På torsdag  hadde jeg (eller rettere sagt treneren min) planlagt en rask løpsintervalløkt som jeg hadde tenkt å legge til Bislett stadion siden det gir god kontroll på løpsfarten og helt like forhold på hver intervall. Jeg kledde meg i løpstøy og pakket sekken. Rett før jeg skulle gå så kom jeg på at det muligens var Bogstad treningstriatlon den dagen. Nå arrangeres det annenhver torsdag (i oddetallsuker dette året) så helt umulig er det ikke å holde kontroll på, men jeg var tydeligvis litt ukesvill for jeg var overbevist om at det var neste torsdag.

Uansett så fant jeg ut at det var Bogstadtri, men ble i tvil om jeg skulle dra på den eller kjøre den planlagte intervalløkten. Selvsagt kunne jeg tøffet meg og gjort begge deler, men det hadde hatt null hensikt, og løpingen på Bogstad ville sabotert intervalløktens restitusjon. At jeg i det hele tatt vurderte å velge en intervalløkt mutters alene i stedet for verdens beste treningstriatlon tyder kanskje på at jeg begynner å bli «litt» for opptatt av planen. Jeg er tydeligvis blitt en noe hjernevasket tulling med skylapper for all trening som ikke er planbasert! Pokker også. Å konkurrere er det jeg elsker, og jeg trener primært for å kunne prestere bedre i konkurranser. Jeg liker å trene, men det er konkurranser jeg brenner for. I min ungdom så tok bestemor meg med på noen løpskonkurranser hun selv var med på. Det var veldig moro, men jeg gadd ikke å trene (spilte volleyball to ganger i uken, men det kan neppe kalles trening ;)). Da var jeg bare med på noen lokale konkurranser for å slå mitt to år yngre søskenbarn Miriam. Det høres ikke ut som en bragd, men hun kunne virkelig løpe og vant dameklassen i de aller fleste mosjonistløpene hun var med i. Jeg vant de fleste gangene, men ikke alle. Å holde følge med noen som faktisk trente mye kostet sitt og det endte som regel med oppkast i fosterstilling for min del, men da helst rett etter jeg kom i mål.

I en stresset hverdag så er det viktig å huske på hvorfor du holder på med triatlon og hva du liker med det. Om det er de lange rolige sykkelturene i solskinn, de flotte løpsturene i skogen eller de fantastisk konkurransene, så er det viktig å ta vare på det og dyrke det og ikke bli oppslukt i alt annet det går ann å bli oppslukt av. «Har jeg riktig sko, sykkel, våtdrakt? Trener jeg i riktig sone? Må jeg kjøpe meg en foam roller og begynne med yoga?» Alt det er bagateller og atter bagateller. Gjør det du elsker!

En seier på Bogstad tri er seier det også. Megahappy for det! Takk til Kristian Lingsom for bildet.

For så å komme litt tilbake til overskriften så valgte jeg Bogstad tri i stedet for intervalløkten og jeg elsket det. Godt hjulpet av Tom Remmans punktering kunne jeg gi jernet til en ny seier og personlig rekord på tiden 55:02. Det er 43 sek bedre enn i fjor og med tanke på at jeg stod fullstendig uoppvarmet med svømmebrillene i hånda når svømmestarten gikk og hadde tidenes verste skifting (mistet begge skoene som sto fast i pedalene når jeg skulle ta de på) så er jeg utrolig fornøyd med resultatet. Neste gang blir det under 55 min, garantert! Mange flotte deltakere stilte på startstreken og solen kom frem mellom skyene både titt og ofte så alt var lagt tilrette for en perfekt treningstriatlon på Bogstad 🙂 Charlotte Knudsen knuste den 5 år gamle løyperekorden for damer på den imponerende tiden 1:01:21 😀 Gratulerer 🙂

Greit, kanskje ikke helt solnedgang, men fint var det 🙂