31.mai kl. 12:41 ble ”Team Hovda” utvidet med et nytt medlem, nemlig Jonas. Han en utålmodig fyr som ble født 3,5 uker før termin, men helsemessig er han frisk som en fisk og klar for å oppdage verden.

Med 2502 g fordelt på 48 cm så har Jonas en litt lavere BMI enn normalt og fryser lett. Heldigvis spiser han godt og kommer til å være normalvektig på et par uker, men i mellomtiden må han være godt innpakket i hjemmestrikket ullteppe 😀

Når han ble født så var det et av mine definitivt stolteste øyeblikk. Det var i grunn ikke Jonas jeg var stolt av, men Jenny. Å få være ”support” i en 19 timer lang fødsel uten bedøvelse var en sterk opplevelse og det å fullføre Norseman blir peanøtter i forhold! Det er en opplevelse jeg er veldig glad for at jeg fikk være med på, noe som i grunn bare var flaks siden jeg kom hjem fra Nordsjøen dagen før fødselen startet.

Det å bestemme seg for å få barn er litt rart, men for vår del så har vi kun sett frem til det med glede. Jeg har faktisk vært blottet for bekymring, og merket at mange har hatt et stort behov for uoppfordret å realitetsorientere meg (og Jenny) hvordan livet blir fullstendig snudd på hodet. Grovt fortalt så har beskjeden vært: ”Å få barn er det største i verden, men du kan ikke fortsette å gjøre noe av det du i forkant syntes var moro for det er det ikke tid til”. Jeg bare prater med, men må le inni meg, for det virker opplagt som at mange bruker sine barn som en unnskyldning for hva de ikke får til, uten at de egentlig har forsøkt.

Jeg har tenkt mye på det å bli far men fortsatt er jeg blottet for bekymring, og ser utelukket fremover med fokus på alt det morsomme vi skal gjøre. Jeg gleder meg til å bli med Jonas å oppdage verden, se nye steder, lukte nye lukter og smake nye smaker. Det er viktig for meg å være en like stor del av hans liv som Jenny, å dele de gode øyeblikkene og dele belastningen (skiftplan er allerede på plass), og da må jeg være mye til stede. Naturligvis blir det krevende å kombinere med 20 t + treningsuker, og det er ikke usannsynlig at treningsmengden må ned. Dette vil i så fall kompenseres med økt intensitet slik at det er langt ifra sikkert at det vil være formmessig negativt.

Akkurat tiden etter fødselen hans må jeg innrømme at har vært hektisk. Han er supersnill og sover hele tiden, men siden han er født rett før uke 37 er han per definisjon prematur, som betyr ekstra oppfølging og et spiseregime uten sidestykke med mat hver 3 t døgnet rundt uansett om han er sulten eller ei. Kombinert med å være ”innsatt” på avdeling Barsel B på Ullevål, der jeg ikke har lov å overnatte, og det er to på rommet (med hver sin baby med usynkroniserte spisetider, veiing, blodprøvetaking etc.), så har det ikke akkurat gitt supre restitusjonsforhold for Jenny eller gitt oss anledning til å finne rytmen og harmonien som en familie. Ganske ironisk i grunn at de som har størst behov for hvile, de med premature barn og keisersnitt, har tidenes dårligste restitusjonsforhold der mer enn 2 timer sammenhengende søvn er umulig. Vi har derfor vært klar for hjemreise noen dager og håper virkelig vi får mulighet til å dra i dag. Jeg ser i hvert fall veldig frem til å putte Jonas i vår Stokke MyCarrier (frontmontert bæresele), og sammen med Jenny og Fia komme oss ut på tur!

Til å bare være 5 dager så har han tatt laktatprøver, blodsukkerprøver og et utall antall andre blodprøver i tillegg til å bli veid og målt temperaturen på hele tiden og vekket for spising hver tredje time. Jonas tar det meste med stor, som her når han får lysbehanding for gulsot, men jeg stiller meg sterkt tvilende til at alt oppstyret virkelig er ”det beste for barnet”, et argument vi får høre hver eneste gang vi setter spørsmålstegn til metodene. Hadde min restitusjonsuke etter Norseman bestått av et kontinuerlig mas og langvarig søvnmangel hadde jeg hvertfall gått på veggen.