Suksess på Caimari Epic Trail

Caimari Epic Trail – et 33 km lang terrengløp med start og mål i den den majorkanske landsbydrømmen Caimari, rett ved foten av Tramuntana fjellkjeden. Det hørtes utrolig moro ut, og selv om jeg på ingen måte er noen terrengløper så kunne jeg ikke la sjansen og å delta gå ifra meg. Jeg har lest biografien til «skyrunner» Kilian Jornet, og tanken om å prøve meg på det har bodd i meg siden.

Det var tydelig at jeg var en nybegynner når det kom til terrengløping, og jeg skilte meg betydelig ut fra de andre både i stil og utrustning. Mens en typisk terrengløper har terrengløpesko, caps, buff, løpeshorts (gjerne med kompresjonstights under) og en drikkevest/belte så stilte jeg opp i min klassiske løpsbekledning bestående av tighs, T-skjorte og mine vanlig Hoka Clifton 2 løpesko.

Som en nybegynner så gjorde jeg det eneste rette når startskuddet gikk, nemlig å legge meg helt først av de over 200 løperne. Det tok ikke så mange kilometer før jeg ble tatt igjen av den lokale favoritten Biel, og jeg la meg rett bak med planer om å følge så lenge som mulig. Mens min styrke er flat og lett nedoverbakke så var han betydelig bedre i tekniske partier og oppover. Etter 10 km fikk han en luke og med min egen puls i taket så måtte jeg slippe ryggen hans. Terrenget var nok mer krevende enn jeg hadde sett for meg, og jeg tenkte at den 5 t og 40 min lange sykkelturen dagen før ikke var optimal oppladning, hvertfall ikke å kjøre 300 watts intervaller i hver eneste motbakke. Jeg måtte bare jobbe meg meg selv, min egen fart, og holde fokus på å ikke trø feil.

Løypa hadde totalt rett under 2000 høydemeter, og løypas høyeste punkt var Puig de Massanella, på ca. 1200 meter over havet. Det var en fantastisk løypa med meget varierende terreng, men alt fra lett grus, tett skogssti, og ulendt steinsti.

Jeg forventet aldri å se Biel igjen for han hadde betydelig høyere fart og bedre driv enn meg når han løp fra meg. Rett før nedløpingen fra Puig de Massenella ved rundt 20 km så hadde han ikke lengre samme drivet og jeg løp forbi uten å se meg tilbake. For å se så mye andre steder enn rett foran seg var det ikke anledning til da det var veldig fort å trø feil. Og tråkket feil gjorde jeg flere ganger, og jeg hadde totalt fem overtråkk og to ganger var jeg et par milimeter fra å gå på trynet. Da snakker jeg ikke om et uskyldig fall på rumpa, eller snuble i motbakke og få en skrape på kneet, men å stupe fremover i en bratt steinrøys. Terrengløping krever fokus, teknikk og fryktløshet! Fra 20 km så hadde jeg ingen av delene. Ved 25 km fikk jeg krampe på innsiden av først det ene, så begge lårene, men det løsnet heldigvis kort tid etter og jeg kunne begynne på siste etappe. Fra løypeprofilen så syntes jeg å huske at det var en liten oppoverbakke etter den lange nedløpingen fra fjellet, men det var kun i sammenligning med forrige bakke for det var 270 høydemeter som gikk nærmest rett oppover som en skibakke med sort farge. Jeg misliker sterkt å gå i konkurranse, men løping var fullstendig uaktuelt, og det var i grunn så vidt jeg klarte å gå oppover. Å endelig komme til topps, for så å begynne på siste nedstigning var utrolig deilig og avslutningen på oppløpet til Caimari var magisk. Jeg tror samtlige av innbyggerne i den lille byen hadde kommet til målområdet for å heie og selv om resultatet i konkurransen egentlig var uvesentlig så var det veldig moro å løpe i mål som førstemann 😀

Såkalt skyrunning (som motbakkeløp bare at du løper ned igjen) var veldig veldig moro, og er definitivt noe jeg skal prøve igjen. Muligens ikke i oppkjøringen til f.eks. Norseman pga skaderisikoen og den ekstreme muskulære belastningen, men det gav absolutt mersmak. Ta gjerne en titt på bildene under så forstår du muligens hvorfor.

Caimari Epic Trail - Triallan - Allan Hovda - Trail runner 3
Starten
Caimari Epic Trail - Triallan - Allan Hovda - Trail runner 2
Typiske terrengløpere
Caimari Epic Trail - Triallan - Allan Hovda - Biel Skog
Biel i front (tydeligvis med en som gir noen oppløftende ord)
Caimari Epic Trail - Triallan - Allan Hovda - Skog
Meg heseblesende bak med tung og fremoverlent stil
Caimari Epic Trail - Triallan - Allan Hovda - woods
Variert terreng
Caimari Epic Trail - Triallan - Allan Hovda - Uphill
Her løp/gikk vi oppover
Caimari Epic Trail - Triallan - Allan Hovda - on the way up
Nesten på toppen
Caimari Epic Trail - Triallan - Allan Hovda - on the way down
På vei ned fra toppen
Caimari Epic Trail - Triallan - Allan Hovda - in the lead
Her tok jeg akkurat igjen Biel og var tok første posisjon
Caimari Epic Trail - Triallan - Allan Hovda - top view
Fantastisk utsikt 1
Caimari Epic Trail - Triallan - Allan Hovda - top view 4
Fantastisk utsikt 2
Caimari Epic Trail - Triallan - Allan Hovda - top view 3
Fantastisk utsikt 3
Caimari Epic Trail - Triallan - Allan Hovda - top view 2
Fantastisk utsikt 4
Caimari Epic Trail - Triallan - Allan Hovda - downhill
Fantastisk utsikt 5
Caimari Epic Trail - Triallan - Allan Hovda - høydeprofil - Polar
Løypeprofil og puls – Relativt tøffe saker med terskelpuls nærmeste fra start til mål
Caimari Epic Trail - Triallan - Allan Hovda - Biel
Biel var den lokale storfavoritten og cup-vinner av terrengløpscupen der Caimari Epic Trail var årets siste konkurranse i cupen. Jeg tror nok noen ble skuffet over at en «gringo» kom og tok seieren, men stemingen var veldig god og jeg fikk mange hyggelige hilsener etterpå
Caimari Epic Trail - Triallan - Allan Hovda - done
Skyrunning er utrolig hardt for bein og musklatur og jeg har vært betydelig mer kjørt enn etter en normal Ironman. På natt nr. 2 etter konkurransen var føttene så hovne at det var veldig smertefullt å stå opp og ikke minst gå rundt. Upraktisk, men med mer trening i terreng så vil det nok bedre seg.

Publisert av

triallan

I am a 32 year old PRO triatlete. My goal is to swim, bike and run as fast as possible, and enjoy the journey. All my adventures and triathlon related stuff is well documented on this blog.

5 kommentarer til “Suksess på Caimari Epic Trail

    1. Nå har jeg testet en del forskjellige typer kompresjonssokker/legger og det er ikke usannsynlig at jeg får en samarbeidsavtale med Compressport til neste sesong (bare for å ha det sagt). Det er Compressport PRO R2 SWISS jeg har på meg der og jeg har brukt på alle konkurransene fra Norseman og til nå (http://www.compressport.com/product_detail/pro-r2-swiss/?id_cat=92). De er gode, hovedsakelig pga veldig lav vekt og at de ikke trekker til seg vann. Ellers har jeg fulle sokker, V2.1 til restitusjon (http://www.compressport.com/product_detail/full-socks-v2-1/?id_cat=92). Compressport selges hos Sport1 og jeg tror hvertfall Sport1 Storgata har mye inne.

    1. Nei, og det tror jeg ikke utøverene hadde forventet. Hørte at noen lo av meg når jeg løp i front med en gang og nevnte nok noe på spansk at «nå brenner han av alt kruttet».

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s