Den siste tiden har mildt sagt vært hektisk. Rett etter at jeg var ferdig på det som var min siste tur til plattform på en stund så begynte jeg min nye jobb i Stavanger. Der var jeg mandag til torsdag med lange dager for å jobbe inn fredagen. Det var veldig moro og både jobb og kollegaer virket helt supre. Likevel ble det slittsomt med reisingen og treningen.
På torsdag så våknet jeg 04:40 og lå å vrei meg i senga til jeg endelig tok til fornuft og satt meg på spinningsykkelen før frokost. Når jeg endelig kom hjem til leiligheten så var jeg trøtt, sliten, hadde vondt i magen og fått et kviseangrep i pannen uten like, noe som tyder på at kroppen er litt ute av modus. I tillegg hadde jeg pådratt meg en strekk på fremsiden av låret etter en fotball-binge økt med mine nye kollegar (jada, ikke spesielt lurt men det var vanskelig å si nei når de først ville ha meg med). På planen var en bakkeintervalltreningsøkt, noe jeg var 2 millitmeter fra å gi opp. Joe Friel har sagt: If in doubt, leave it out. Og jeg var seriøst i «doubt» om det var en god plan.
Likevel så bestemte jeg meg for å dra ut og se hvordan kroppen føltes ut før jeg kastet inn håndkle. En helt rolig sykkeltur i en flott solnedgang kunne uansett ikke skade og sykkelturen var på forhånd avtalt med Jenny som skulle være med. Kroppen føltes grei ut og jeg begynte første intervall noe som føltes rimelig kontrollert ut. Motbakken er fra Hvervenbukta og opp mot Nordstrand og er knappe 500 meter men ganske bratt. Beina føltes uforskammede friske ut og jeg endte opp med følgende snittwatt på de rundt 1,5 min lange intervallene:
- 371 watt
- 385 watt
- 399 watt
- 388 watt
- 404 watt
- 407 watt
- 395 watt
- 402 watt
- 412 watt
- 426 watt
Fordelt på 68 kg og en triatlet med særdeles lite fokus på VO2-maks så var det faktisk veldig bra! Aldri har jeg syklet bedre på korte intervaller og kroppen kjentes utrolig bra ut. Med tanke på følelsen jeg hadde i forkant så var det et lite mirakel. Kroppen er fantastisk og den slutter aldri å overraske meg over hva som faktisk er mulig 🙂
Jeg er heldig og har en praktisk reisevei til Stavanger men det er litt slitsomt likevel
På plass på min nye jobb som instruktør for Statfjord A/B/C sin kontrollromssimulator
Fikk en veldig flott start på oppholdet med fantastisk vær. Nye løpeløyper ble sjekket ut og Stokkavannet rundt leverte 🙂
Fikk også løpt de 13 km «hjem» fra jobb
Treningsrommet på Radisson Atlantic var lite, men jaggu ikke verst 🙂
Sykkelen er pakket og klar for avreise med flyet som går kl. 06:10 (!) til Frankfurt i morgen. Vi fikk faktisk syklet en utrolig flott 5 timers tur i dag 🙂 Å jobbe inn fredagen har definitivt sine fordeler 🙂
Denne kjøpte jeg sist jeg var på Hawaii 🙂
Var også en tur innom kiropraktor Kristian Gabrielsen hos Klinikk for Alle i Bjørvika for en sårt ettertrengt behandling. Låsning i ryggen, nakken, korsryggen og en stram hofteleddsbøyer. Et hektisk program har sin pris med andre ord, men etter en gjennomgang med Kristians bestemte hånd så er det mye bedre 🙂
Allans triatlonverden 
Publisert av