Førstkommende lørdag kl. 14:00 braker det løs på Toppidrettsenteret i Oslo. Da skal Norges Triathlonforbund, NTF avholde forbundsting og avgjøre de store linjene for NTF. Noen av tingene som skal avgjøres er:

• Behandle årsberetningene
• Behandle innkomne forslag
• Fastsette kontingenter og avgifter
• Behandle langtidsbudsjett og langtidsplan
• Foreta valg av president, visepresident, styremedlemmer og diverse andre verv.

Selv skulle jeg ha stilt opp som delegat for min klubb, Royal Sport, men pga sykdom på jobb var det behov for at jeg skulle bli igjen på jobb en uke ekstra og jeg måtte derfor melde avbud. Det var synd for jeg hadde gledet meg til å være med på det.

På Tinget i 2010 ble det et maktskifte i NTF da den såkalte vintertrialliansen ble byttet ut til fordel for det sittende styret. Etter den tid har det skjedd store forandringer og fra å gå til et styre med høyt fokus på vintertriatlon så står fokuset nå på ITU-triathlon og satsing mot OL 2016. Royal Sport som jeg skulle stilt som delegat for er i opposisjon mot det sittende styret, og skulle gjerne sett at det var noen utfordrere til det sittende styret, noe det ikke er. Ikke at behovet for å ha utfordrere til styret er der, siden de tilsynelatende har bred støtte i de fleste klubbene.

Personlig så har jeg lite engasjement for begge sidenes hjertesaker, nemlig vintertriatlon og ITU-triatlon og mener ikke så mye om noen av emnene. Det som engasjerer meg er satsing på bredde. Satsing på å få flest mulig til å ta steget med å prøve triatlon, for når du først har prøvd så blir du hekta. Triatlon er nasjonalt (og internasjonalt) i sterk vekst, men er fortsatt en liten sport her i Norge. Det skal vi gjøre noe med, og selv om NTF ofte poengterer at det er klubbenes ansvar å satse på bredde (og NTF satse på elite) så mener jeg det er flere tiltak NTF kan gjøre for å legge enda mer til rette for at klubbene skal satse bredde. Dette hadde jeg tenkt å si på lørdag, men siden jeg ikke har anledning til å dra så deler jeg det i stedet her. Styret i NTF sine meninger, målsetninger og plan har jeg lest fra deres utgitte Strategidokument (kan lastes ned fra linken). Jeg har også oversikt over inntekter/utgifter i 2011.

Elitesatsing går ut over breddesatsing. Når NTFs store fokus og overordnede mål er deltakelse i OL, og bruker både de økonomiske og personelle ressursene deretter så går det på bekostning av breddesatsning. I det nevnte strategidokumentet virker det som NTFs breddesatsning er på linje med elitesatningen, men det har vist seg at de overlater ansvaret til klubbene og i løpet av perioden det sittende styret har vært fungerende, ikke har brukt store ressurser eller kommet med annet enn mindre tiltak for satsing på bredde (som f.eks. støtte til kvinnesamlinger, ungdomssamlinger o.l.).  Jeg ønsker at det settes inn flere tiltak og det brukes mer ressurser på det. NTF bør i større grad arrangere/støtte de nevnte kvinne og ungdomssamlingene, men også svømmekurs (basseng og open water), utdanning av triatlonspesialiserte svømmetrenere, triatlonkonkurranser og treningssamlinger. Andre breddesatsninger jeg syntes NTF bør gjør er å foreta en kraftig oppgradering av NTF sine hjemmesider www.triathlon.no, som gjør det enkelt for potensielle førstegangstriatleter å vite hva de skal gjøre og hvor de skal henvende seg for å finne svømmekurs, triatlonklubb osv. NTF har en fantastisk ressurs i sportssjef Arild Tveiten og han har de aller beste forutsetningene for å lage noen innlegg om nybegynnertips og lage noen eksempler på treningsprogram for triatleter som skal være med på sprint, olympisk, halv eller full Ironman. NTF bør også bruke ressurser på å profilere triatlon utad som et lavterkskeltilbud og en sport som passer for alle.

Å ha OL som en «Hellig Gral». Are Hansen, Sebastian Kartfjord, Ruth Kasirye, Frode Bovim, Lise Birgitte Fredriksen, Geir Gulliksen, Tore Brovold og Sturla Torkildsen. Det er noen av de 85 norske utøverne som var med til OL i Beijing 2008 som du mest sannsynlig aldri har hørt om. Tore Brovold fikk en flott sølvmedalje uten at det gav en oppblomstring av skytesporten. Å tro at en 11. plass i Rio 2016 gjør underverker for mediainteressen rundt triatlon, er å være altfor optimistisk. Selv om det ville vært en fantastisk prestasjon så tror jeg ikke resten av Norges befolkning eller medier deler det synspunktet. Å bruke 4 – 6 mill (grovt estimert av meg) for at vi skal ha deltakere i OL 2016, trenger derfor ikke nødvendigvis å gi god avkastning. Med bredde kommer også elite, men elite gir ikke nødvendigvis bredde. Vi kan jo spørre oss om det var det skisporten som skapte Petter Northug eller var det Petter Northug som skapte skisporten? I den nevnte Strategiplanen så har de skissert den gode sirkelen Elite – Media – Sponsor, men alle vet at triatlon i Norge har fått 95 % av mediaoppmerksomheten fra Norseman Xtreme triathlon.

Neglisjering av langdistansetriatlon. Som langdistansetriatlet merker jeg at jeg blir irritert og provosert over NTFs holdning til langdistansetriatlon. Det blir knapt anerkjent som triatlon, og hvert fall ikke noe triatlon på høyt nivå. NTF vil ikke ha noe som helst med det å gjøre selv om de kan gi en klapp på skulderen til Gudmund Snilstveit som endelig fikk gjort noe med den 20 år gamle norske IM-rekorden (som både skape oppmerksomhet og mediainteresse rundt triatlon). Vår desidert beste langdistansetriatlet går ned i 60 % stilling og satser alt han har for å kvalifisere seg til VM i proffklassen og samtidig viser et vanvittig talent og potensiell, ikke får noe annet lykkeønskninger (og knapt nok det) fra NTF. Det viser en skeivhet i NTF sine satsningsområder i forhold til norske triatleters interesse. Om NTF ikke ønsker å bruke penger på Gudmunds satsning så bør de kunne stille opp med ressurser (primært Arild Tveiten) til å assistere med treningsopplegg, finne svømmetrener o.l. Argumentasjonen mot IM-satsing fra NTF har tidligere vært at Norges Idrettsforbunds forskrifter har hindret støtte til en konkurranse som har formål å tjene penger (som IM-konkurranser). I og med at Norges Fotballforbund bruker 2/3 av inntektene sine til toppfotball (og fotballspillers millionlønninger) så klarer nok NIF å forstå at NTF støtter satsing på VM i langdistansetriatlon.

Lisensøkning. Det største argumentet for at NTFs breddesatsing tilsynelatende kun er en fasade er tiltaket de har gjort som gjør triatlon dyrere for alle, nemlig å øke prisen på lisensen med 400 %. Argumentasjon var behov for en skikkelig forsikring (som sikkert er fornuftig), men lisensen bør uansett ikke økes mer enn kostnadene for den forbedrede forsikringsavtalen, slik at det prisen på lisen aldri er mer en selvkost. At NTF ønsker å bruke lisensen som en inntektskilde (som det står i Strategisk Plan-dokumentet) mener jeg er en meget negativ utvikling. Da blir inngangsbilletten for triatlon dyerer for de rundt. 2000 personene som løser lisens, men rimeligere for den håndfull personer som betegnes som elite (eventuelt gir forbundet økonomi til å sende hele tre trenere på leir med fire utøvere). Når i tillegg styret gikk mot bestemmelsene i tinget 2011 som utsatt lisensøkningen, og vedtok lisensøkning selv om reglene sier at det er tinget som skal fastsette lisensen (som de valgte å holde lav) så bryter de reglene som de selv skal overholde. Styret har INGEN myndighet til å øke lisensen, og selv når de ble gjort oppmerksom på at de ikke kunne gjøre det så fastholdt de sitt ugyldige vedtak. Ref: denne tråden på skiftesonen. Jeg syntes tillitt til at styret følger de regler og bestemmelser som gjelder og følger vedtakene til tinget er vesentlig. Jeg håper et flertall av tingets delegater tar til fornuft på lørdag og stemmer for at en eventuell lisensøkningen skal reduserers til selvkost, og ikke bli regnet som en inntektskilde.

Åpenhet. Det er et nøkkelord for NTFs arbeid videre, og her føler jeg vi har en vei å gå. Åpenhet i prioriteringer, åpenhet i utvelgesesprosesser og åpenhet rundt pengebruk. Når jeg ser på utgiftspostene for 2011 så ligger det en utgiftspost som heter «Varer/tjenester til eliten» som er på 592 000 kr. I tillegg ligger utgiftsposter som Team Intersport, Treningssamlinger og Representasjon – Sommer. Dette syntes jeg gjør det vanskelig å se hvor mye penger som brukes på hva. I tillegg er det i noen tilfeller svært nære relasjoner mellom medlemmer i Styret og andre sentrale stillinger i NTF, og eliteutøverne. Det er viktig å ha åpenhet rundt dette, spesielt i prosessen om hvem som velges på landslaget.

Innlegget er på ingen måte ment som noen hetsekampanje mot det sittende styret, men bare et ønske om en åpen diskusjon og få i gang engasjement til aktive triatleter. Som aktiv triatlete har du kanskje en mening eller ønske om hva NTF skal gjøre? Ta kontakt med delegatene i din klubb og si de til dem. Din mening er viktig og det er kun på den måten (eventuelt stille som delegat eller styremedlem selv) at du har noe påvirkningskraft. Hvis noen lurer på hvorfor jeg bare sitter å kritisere det sittende styre uten å «ta i et tak» selv, så kan jeg si at jeg har fått spørsmål om jeg ønsket å stille som kanditat til styret, og at jeg sa ja til det. En eller annen plass i prosessen så fant nok noen ut at jeg ikke ville passe så godt inn der 😉

Vi får ønske forbundstinget lykke til og at diskusjonene blir fruktbare 🙂