Triatlonsyklenes utvikling og fremtid

Triatlon som sport har alltid vært innovativ og i motsetning til sykling så har ikke triatlon et rigid UCI-regelverk å forholde seg til eller over hundre år lange tradisjoner som tviholder på sin oppfatning av hvordan en sykkel skal se ut. Selv om innovasjon har vært på topp så har triatlon vært nisjepreget og triatlonprodukter har ikke nødvendigvis briljert med kvalitetssikring eller helt gjennomtenkt design.

Med denne softriden vant Greg Welch Ironman Hawaii 1994. Nå ble ikke softride noen stor suksess, men nyskapende var det 🙂

Dette er en enda eldre sykkel, men det var tydelig at de forsto viktigheten av aerodynamikk allerede da. Litt løs t-skjorte, men ellers kompakt og relativt aerodynamisk sammenlignet med en klassisk landeveissykkelstilling.

Syklene som har vært brukt i triatlon har en stund vært ordinære temposykler, og de siste årene har de vært laget med tanke på triatlon også. Nå er i midlertidig triatlonmarkedet blitt så stort at det den største kjøpegruppen for TT-sykler er triatleter, og ikke syklister. Dette har ført til at flere sykkelprodusenter har laget rene triatlonsykler som ikke er UCI-godkjente og derfor utelukket kan brukes i triatlonkonkurranser.

3:1-regelen er den mest begrensende regelen for UCI-goskjente sykler der sykkelrammens komponenter (setepinne og styre  inkludert) ikke kan være lengre enn 3 ganger bredden av komponenten. Det nyeste skuddet på den ikke-UCI-godkjente triatlonsyklerstammen er Felt IA. Rammen er tydelig mye lengre enn 3 ganger bredden. Flere bilder av sykkelen kan du ser her: www.tririg.com

Etter hvert som triatlonsykler har utviklet seg så har tilpasningsmulighetene blitt større og mer tilpasset en typisk triatlonsittestilling, som oftest er høyere i front og med setet lengre frem sammenlignet med en temposittestilling.

Canyon Speedmax er UCI-godkjent, men kommer i en TT-versjon og en triatlonversjon som avbildet over. Den har en høyere front og setepinne som gjør at setet kan settes lengre frem

I 2010 lanserte Trek sin TT-sykkel Speed Concept, og den var en liten revolusjon på trialonsykkelfronten med sitt visuelt meget aerodynamisk ytre. For å få til de minimalistiske utseeende så ble bremsene integrert i ramma, og styre/stem-løsningen ble integrert for bedre aerodynamikk og visuelt renere uttrykk. Det ble også laget spesielle triatlonløsninger som egen Bentobox til overramma og en såkalt Draft Box bak på ramma. Dette gav mulighet til å ta med seg gels, energibarer og reserveslang etc på en aerodynamisk og lettvint måte.

Trek var en «game changer» når de kom med sin Trek Speed Concept i 2010. Nå har de lansert den nye Trek Speed Concept og den bidrar til at de holder sin posisjon som et av de aller beste produsentene av trialonsykler. Så får vi håpe de har gjort alt riktig denne gangen og har gjennomgående god kvalitet over hele linjen. Den nåværende Trek Speed Concept har jeg prøvd og var veldig fornøyd med «kjørefølelsen» (stabilitet, stivhet, komfort), men Gudmund Snilstveit hadde sykkelen før og var ikke veldig imponert over alle de tekniske løsningene.

Siden den gang har hver triatlonprodusent med respekt for seg selv satset på integrerte løsninger med mer eller mindre suksess. Alle som har prøvd å justere bremsene sykler med integrerte bremser vet nok hva jeg snakker om. Løsningene bar svært ofte preg av å ikke være tilstrekkelig gjennomtenkt der vedlikeholdbehovet ofte ble uteglemt. Det plutselige behovet for full integrering har blitt så sterkt at Cannondale produserte og solgte modellen Slice RS uten at de integrerte bremsen fungerte skikkelig, og det endte med at alle syklene måtte tilbakekalles for utbedring. Når du kjøper en sykkel til 80 000 kr så bør du hvertfall få med fungerende bremser.

Foruten om den litt rare setepinnen så ser Cannondale RS Slice skikkelig rå ut. Like rått er det ikke at bakbremsene ikke sitter godt nok og at det har vært flere tilfeller at den har falt av. Derfor valgte Cannondale å kalle inn alle sine Slice RS for utbedring.

Sammen med ”integreringsbølgen” kom den elektroniske revolusjonen av giringssystemet. Etter min mening så var det en løsning på et problem vi aldri har hatt, spesielt for landeveissykler. På triatlonsykler så har det i midlertidig sin misjon med mulighet for å gire når du holder i bremsehendlene i tillegg til ved aerobarene. Nå har aldri det vært et stort behov for å gire samtidig  som du holder i bremsehendlene for i de fleste situasjoner så kan du ta hendene frem til aerobarene og gire. Selv har jeg en mekanisk girgruppe, og selv om det hadde vært ok med elektronisk giring så lever jeg fint uten. Det bør sier at mange er svært fornøyd med sin presise og justeringsfrie girgruppe, men jeg har også hørt de som har fått problemer med girskifteren/ledning/elektromotoren eller bare rett og slett gått tom for batteri, og når jeg selv testet temposykler med bladet Landevei så sluttet plutselig den fremre girskifterknappen på aerobarene å virke slik at den på bremsehendlene måtte brukes. Generelt så skal elektronisk giring ha lite feil, men det er absolutt en risiko, og i motsetning til mekanisk giring så kan feilsøkingen være vanskelig.

Craig Alexander har lenge vært sponset av Shimano og var den første triatleten som syklet med Shimano Dura Ace Di2, elektroniske girgruppe. Her er bildet av styret på hans Specialized Shiv som han vant Hawaii 2011 med. 

Mens terrengsyklene stadig har fått færre gir (fra 9 tannhjul bak og 3 foran til 10 bak og 2 foran, før det nå er 11 bak og 1 tannhjul foran som er det hotteste), så prøver utstyrsprodusentene til å tro at flere gir er bedre på landeveien. 11 tannhjul bak er jo bedre enn 10, eller? Det eneste dette dekker er behovet utstyrsprodusentene har for å selge mer, for det gir ikke mye større fleksibilitet på syklingen. Etter min mening er det da bedre å ha to forskjellige kassetter der en for flate løyper og en for kuperte løyper. F.eks. en 11-23 og en 11-28 (klatrekassett).

Ny Shimano Dura Ace Di2 kommer kun i en 11-delt versjon, som betyr at om du ønsker den nye girgruppen så må du bytte hub på dine gamle hjul for 11-delt hub er 1,85 mm lengre. Heldigvis kan du bruke 10-delt kassett på 11-delt hub med å legge inn en spacer.

Så hvor går utviklingen videre? Har vi nådd utviklingstoppen for triatlonsykler? Utviklingen av triatlonsykler har så vidt begynt, og det neste store er helhetlig integrering av sykkel, rytter og oppbevaring sett med et aerodynamisk perspektiv. Det er på tide spør du meg, for vi triatleter er nødt til å ha med oss et par drikkeflasker, noen gels og reserveslange/CO2-patron, så da er det like greit først som sist å ta hensyn til dette når syklene utvikles.

Specialized viste frem sin Fuelcell på Hawaii i fjor, men først lansert den for salg nå. Det er en plastboks som står ned i ramma med plass til reserveslange, CO2-patron etc. I tillegg er det plass til gels, energibarer øverst i lokket som lett kan tas ut i fart. Veldig praktisk i tillegg til å bedre sykkelens aerodynamikk 😀

Av annet utstyr som jeg tror kommer på triatlonsykler er skivebremser, som til tross for å være forbudt ihht UCI-reglementet blir lansert av alle de største sykkelkomponentprodusentene i 2014. Det gir bedre modulering og mer forutsigbar bremsing, også med karbonhjul i våt føre. Det er ingen grunn til å ikke ha det, og siden det er mye penger for sykkelprodusentene å få dette til å bli den nye standarden så kan vi være sikker på at det kommer.

Nye Ceepo Viper kommer med discbremser foran og vanlige bremser bak. Discbremser på temposykkel ser litt rart ut nå, men kommer til å bli den nye standarden fra 2015 og utover tror jeg.

I mens står vi triatleter i villrede i triatlonsykkeljungelen og lurer på hvilke triatlonsykkel vi skal skaffe oss. Om du skal kjøpe deg en triatlonsykkel så er det aller viktigste at den gir deg mulighet for din optimale sittestilling. Sittestilling er så viktig at det bør ha prioritet 1, 2 og 3. Størrelse medium er langt ifra likt hos alle produsentene så sjekk nøye opp hvilke størrelse du burde ha for hver aktuell merke. Av andre faktorer jeg ville tatt med i vurderingen uten om de opplagte utseende, farge etc, er enkelheten av vedlikehold. Integrerte bremser ser aerodynamisk og rent ut, men om du ikke er veldig sykkelteknisk interessert så kan vanlige bremser være et bedre valg for deg. Om det er mulig så ville jeg også prøvesyklet sykkelen før kjøp og sjekket nøye om om du er fornøyd med de tekniske løsningene. At du betaler 50 000 kr for en sykkel er dessverre ingen garanti for at den er god.

Den nye Cervelo P3 kommer med hydrauliske bremser som er konvensjonelt montert uten å være integrert. Bremsene er likevel av den aerodynamiske typen og dessuten vedlikeholdvennlige. Veldig fornuftig spør du meg.

Published by

triallan

Jeg er en 30 år gammel triatlonentusiast som prøver å bli så rask som mulig til å svømme, sykle og løpe. Treningen, konkurransene og utstyrsmanien blir godt dokumentert på bloggen min.

One thought on “Triatlonsyklenes utvikling og fremtid

  1. Supert innlegg Allan. Skulle gjerne forstått halvparten av de tekniske tingene om sykler! Viktig poeng du trekker frem at en sykkel til 50 000 kroner absolutt ikke er en garanti for at det er en god sykkel. Selv kjører jeg med vanlige bremser, nettopp fordi jeg skal kunne fikse dem selv. Skivebremser ser spennende ut, blir gøy å følge den utviklingen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s