Påsken feires ute på plattformer også. Vi har dagelig påskequiz, vårt tradisjonsrike skiskytingstaffet og altfor mye marsipanegg. Vi hadde dessuten besøk av Kjellen Bigset og selv om vi som går natt ikke fikk sett showet hans så tok han turen innom kontrollrommet (der jeg sitter halve døgnet) og gav meg tips for å lindre plagene av hemorider. Festelig fyr!

Den store happeningen i Påsken er selvsagt skiskytingsstafetten. Det er løping på miniski med liggende og stående pilkast. Det er selvsagt bare for moro skyld, men samtidig ligger det mye heder og ære i å vinne. I tillegg ønsker du ikke å skuffe din teamkamerat og avdelingen du representerer. Derfor forandrer den normalt meget sikkerhetsbeviste gjengen seg til villdyr som konkurrere med livet som innsats. Jeg har vært med tre ganger før (som betyr at dette er min fjerde påske på jobb i løpet av syv år!), men denne gangen måtte jeg nøye meg med å være tilskuer en kort stund siden jeg tross alt var på vakt. Det var sikkert like greit fordi det var lagt inn en sving på løypen i år og med den farten jeg løpt med de siste årene så hadde jeg gått rett ut i den svingen og gått rett i heiagjengen 😀

Fantastike utøvere og enda bedre heiagjeng. Kreativ løpsuniform premieres og han karen her tror jeg kom rimelig høyt opp der 🙂

Reglene er enkle. En liggende og en stående «skyting» med tre piler hver gang. Hver bom gir en strafferund i garderoben så presisjon er vesentlig.

Jeg skal ikke akkurat påstå at vi blir sultefora her ute i høytidene. Det er sjokolade og marsipan i ubegrensa mengder så her er det det kun viljestyrke som kan si nei. Jeg startet hardt med fråtsingen, men på lørdag var jeg ferdig og etter å ha spist meg kvalm på påskeegg x antall ganger så måtte jeg kaste inn håndkle. Godt det er ett år til neste gang.

Det er som regel alltid dårlig vær her ute, med 0 – 5 grader, regn/sludd kombinert med stiv kuling eller storm. Likevel er det en og annen sjelden gang er havet rolig og skyene lette. Da er det utsikten flott 😀