Race report – Ironman 70.3 Haugesund

Igjen hadde Haugesund duket for triatlonfest og for aller første gang så har jeg ikke hatt et snev av å grue meg litt. Alltid har gleden vært størst, men etter å ha stått på startstreken år etter år med 10 grader og regn så har det vært et tidspunkt der jeg har ønsket med tilbake til Kona og ikke #coldkona. I år var det annerledes for været var stabilt fantastisk flott. Skyfritt, lite vind og akkurat passe varmt. Alt lå til rette for en kanonfin dag 😀

Supporten var på plass 😀 Foto: Ivar Fjeldheim

Sammenlignet med tidligere år var det ganske få deltakere på 70.3 distansen, nærmere bestemt 190. Siden fulldistansen startet en time før halvdistansen så betydde det at vi hadde hele skiftesonen for oss selv. Aka god toalettkapasistet som er sjelden luksus i Ironmansammenheng. Av deltakerne så var det bare Marius Elvedal som jeg visste kunne være en utfordrer, men så hadde jeg heller ikke full kontroll over alle navnene. I mitt hode bar jeg uansett et stort favorittstempel og følte meg både selvsikker og avslappet der jeg sto på startstreken. For en gangs skyld utelukkende elsket jeg at det er triatlon jeg driver med. Ironman-distansen blir uansett en kamp for å komme i mål, mens 70.3 på en god dag bare er moro. I dag var en god dag.

Offensiv fra start – Hadde tilogmed øvd meg to ganger i forkant på utløpingen siden det er langgrunt etterfulgt av brådypt. Foto: Ivar Fjeldheim

Jeg lå i front på svømmingen fra starten av, men hadde noen skulder til skulder med meg frem til første bøye ved ca. 400. Derfra lå jeg først, men kjente en sjelden gang at noen kilte mine føtter. Ingen luke hadde jeg altså fått. Svømmingen føltes lett ut, noe som egentlig var helt feil. Planen lagt med treneren var å kjøre 110 % på svøm, mens jeg lå relativt komfortabelt på 90 %. Det jeg burde gjort var å ta et magedrag og kjøre hardt 100 meter med tunge beinspark for å få en luke og få et forsprang opp fra vannet. Burde, men klarte ikke. Klarte ikke å motivere meg til det og klarte ikke å holde fokuset oppe til å presse meg hele veien. Opp av vannet på 28:31. Tidsmessig var det svakt, men så var svømmeløypen også litt lang de første 1900m og litt kort de siste 1900m (derav bedre svømmetider på siste halvdel sammenlignet med første for de som kjørte fulldistanse). Sett i forhold til Lars Petter Stormo og Hans Christian Tungesvik som var med på fulldistanse og svømte førte 1900m ca. 1 minutt raskere enn meg, så var jeg bare helt ok fornøyd med min svømming. Først opp av vannet var jeg like fullt og først ut på sykkelen.

Helt først ut på sykkelen var jeg riktignok ikke fordi det var minst noen hundre syklister foran meg, de som deltok på fulldistanse. Da ble det selvsagt ekstra ”jobb” med å holde kontroll på de og foreta sikre forbisyklinger. Jeg digget det. Mitt ego fikk seg et uforholdmessig stor boost der jeg syklet forbi de andre som om jeg hadde motor i ramma. 300 watt+ i aeromodus. Hammer time! Helt idiotisk selvdigging fordi jeg var jo klar over at de fleste i utgangspunktet var betydelig svakere syklister enn meg og at de skulle sykler 180 km. Jeg hadde bare en 3 km for kort 90 km løype foran meg. Du har det uansett ikke mer moro enn du lager selv, og jeg hadde det kjempegøy. Løypen var noe endre fra tidligere år, og fra 19 kilometer så svinger du av hovedveien og inn i en betydelig mer kupert og teknisk del. Det gjør syklingen tøffere med motbakker som tar energi, uten at nedsyklingen gir den tilbake. Fra et naturperspektiv er det Sveios indrefilét samt et kjærkomment avbrek fra monotonheten som oppstår når du sykler lenge på en relativt flat og rett hovedvei. Min følelse var gode hele veien og jeg følte på ingen måte at jeg var på tynn is når syklet opp mot 400 watt i oppoverbakkene. Treningsprogrammet i år er betydelig endret, og jeg kjører en større variasjon på intervallene der f.eks. 30 x 1 min på 350 watt er en av de. Dette har gjort min toleranse for en høyere watt betydelig større og det å ligge på den belastningen kommer ikke med samme kostnad som tidligere. Derfor følte jeg meg også veldig komfortabel når jeg kom ut på hovedveien for å tråkke de siste 10 km til T2. Det hadde vært en utrolig flott sykkeltur. Inn på tiden 2:07:56 med 294 normaliserte watt i snitt, 1 fattige watt lavere enn Halv-Fet Triathlon og godt innafor.

I sterk kontrast til Halv-Fet så var løpsbeina gode, skikkelig gode. Ikke 100 % friske, men ikke langt unna. Nå var det riktignok betydelig varmere på Halv-Fet samt en betydelig hardere start på løpingen som går rett oppover. Min subjektive følelse av gode bein sammenlignet med den konkurransen var vanvittig stor. Det var rett og slett helt fint å løpe ut i et godt tempo. Ut på løp ble jeg fulgt av en syklist på fulgte 1.mann. En egen syklist(!), det har jeg aldri fått før, sa jeg med stor entusiasme. Syklisten var ikke helt enig siden han hadde syklet bak meg på Haugesund året før også. Det hadde jeg glemt i forbifarten. Å ha en syklist bak seg er utrolig hyggelig. Selv med en snittpuls på 169 bpm, som i teorien er noen slag over terskel, så er jeg usedvanlig pratesyk. Stemningen var god og jeg storkoste meg. Stemningen i løypa var også bra til tross for at det var en svært tidlig fase av folkefesten. Etter å ha snudd ved første vendig ved 6,2 km kunne jeg ta en kjapp kalkulasjon og se at jeg var ca. 6 minutter før Marius Elvedal som var nr. 2, og enda et stykke foran Tor-Aanen som var nr. 3. Forspranget økt og de første 10 km ble passert på 36 minutter. Det var 30 sekunder saktere enn rekordløpingen min fra 2014, men da var det kjøligere vær og jeg hadde Morten Urrang som løp skulder til skulder og presset. Farten min var med tanke på forholdene absolutt godkjent. Det var morsomt, eller kjempekjekkt som vi sier i Haugesund, å se venner i og utenfor løypa som heiet det de var gode for. Som Mihaly Csikszentmihalyi ville sagt det så var jeg i en tilstand som best kan beskrives som Flow. Det var en utrolig ”feel good” stemning der jeg løp forbi indre kai siste gang, og inn vendet i Byparken før jeg prøvde å presse ut en rask siste kilometer. Målet underveis var å komme inn før kl. 12, som vil si en sub-4 t målgang. Under intervjuet med TV2 dagen før så presterte jeg å garantere nettopp det. Da kunne jeg ikke annet enn å levere. En siste langspurt ble mobilisert, kun med et kort avbrekk for å hente mammas gigantiske norske flagg, som jeg de siste årene alltid har fått i hendene før jeg løper i mål. Brølende løp jeg inn på 3:57:21 og strålende fornøyd! Bonus var at Jenny ventet inne i målområdet der hun hadde vært intervjuet (sikkert om galskapen hun må leve med). Det var ekstra moro kjekkt!

I mål på 3:57:21 og pers på 9 minutter (sykkelløypen var litt raskere for året) og strålende fornøyd. Foto: Ivar Fjeldheim
Fornøyd 1 🙂 Foto: Haugesunds Avis
Fornøyd 2 – Foto: Ivar Fjeldheim
Yeah, dusjing i champis er jo veldig digg da. Spesielt når det ikke er dusjfasiliteter etter målgang 😉 Foto: Ivar Fjeldheim

For en konkurranse, for et publikum og for en dag. Det var dagen der alle leverte på sitt beste. Formen var der jeg ønsket og jeg er i god rute med oppkjøringen til årets hovedmål, Norseman 4.august.

Og hatten av for alle som kjørte fulldistanse. Det virket veldig tøft i den varmen og jeg så mange som kjempet tappert til målgang til vi dro hjem kl 22 😀 Dere imponerte meg dypt.

Publisert av

triallan

I am a 32 year old PRO triatlete. My goal is to swim, bike and run as fast as possible, and enjoy the journey. All my adventures and triathlon related stuff is well documented on this blog.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s