For meg som ikke er spesielt entusiastisk for å gå på ski men veldig glad i å sykle utendørs så kan vintersesongen være hard og brutal. Kaldt, glatte veier og mørke dager gir ikke de beste rammen for utesykling, spesielt ikke på temposykkel. Den siste skikkelig lange sykkelturen før Ironman Comzumel sitter fortsatt friskt i minne. På planen stod en 7 timer lang sykkeltur og til tross for det bare var oktober så var det 6 minusgrader og veiene var snøkledde. Det ble 4 timer ute på terrengsykkelen direkte etterfulgt av 3 timer på rulla, og definitivt den mentalt tyngste sykkelturen jeg har gjort.

Derfor har jeg benyttet hver ledige anledning til å sykle flotte turer på Shiv-en så lenge forholdene fortsatt har tillatt det. Jeg trenger ikke mange plussgrader for å sykle ute på temposykkel, men tar ingen risikoer med tanke på frost og glatte veier. Derfor var nok mandagens lange sykkeltur til Son årets siste norske sykkeltur på tempoen siden jeg nå er dratt på jobb og ikke er tilbake før 20. november. Det er litt vemodig, men det har vært mange gode øyeblikk jeg kan se tilbake på og jeg gleder meg allerede til våren og tørre veier. Dessuten skal jeg til Playitas i slutten av november og sykle utendørs til jeg faller av sykkelen 😀

 Specialized Shiv på bryggen i Hvitsten

Kaffi og kake ved Café Soon i Son

Selvportrett i veispeil 🙂