I morgen går starten for Ironman 70.3 Mallorca. For meg, og mange andre nordmenn, er det årets første triatlonkonkurranse og således sesong-kickoff. Når jeg nærmest panisk tar mine første armtak i morgen så er det 242 dager siden sist jeg sist var med på en triatlon. Det er på tide å høste fruktene av over 7 måneder med målrettet trening.

Hva er din ambisjoner? Er du i form? Er du nervøs? Det er spørsmål jeg har fått en del av den siste tiden.

Ambisjonene mine er kanskje skuffende lave. Jeg ønsker først og fremst å ha det moro og alt annet er mindre viktig, og ikke noe jeg egentlig tenker på. Joda, jeg ønsker selvsagt å gjøre det bra. Bli beste nordmann og vinne min aldersklasse men det er ikke noe jeg har et brennende ønske om å få til. Om det er noen nordmenn som er raskere enn meg så håper jeg det er fordi de har gjort det godt, og ikke jeg som har gjort det dårlig. Om jeg ikke vinner min klasse så betyr det egentlig ingenting for jeg skal uansett ikke til Ironman 70.3 World Championship i Mont Tremblant. Jeg føler ikke at jeg må bevise noe som helst for noen i denne konkurransen, ikke en gang min største kritiker, meg selv. Jeg er kun ute etter å finne den gode følelsen og kose meg i løypa!

Er formen god da? Jeg må nok dra litt på jaaaa-en, for formen har i grunn vært veldig god den siste tiden, men jeg var ferdig fra 2 uker sammenhengende nattskift på onsdag så treningen i den perioden har ikke vært optimal. Endring av døgnrytmen sender kroppen inn i en hormonell berg-og-dalbane der jeg bytter på å bli veldig trøtt eller veldig våken til ”feil” tidspunkt. Når jeg fikk spørsmålet om formen var god på onsdags kveld så hadde jeg da vært våken i 26 timer og følte meg følgelig ganske elendig, og ikke akkurat ”raceready”. Likevel må jeg se positivt på det og tror selv at mye ordner seg mellom onsdag og lørdag. Det var tross alt en forutsigbarhet siden jeg viste min arbeidsrotasjon før jeg meldte meg på konkurransen, og dermed kunne enten ha droppet det eller meldt meg på en annen. Spesielt svømmingen er jeg spent på siden jeg ikke har vært i vannet på 16 dager, og alt bedre enn elendig vil være en positiv overraskelse. Heldigvis er svømmingen den disiplinen der tapet er minst så tiden i mål bør absolutt kunne være god likevel.

Så er jeg nervøs? Nei, jeg lar meg ikke stresse opp av egne eller andres forventninger eller ambisjoner. Triatlon for meg er ikke en hobby, men en livsstil. En livsstil jeg har valgt fordi jeg digger det. Altfor mye potensiell konkurranseglede har blitt druknet i (over)ambisiøse målsetninger. Så i morgen skal jeg ut og nyte hvert sekund fra startskuddet går til jeg løper over målstreken.

Morgendagen blir for øvrig en gedigen triatlonfest med vanvittige 3453 individuelt påmeldte (tidens største halvdistanse??). Det er stappfullt av spanjoler og tyskere, men også en solid mengde nordmenn. Følge hele gjengen på Ironman.com/live 🙂 Ønsk oss lykke til!

P.S. Det er gruppestarter og jeg starter i nest siste gruppe kl. 09:05. Om jeg er litt treg med å komme i gang så skyldes det forhåpentlig den sene starttiden 😉