Da var årets terrengløp gjennomført og det var veldig moro selv om det ble tyngre, treigere og mer regnfullt enn det jeg hadde planlagt. Jeg pleier som regel å planlegge sol, spesielt etter målgang, men har så langt i år bommet på det meste.
Det halvdårlige været stoppet definitiv ikke den gode stemningen og løpslysten. Hele 1033 personer fullførte Nordmarktraverns og Halvtravern som gav solid deltakerrekord!
Etter målgang var det vaskekø før en deilig dusj ventet 🙂
I motsetning til de fleste triathletene jeg kjente var jeg litt feig og valgte halvdistansen på 15 km. Hovedgrunnen til det var å holde restitusjonstiden lav for å kunne fortsette treningen som planlagt frem mot Oslo Maraton om 3 uker. Det var også 3 uker siden København og jeg var nok enda ikke helt restituert.
Starten fra Skar gikk som det normalt går, for hardt. Altfor hardt. Jeg hadde planer om å forbedre tiden og plasseringen fra i fjor (5. plass og 1:05:28), og med et betydelig høyere antall deltakere og våt vær skulle det vise seg å være vanskelig. Jeg han lå fint på 5. plass i starten og rett bak en orieteringsløper. Tempoet var for høyt, men jeg klarte meg helt til stien kom etter 2-3 km. Derfra var det bare et slit resten grunnet min amatørmessige disponering av krefter. Beina føltes slappe fra 5 km og helt daue fra 5. Hans Olav Melberg fra Oslofjord tri, som kom 3 sek bak meg på Sentrumsløpet, hadde på forhånd ytret et ønske om å slå meg denne gangen. Det kunne jeg selvsagt ikke la skje uten kamp. Likevel så jeg han komme nærmere og nærmere bakfra og var sikker på at løpet var kjørt når han tok meg igjen med 2 km igjen. Heldigvis klarte jeg akkurat å holde ryggen hans og med 500 m igjen satt jeg inn støtet. Jeg har aldri tapt en spurt og hadde ingen planer om å begynne nå. Det ble en kamp frem til målstreken og jeg klarte akkurat å karre til meg en 8. plass hele 2 sek. før nestemann 😀 Det endte med 7 stk. foran og 218 bak. Tiden ble 1:05:07 og pers med 21 sek. Ikke helt som jeg hadde håpet på an absolutt godkjent. Det våte føret stjal mye krefter og fart, og konkurransen i København satt fortsatt litt i kroppen.
Det var faktisk to utdrikningslag som valgte Nordmarkstravern som en av dagens aktiviteter. Om ikke jeg tar helt feil så er dette Kristian Holtberget, Marit Svenning Bergs kommende ekteman som måtte løp halvtravern i dette flotte kostyme. Gjengen hans startet helt først i knallhardt tempo. Det holdt ca. 400 m og jeg tror det ble en lang tur derfra 😉
Det var mange kjente med som blant annet Gerhard Sletten, Kari Flottrop Lingsom, Tim Bennett, Monica Røsler og Hanne Gro Korsvold som alle kom inn på flotte tider på den skikkelige Nordmarkstravern på 30 km. Det glatte og sleipe føret, fikk flere til å gå på trynet (meg inkludert). Verst gikk den muligens ut over Oslofjord tris Isabel Kemp som brakk håndleddet midt uti skauen og måtte gå 10-15 min før hun fikk hjelp fra medisinsk personell(!). Det hørtes utrolig smertefullt ut og jeg ønsker henne god bedring fremover.
Knalltøffe Monica Røsler som skal prøve seg på Norseman igjen til neste år.
Jeg observerte også Luksusfellens Hallgeir Kvalsheim som selvsagt hadde valgt 30 km da gav flest km for pengene 🙂
Allans triatlonverden 
Jeg syns det var overraskende moro med Nordmarkstravern! Det var orienteringsløperen i meg som koste seg kostelig og jeg syns det var utrolig moro å løpe forbi alle de som måtte gå i de sleipe og gjørmete og steinete nedoverbakkene. Var jo overhode ikke resitutert etter Tjörn halv IM forrige lørdag. Merket det siste mila….og vi vassa jo i gjørme etterhvert, vi som kom bak (sikkert de foran også..). Traff på stakkars Isabel etter ca. 16 km, og fugte henne et par km før en bil endelig hentet henne. Jeg gikk skikkelig i kjelleren (dvs. krypkjelleren jeg ikke ante fantes) de siste 5 km, hadde vondt overalt, men var egentlig ikke sliten, beina bare verket voldsomt. Vel hjemme etter et bad oppdaget jeg plutselig at jeg hadde vrikket høyrebeinet, og tøffe-Helene Lesund som også var med fra Oslofjord og jeg pleiet kroppene våre med IM-planlegging og rødvin. Helt topp! Hyggelig å møte på deg, Allan, etter målgang! Og grattis med god tid med de forholdene.
Terrengløp er utrolig moro og gir veldig kick når du får en god flow! Synd det bare er en gang i året jeg med på det. Det er nok litt av grunnen til hvorfor vi «asfaltkrigere» får vondt overalt i terrengløp. Vi har ikke den samme stabiliserende musklaturen som f.eks. orienteringsløpere. Selv merket jeg det spesielt godt rundt ankel og leggene. I fjor tråkket jeg over, men kom greit til mål uten store smerter. Når jeg hadde kommet meg på fest noen timer senere begynte det å verke og foten ble ca. dobbelt så stor. Det ble en fin kveld der dresskoene som normalt er ganske tighte, ble jævelig tighte og jeg fikk store problemer med å gå 🙂 Var det noe som het: No pain, no gain??
Jeg får gratulere deg med en god tid og flott gjennomføring. En slik innsats bare en uke etter Tjørn er i grunn på kanten og litt over syntes jeg med tanke på restitusjon. Du er beinhard!
Ble det noen IM til neste år forresten??
Trivelig å møte deg også!
Ja, det er vel nesten 90 % sikkert at det blir Challenge København på oss neste år!
Det hoers veldig bra ut! Challenge Koebenhavn er perfekt konkurranse som foerste fulldistanse. Lettvint reise og logistikk samt boelgestart paa svoemmingen og perferkt rullende sykkelloeype.
Nå er vi påmeldt! Blir Challenge Copenhagen på oss neste år!
Bra jobba, Allan!
Du løp også bra Hans Olav. Du virket så sterk på slutten med plenty av krefter. Hvorfor lot du meg gå med 500 m igjen?
Det var ikke så viktig for meg. Og jeg hadde nok ikke klart det om jeg hadde satt på turbo’en heller. Du har en god spurt!
Det er sant, det er ikke saa viktig. Jeg skulle oenske jeg kunne klart aa forstaa det samme selv og bare nyt loepet og naturen! Jeg maa paa doed og liv i kjellern hver eneste gang i hver eneste konkurranse. Snodig.
Det var et morsomt løp som ga mersmak. I hvert fall nå som det er mandag og jeg faktisk kan gå normalt igjen! Jeg løp det jeg kunne på grusveiene og oppover stiene. Nedover stiene var det verre. Mye verre. Går det virkelig an å trene opp evnen til å løpe fort nedover på slikt føre? Det var surt å bli løpt forbi nedover. Er likevel godt fornøyd med å ha løpt 30 km, det er jo ny pers med 5 km. Ser frem til halvmaraton om noen uker!
Evnen til aa loepe nedover er definitivt trenbar. Det kommer du til aa finne ut til neste aar. Trikset er aa slippe helt opp i bakkene og la tyngdekraften gjoere resten 😀 Bare husk aa foelge etter med beina. Det blir Oslo halvmaraton paa deg eller?
Ja dette var et skikkelig morsomt løp. Frister til gjentagelse neste år, definitivt.
Og beina var gode dagen etter kontra hva de ville vært om det var asfalt løping 🙂
Godt du likte loepet! Gode bein sammenlignet med asfaltloep????? Mine bein var fullstendig oedlagt og jeg hadde vondt overalt! Du maa vaere laget av staal Monica 😉
Jo da ble nok slått med to sekunder i sprint mot mål, men jeg vant i hvert fall i min klasse…vi får se når du blir 45 år…
Da maa jeg si at du har en meget god spurt. Jeg avslutter alltid alle konkurranser med en spurt og har aldri faatt saa mye konkurranse som da. Normalt saa er det ingen som proever aa holde foelge heller. Takk for kampen! Det var moro 🙂