er så høy er jeg avhengig av varm bekledning for å ikke fryse ræva av meg, selv i bare 7 – 8 minus.

Jenny derimot tok av seg hanskene når jeg var kald på hendene med polvotter.

Oslo triathlonbuffen er alltid god å ha i minusgrader og var spesielt god rundt Skurufjellet der det blåst godt.

Det er noe veldig amerikansk med en 200 meter langt rullebånd midt i den siste kneika til hyttene. Fra en sofasitters perspektiv kan jeg forstå at det kan være greit å ha, men personlig så liker jeg det ikke ett sekund og det blir helt feil i min pietistiske (og gammaldagse??) tankegang.  Jeg så til og med skiløpere som tok rullebåndet opp (!?) Skjerpings!!

Skigåerne har opplagt noe å lære av oss triatleter og det er å aldri undervurder aerodynamikken 😉 Tenk på tidsbesparelsen over 5 mil!

Jeg får en liten følelse av dobbelmoral når jeg leser «Racing weight – How to get lean for peak performance» samtidig som jeg spiser sjokoladefondant og tar en Tuborg, men det er lenge til konkurransesesong og etter en hel dag på ski kan jeg ta meg friheter 😀

Både langgren og alpint er forholdsvis utstyrskrevende sporter og det gikk hardt ut over vår innleide Suzuki Alto når «Herr. og Fru. Sportsutstyr» dro på tur. Jeg er fullstendig ute av stand til å pakke lett og det er nesten så ille at vi må ha minivan uten å ha barn. Nå er det bare å pakke ut og repakke før turen går til Fuerteventura i morgen 😀