Tirsdag for en uke siden gikk jeg i bakken på brosteinen i Stavanger sentrum, og umiddelbart virket det som kneet og albuen fikk den verste trøkken. I timene og dagene etterpå ble det klart at den største skaden var i skuldra.

”Kristeteamet” hos Klinikk for Alle ble satt i gang og på torsdag var jeg innom for en vurdering. Jørn Erik Strand, min ”nye” fysioterapeut har ikke bare en bachlor i idrett i tillegg, men har også spilt håndball, som er verstingidrett nr. 1 når det gjelder slike akutte skader. Så uansett hvilke skade jeg kommer innom så har han hatt den samme, og en tilsvarende skulderskade var ingen unntak.

Etter å ha testet skulderens bevegelsesmulighet i alle mulige retninger så kunne det med stor sannsynlighet konkluderes at skaden var muskulært i supraspinatus som er en liten muskel som går fra skulderblad til utesiden av skuldra. Det var gode nyheter fordi muskulære skader heles raskere enn brudd, og fordi det er mange andre skulderskader som gir betydelig lengre helingsprosess. Skader på AC-leddet var noe de på KFA på forhånd hadde fryktet og da ville det vært ”game over” for IM Sør Afrika. Fallet kunne raskt også ha gitt et kragebeinsbrudd som ville satt meg på sidelinjen i månedsvis. Når jeg først skulle være så klønete å gå på trynet, så var jeg tross alt heldig.

Når det gjelder skaden på supraspinatus så må jeg bare ta tiden til hjelp og håpe den blir bra igjen så raskt som mulig. Frem til da så er det viktig å i størst mulig grad unngå aktivitet som gir smerte, da dette opplagt gir lengre helingstid. Det som kanskje ikke er like opplagt er viktigheten med å holde skuldra i bevegelse og gjøre så mye aktivitet som mulig uten å gå inn i smertesonen. Dette sikrer bevegelighet og bidrar til økt blodomløp som er gunstig for restitusjonen.

Her ser du hvordan supraspinatus ligger festet og går under acromion (beinet på oversiden) før den fester på utsiden av skuldra. Teorien er at jeg tok imot med albuen når jeg falt og smalt armen oppover med en slik kraft at supraspinates ble klemt/skadd. Nå er musklen mest sannsynlig hoven noe som gir smerte når den aktiveres.

I forrige innlegg om skaden var jeg optimistisk. Jeg ble merkbart bedre dag for dag. Nå er jeg ikke like optimistisk, for selv om jeg fortsatt blir bedre så er jeg ikke i nærheten av å kunne løfte armen 90 grader rett ut uten at det føles som om noen kjører en kniv inn i skuldra. Jeg kan ikke åpne en tung dør med høyrearmen og sliter fortsatt med å ta på meg sokker og sko. Kneet er fortsatt ømt og kronen på verket er en liten brist i ribbeinet som gjør ganske mange enkle bevegelser betydelig mer smertefulle. Det er 12 dager til konkurranse og veien herfra til å være ”race ready” på så kort tid virker fjernt. Det er selvsagt en liten tragedie for meg personlig fordi jeg var i super sykkel- og løpsform og svømmingen var bedre enn noen gang. Det var jeg veldig ivrig til å bevise for meg selv og alle andre i Sør Afrika, der jeg kommer til å så på startstreken med et vanvittig sterkt startfelt med flere av verdens beste triatleter. Nå handler det utelukkede om å kunne stille opp i god nok stand til å kunne fullføre uten å påføre meg skader som jeg drar med meg videre i sesongen.

Her får jeg sjekket bevegelsesområdet for å presist kartlegge hvor skaden er.

En av øvelsen jeg har fått av Jørn Erik er å bare la armen henge rett ned og bevege armen frem og tilbake uten å gå inn i smertesonen og forhåpentligvis øke bevegelsesområdet gradvis.

Å gi opp er uaktuelt! Derfor drar jeg i bassenget med pågangsmot og svømmeføtter. Høyrearmen kan ikke svømmes crawl med, men jeg kan bruke venstre, svømme med beinspark og kjøre sculling med begge armene uten smerte. Det er veldig mye bedre enn ingenting 🙂