Mitt blogginnlegg om Therese Johaugs dopinguhell ble plukket opp av NRK Ytring med overskriften «Therese Johaug er skyldig», med et bilde av en grinende Therese og en glisende Allan. Det gav nok et inntrykk av skadefro og knallhard dømming fra min side. Det var ikke meningen og bildet var det ikke jeg som valgte. Med Jenny bort på arbeidsreise de siste dagene så går det av og til litt vel raskt unna når jeg passer Jonas og snakker med journalister samtidig. Derfor føler jeg behov for en avklaring/presisering.
«Therese Johaug er skyldig», kom som en motreaksjon til hennes eget utsagn; «Jeg har null skyld». Det var det utsagnet som tente mitt engasjement.
La oss eksemplifisere Johaug sin sak med bilkjøring.
Du er ute og kjører bil. Fordi du ønsker å kjøre bilen så bra som mulig så har du delegert ansvarsoppgaver som tilhører fører til andre. At bilen er i teknisk god stand har du delegert til verkstedet og at du holder fartsgrensene har du delegert til passasjeren i setet ved siden av deg. Personen er tross alt en stødig skiltleser med mange års erfaring og en person du stoler på 100 % på.
Du kjører bilen i 70 km/t og spør sidepassasjeren om farten er ok, og får bekreftet at det er den. Kort tid etter blir du vinket inn av UP i refleksvest som spør om du vet hvor raskt du kjører, der du bekrefter at du kjørte i 70 km/t som du trodde var fartsgrensen. Dessverre så var fartsgrensen 60 km/t og politimannen er nødt til å gi føreren bot for fartsovertredelse og 2 prikker i førerkortet.
Passasjeren legger seg flat og tar på seg all skyld for å ha lest skiltet feil. Han kan betale boten og ønsker å få påført prikkene i sitt førerkort.
Det argumenters i tillegg med at poenget med fartsgrensene er å unngå ulykker, og absolutt ingen ble skadd. Da må det vel være greit med en muntlig advarsel? Må ikke lese fartsgrensene som IS leser Koranen!
Politimannen syntes dette var gode argumenter og lar føreren, som virker sympatisk, troverdig og attpåtil kjører en trygg Volvo XC90, få slippe unna og gir bot og prikker til passasjeren som tar på seg skylden.
10 minutter senere så blir en annen person tatt for samme overtredelse. Historien hans er nøyaktig den samme, men han er en 18 åring med tatoveringer, piercing i ansiktet og har en bil som kunne vært brukt i filmen Børning. Det er ikke tillitvekkende og historien hans blir ikke trodd. Både bot og prikker må han ta til tross for at passasjeren i like stor grad sier at den var hans skyld.
Er det virkelig slik vi ønsker håndhevelse av fartsgrensene?
Og er det virkelig slik vi ønsker håndhevelse av brudd på antidoping-reglene?
At det er forskjell på å kjøre i 70 km/t
i 60-sone og kjøre 170 km/t er opplagt. Straffen må differensieres, men kan den legges på sidepassasjeren?
Hvordan skal kampen mot doping utøves om det ikke er utøveren som sitter med ansvaret til syvende og sist?
Veldig mange idrettsutøvere har ikke de samme ressursene som utøverne i Skiforbundet har, og dermed heller ingen lege å legge å legge ansvar og skyld på. Vil det da være rettferdig om de straffes mens Johaug slipper helt unna?
Allans triatlonverden 
elendig sammenligning
Hva om du snur litt på historien din Allan Hovda:
Du er ansatt som en spesialfører av et budbilfirma med formål å komme fortest mulig frem til kunden (mål), gjennom offentlige veier hvor veitrafikkloven gjelder. Ditt firma (NSF) har ansatt en Compliance Director (lege) som er kartleser og spesialist på å lese fartsgrenser, altså ikke en «tilfeldig» passasjer som sitter ved siden av deg. Han har ett mål. Du skal overholde regelverket samtidig som du skal være den raskeste av de alle! Du spør ham; «Holder jeg fartsgrensen?», og du mottar et klart og tydelig svar. «Ja, kjør på!»
Hva vil du føle Allan, når UP vinker deg inn til siden?
PS – nå ble ikke Therese tatt fordi hun ønsket å prestere godt på ski, les; «kjøre fort med bil», men å behandle et munnsår som svir, les; «lakkskade på panseret».
Mvh
Even
Dopingsaker kan ikke sammenlignes med bilkjøring, eller andre ansvarssituasjoner der det er direkte sammenheng mellom skyld og ansvar. I idrett har utæveren et objektivt ansvar – ansett om man har skyld eller ikke. Og slik må det være.
Dessuten, i Norge, har langrennsutøvere en kontrakt på at de MÅ følge legens anbefaling. Hvis ikke de gjør det, er det kontraktsbrudd. Dette gjør ansvaret enda mer objektivt fordi det fratar utøverens mulighet til å påvirke i mer eller mindre grad. Nå kan man godt si at i slike saker, der utøveren gjør kontraktsbrudd ved å overstyre legens anbefaling fordi utøveren selv oppdager dopingstoffer i legemiddelet, ville være juridisk trivielt og kontraktsbruddet ville ikke fått noen negative konsekvenser for utøveren. Det ville bare bli oppfattet som positivt.
Men poenget er at idrettens dopingreglement ikke kan sammenlignes med f.eks. bilkjøring, fordi det er innebygget begrensninger som gjør at noe av ansvaret tas fra utøveren i praksis, selv om det objektive ansvaret forblir 100%.
Marit Bjørgen uttalte at det ikke er slik at de følger legens beskjed blindt. De tenker jo selv også. Noen som har sett denne kontrakten de har med landslaget og ordlyden rundt det at de må følge legens anbefaling? Jeg har har hørt mye snakk om denne kontrakten men ikke sett den selv. Kunne tenkt meg å sett ordlyden i kontrakten rundt akkurat dette punktet.
De har kontraktfestet at de må følge legens anbefaling, men om Johaug hadde dobbelsjekket og spurt hun virkelig skulle bruke den forbudte kremen så hadde hun selvsagt ikke blitt tvunget til det. Kontrakten er uansett et problem som bidrar til at utøverne tror de har et mindre ansvar. Tipper det blir endring i den fremover, men der er en sak mellom Skiforbundet og utøverne og ikke noe Antidoping Norge kan ta hensyn til når det gjelder om hun skal bli straffer eller ei. Hvor lang straffen blir er det sentrale spørsmålet og der er dette mer relevant.
Når du sier at ansvaret tas fra utøveren i praksis, mener du da at det var praktisk umulig for Johaug å sjekke innholdet i kremen opp mot antidoping-reglene? Hadde hun vært skadet og innlagt på sykehus der posen med intravenøst hadde blitt byttet med en feil/ulovlig type så ville jeg vært enig om at muligheten for å være ren i praksis var umulig.
Sammenligningen er da god nok den, bortsett fra at den som sitter på i fallet er en profesjonell kartleser og ikke Sigbjørn hvermansen. Men analogier eller ikke; hvorfor ligger fokus på Johaugs skyld? Burde ikke fokus heller ligge på hvorvidt vi kjøper forklaringen som helhet? Hva vet vi?
1) Johaug sjekker etter eget sigende alt hun bruker både 2 og 3 ganger. Det glemte hun denne gangen. Plausibelt.
2) en doktor som visstnok går under kallenavnet ‘petimeteret’ fordi han alltid er så nøye, har ved to anledninger oversett at det står en stor rød sirkel med doping utenpå pakken han angivelig har gitt Johaug. Først da han kjøpte den, så da han ga den videre til Johaug. Johaug har videre spurt om det er uproblematisk å bruke salven, hvilket gjør den tenkte situasjonen enda mindre troverdig, ettersom hun ikke mottok bare salven, men pakken den lå i. Prøv å se for dere Johaug og doktoren, med pakken i hendene, stå og diskutere om det er ok å bruke den. Eller kanskje Johaug fikk pakken, tok den med ned på rommet, kastet pakken og beholdt tuben, gikk tilbake og spurte om den var ok å bruke(selv om hun vanligvis helst sjekker selv) og på så vis ble alt feil? Konklusjon: ikke troverdig.
Uansett hvordan man vrir og vender på det, koker det – slik jeg ser det – ned til om man kjøper ovenstående 2 punkter. Når man i tillegg vet at skiforbundet spekulerer i fordeler ved astmamedisin(jfm saken tidligere i år), begynner konturene av ‘opplegg svineri’ å manifestere seg som mugg i et gammelt vaskerom med manglende ventilasjon.
‘Men nordmenn doper seg jo ikke???’ Nei, tjena. Verden vil bedras, men ikke på nynorsk
Du stiller veldig gode spørsmål, men om jeg så mye som hadde hintet om at jeg ikke trodde på historien så hadde jeg sikkert fått drapstrusler (seriøst). Noen personlig «du er en komplett idiot etc.» meldinger fikk jeg på FB med å skrive det jeg skrev. Når det gjelder punkt 2 så syntes jeg det også er litt rart.
Synes du skriver godt jeg Allan. Det er mange idioter der ute(tydeligvis også av din bloggfollowing) som ikke forstår det objektive ansvaret som foreligger i toppidretten. Uten dette ansvaret hadde det vært umulig å drive effektiv antidopingkamp. Thereses historie har allerede begynt å slå sprekker. Håper for hennes del at hun snart svarer på litt spørsmål slik at saken avklares. Jeg var 90 % overbevist om historien hennes innledningsvis. Ikke så mye nå…..
Helt enig. Triatlan – du ville kanskje fått drapstrusler, jeg fikk bare sterkt engasjerte personangrep, og lever fint med dem. Folk har lov til å si fra når man pirker i deres hellige kuer.
(http://kristin.no/pieta-therese-johaug-uten-en-tare/)
Som de fleste andre hadde jeg sympati med Johaug, men det stoppet brått da hun gjennomførte den tåreløse pressekonferansen hvor hun ga legen all skyld. Hun sa i et intervju før den positive dopingprøven at hun alltid dobbeltsjekket alt hun inntok eller smurte seg med, og så gikk hun til angrep på den langt mindre populære legen, også kalt Petimeteret, som plutselig skulle ha sluttet å lese på en pakning man ikke kunne unngå å se at var merket, og som ikke tok med seg preparater ned fra Norge da han ble kontaktet om problemet, og som ikke undersøkte om det fantes sterkere, lovlige midler tilgjengelig som han kunne ha tatt med seg.
Thereses munnsår er velkjent, allerede i 2013 ble det laget en diskusjonstråd om emnet. Jeg syntes hun var kul fordi jeg trodde hun ikke brydde seg, og derfor var en enda flottere rollemodell.
Det er så mange punkter i denne historien som ikke henger på greip. Særlig den om hun som dobbeltsjekker alt, men plutselig er fullstendig underlagt legens kontroll og direktiver i den grad at de venter et helt døgn og prøver ut en annen salve først og fastslår bare etter en dag at den ikke virker, men den ulovlige bruker hun i TI dager – uten å oppdage at den ikke virket etter en dag …
Det hastet ikke en gang med å lese på og google pakning og innhold før hun tok kremen i bruk. Et døgn har som kjent 24 timer, og EN burde være rikelig for den jobben. Det tar ikke en time å snu en pakning rundt og sjekke om den har en stor, tydelig dopingadvarsel, og det tar maksimalt en time å sjekke om stoff med endelsen -bol inneholder noe ana-bolt eller er ulovlige.
Her er hun med dagens sår, og ikke et ord om solstikk og solbrenthet eller andre usannsynlige påstander:
http://bit.ly/2jgoOl6
Sjeldent vært så enig med en kommentar i hele mitt liv. Du gir henne dog litt mye kred. Det tar ikke maksimalt en time å sjekke stoffet. Hun skal ha en app, det ville tatt henne fem sekunder:-)
Godt poeng: app!