Etter en 31 timers reise fra dør til dør så ankom vi Hawaii sent lørdagskveld. Reisen gikk problemfritt og i løpet av den 11,5 timer lange flyturen fra Frankfurt til San Fransisco så rakk jeg å skrive fire blogginnlegg. Slitsomt blir det uansett og det var fantastisk deilig å komme frem. Hawaii, og Kaliua-Kona har en spesiell plass i mitt hjerte og det var veldig spesielt å være tilbake og nesten litt rørende.

Når vi var her i 2012 så bodde vi i en ombygd garasje et stykke utenfor Kona. Denne gangen har vi tatt steget opp og leid oss et 180 kvm hus 600 meter fra Kona sentrum med utsikt over havet 🙂 Luksus!

Treningen har jeg kommet godt i gang med og det blir en løpetur kl. 06:00 før frokost og solen har begynt å steike. Jeg er veldig glad for at jeg har kommet så lenge i forkant fordi det er vanvittig hardt å kjøre terskelintervaller i 33 grader, høy luftfuktighet og en sol som står midt på himmelen. Slik kommer det mest sannsynlig til å være på konkurransedagen også, så det må kroppen bare bli vant til. Der er jeg ikke enda, men det kommer seg litt etter litt 🙂

Utsikten fra terrassen 🙂 Bare en kort spasertur fra Kona sentru. Veien nedenfor er Ali´i Drive, som er en del av løpeetappen.

Det er veldig praktisk å ha sitt eget kjøkken og vi har fyllt opp kjøkkenet med god, sunn og næringsrik mat slik at vi slipper å spise ute hele tiden. Sunt for kroppen og lommeboka (som jeg glemte i Oslo).

Noen som kjenner seg igjen? Kona sentrum har ikke forandret seg så mye siden 2012 🙂

Terskelintervaller på Queen K – Trudde jeg skulle daue, men det går seg sakte men sikkert til.

Endeløse lavasletter – typisk syn på Queen K, veien vi sykler på under Ironman Hawaii.