Det er en stund siden jeg har veid meg (pakket ned vekta i flyttelasset) så når jeg først gikk på vekta så viste den 66,9 kg. Jeg var sikker på at vekta hadde fått seg en trøkk under flyttingen for det kunne umulig stemme. Foruten om en kort periode med mye kinesisk takeaway når vi bodde i Southampton (og jeg gikk opp 2 – 3 kg) så har jeg de siste 10 årene alltid veid mellom 69 – 70 kg. Jeg måtte derfor gå på vekta på Tøyenbadet og den viste 67,5 kg (etter frokost) så vekta vår altså korrekt.
Dagen etter var jeg gått opp til 67,0 kg, men det er fortsatt unormalt lavt til å være meg.
Sist jeg målte fettprosent (på en påstått nøyaktig fettprosentmålervekt) så var den 10 %, så jeg er tynn, men ikke krisetynn. Du må ned på en fettprosent på 4-5 % før fettet som ligger rundt hjernen reduseres, og dette er ikke ønskelig. Ellers kan en veldig lav fettprosent gi lavt immunforsvar og en større risiko for betennelser. Jeg har nok ikke vondt av å gå ned til 67 kg og hvis jeg beholder muskelmassen så vil jeg natulig nok bli en raskere triatlet. Problemet er at jeg har at en ubevisst og ukontrollert vektnedgang og det kan gi flere negative konsekvenser. Det er lett å gå ned i vekt når du driver utholdenhetsidretter fordi du har høy forbrenning av kalorier igjennom aktivitetene (og resititusjonen i etterkant) og kroppen vil regulere matlysten for å få en slank kropp, som er gunstig når du løper og sykler langt. Sykler du i 4 timer så forbrenner du mye fett, og selv om det er veldig viktig å spise i etterkant for å bygge opp musklene igjen så er det ikke nødvendig å fylle på like mange kalorier inn som du har forbrukt. 200 – 300 kCal (25 – 37 g i rent fett) i underskudd dagelig kan være en fornuftig vektreduksjon, men om kaloriunderskuddet er for stort så reduserer det muskeloppbygningen og går sterkt ut over restitusjonen. Om dette kombineres med harde treningsperioden så er det en oppskrift på katastrofe.
Tynn, men ikke krisetynn. Legg merke til pannebåndet som jeg bruker under intense rulleøkter for å ikke få salt svette i øynene. Legg også merke til den supersfine HUUB Archimedes i bakgrunnen 🙂
Jeg følte selv at jeg var ganske flink med maten i det siste og har spist utrolig mye mat. Jeg regnet på at min frokost bestående av to skåler med havregryn med frukt og nøtter faktisk inneholdt 1500 kCal! Jeg har spist rett etter trening, i mellom treninger og solide middager. Det er godt jeg fikk en stor eske med Enervit-produkter slik at jeg alltid har fått raske karbohydrater (Enervit R2 Sport) og karbohydrat/proteinblanding (Enervit Quadra Pro) etter de lange/harde treningene. I tillegg har jeg vært flinkere å drikke sportsdrikk under trening som er viktigere med flere økter dagelig og flere økter tett på hverandre. Likevel har det ikke vært helt tilstrekkelig den siste måneden og nå settes det ekstra fokus på å holde kaloriinntaket oppe. Stekt ris med scrambled eggs cherrytomater og salami er en ny favoritt som lunch 🙂
Jeg sliter litt med det samme. Har problemer med å gå opp i vekt. Er selv ikke krisetynn, men på grensen antar jeg. Ikke alltid lett å spise så mye som kroppen har behov for i løpet av dag med mye trening. Høres ut som en god lunsj du spiser for tiden 🙂
Er lurte å spise en del ekstra i harde treningsperioder for da er det spesielt ugunstig å gå med et betydelig kaloriunderskudd.
Heldiggris 😉 Neida, det er jo ikke bra å miste mye vekt uten at det var intensjonen. Den økte intensiteten du har hatt på trening de siste ukene har nok mye med saken å gjøre, når min intensitet økes smelter ting vekk på ganske kort tid. Pluss at matlysten min synker betraktelig etter tøffe økter. Men hvor høy er du Allan?
Og forresten, du veier snart mindre enn meg!
hehe. Tror nok ikke at jeg kommer helt dit akkurat 🙂
Bare et par kilo som skiller oss nå, så aldri si aldri 🙂
Jeg har på min side gått opp tre kilo siden DS-opplegget begynte primo mars. Og du spiser altså omtrent like mange kalorier til frokost som jeg spiser i løpet av en hel dag! Samtidig som jeg veier 20 kilo mer enn deg. Det er sammenheng mellom inntak og uttak, men jeg har vanskelig for å tro at ikke forbrenningen er ulik fra person til person.