Jeg må bare innrømme at jeg er en kikker. Når jeg er i svømmehallen så klarer jeg ikke å la være så se på de andre svømmernes teknikk, og spesielt da de som svømmer crawl. Det er svært enkelt å se forskjell på de som er svømmere, og de som har lært crawl de siste måndene eller årene. Svømming er ikke så enkelt (men heller vanvittig teknisk komplisert) og det er mange myter ute i bassenget, og en av de skal jeg prøve å slå i hjel i dag. Nemlig myten om at du skal gli mellom takene.

Grunnen til at mange triatleter tror det er om å gjøre å gli lengst mulig på hvert tak skyldes nok svømmeøvelsen med å telle tak og for at de har fått beskjed om å strekke ut armen lengst mulig for å få et langt og kraftig tak. Å strekke ut armen i front lengst mulig for å ta et lengst mulig tak er forsovidt riktig i seg selv, men det må ikke gå på bekostning av armfrekvens (antall armtak per min). Om du er en «glider» så la meg spørre deg om et enkelt spørsmål: Hvis du har venstrearmen din helt strukket ut bak (ferdig med armtaket) mens høyrearmen din strekkes ut i front, hva er det da som gir det fremdrift?

Svaret er ingenting. Selvsagt kan du få bitte bitte litt fremdrift med beina, men det er helt marginalt og hvis du ikke tror meg på det så prøv 100 m med kun bein og se hvor fort det går. I dødtiden mellom den ene armen er ferdig med taket og den andre armen har begynt å ta taket så bremser du opp, og desto mer dødtid desto mer bremser du opp. Du må derfor minimere dødtiden, eller glidingen om du vil. De som følger bloggen til Swim Smooth kunne i dette innlegget lese at Ian Thorpe hadde en dødtid må mellom 0,15 – 0,20 sek og en armfrekvens på 75 tak per min. Det er rimelig høy frekvens, men det finne mange (spesielt open water svømmere) som har langt høyere frekvens. Poenget er at det ser ut som han har lange glidende tak, mens han i realitenen har lange og hurtige tak men minimal dødtid. Det er grunnen til at han er en av verdens aller beste svømmere.

Ian Thorpe – Er regnet som en av de svømmerne i verden med aller best teknikk. Nå skal han ikke sykle/løpe etterpå så han trenger ikke spare beina, men foruten de massive beinsparkene så er det bare til å svømme så likt som han du klarer 😉

Nå er det ikke bare til å øke frekvensen og automatisk svømme raskere, fordi det kan være kondisjonskrevende å svømme med så høy frekvens, og det går gjerne ut over teknikken. Det må derfor jobbes med å øke frekvensen (og minimere døtiden) gradvis og holde teknikken (det sterke armtaket) så godt som mulig. En måte å gjøre dette på er å kjøre 10 x 50 meter med fokus på hurtig armfrekvens og minimere døtiden før du kjører hovedsettet på f.eks. 15 x 100 m eller 5 x 300 etc. Da overfører du forhåpentligvis litt av hurtigheten i det første settet inn i hovedsettet.

Er du fortsatt ikke overbevist om at høy frekvens er det beste? Du tror vel gjerne at vi som svømmer flere kilometer sammenhengende må svømme med lavere armfrekvens for å spare energi? Da kan jeg slå ihjel den teorien med en gang og si at i triatlon (svømmig i åpent vann), så fungerer gliding enda dårligere enn i bassenget, og spesielt om det er litt sjø. De beste open water svømmerne har enda høyere frekvens enn svømmerne pga nettopp det at bølger bremser glidningen mye raskere enn et stille basseng gjør. Sjekk ut videoen nedenfor

Her er en kul video fra en 10 km open water svømmekonkurranse i USA. Frekvensen er generelt høy hele veien og er over 100 tak per min på slutten!

Her ser du video av svømmingen til den britisk ITU triatleten Harry Wiltshire og han svømmer med relativt korte svømmetak og superhøy frekvens. Jeg liker spesielt klippet fra 1:12 til 1:48 der du ser han svømme 50 meter på 50 armtak (som er ikke regnet for å være spesielt «bra») men med en frekvens på over 90 tak per min. Det ser litt rotete og uryddig ut, men han ligger på en fart som er 1:10 sek per 100 meter, som er en veldig god fart å holde 1500 meter.