Treningssølibatet er over!

I etterkant IM Cozumel har jeg hatt en særdeles inaktiv restitusjonsperiode. Restitusjon fra selve konkurransen men også restitusjon i forhold til sesongslutt. En uke etter konkurransen var jeg klar til å begynne å bevege litt må meg igjen, men fikk stadig opp «No upcoming workouts» på mail fra min trener. I en telefonsamtale med han fikk jeg bestemt beskjed om å ta fri fra all løping og sykling i minst 4 uker. Etter 3 uker kunne jeg begynne å svømme. Jeg protesterte, men til ingen nytte. Han sa at den aller største feilen til mange proffe triathleter er å ikke ta tilstrekkelig pause ved slutten av sesongen. De prøver å opprettholde den gode formen inn i neste sesong. Det ender ofte i belastningsskade og påfølgende motivasjonssvikt. Sener, ledd og muskler må få tid til å restituere seg skikkelig før en ny og hard sesong.

Nå er jeg ikke en profesjonell triathlet. Langt ifra. Men i forhold til hvilke treningsbelastning kroppen min tåler har jeg vært svært nær maks belastning. Skaden i achillesen, i tillegg til diverse «smårusk», i forkant av IM Cozumel tyder på nettopp det. Selv om jeg innerst inne viste at jeg måtte ha en såpass lang pause så var det vanskelig å faktisk la være å trene. Samtlige av de 4 triathlonbladene jeg kjøpte på turen hjem fra Mexico bekreftet min treners påstand om at treningspause var nødvendig, noe som hjalp når abstinensene herjet som verst.

Så hvordan gikk mine 4 uker uten trening??? Første uke gikk problemfritt da jeg var passe «kjørt» fra IM Cozumel og var opptatt med sightseeing og ferieaktiviteter. Andre uke begynte det å krible i kroppen og jeg fikk problemer med å sove. Selv med bare 5 timers søvn per dag så var jeg ikke nesten trøtt engang når leggtiden nærmet seg. Jeg måtte redusere mitt vante karboinntaket kraftig og kompensere med å øke porsjonen med grønnsaker. Etter en uke med lite søvn begynte kroppen og energinivået å slippe taket. På begynnelsen av fjerde uke var kroppen nesten avvendt med trening og jeg kunne melde meg inn i Norske Sofasitteres Forening 🙂 I perioden slet jeg også med dårlig samvittighet for at jeg ikke trente. Det er litt rart, men visstnok veldig vanlig blant seriøse hobbytriathleter. Bildet nedenfor er meg i restitusjonsmodus. I hvertfall føltes det slik ut.

 

Oppsummering av treningen uke 48, 49, 50 og 51 kan vi ta med det samme. To økter med Zumbafitness og to økter med coretrening på totalt 4 uker.

På mandag fikk jeg begynne å trene igjen og det begynte med en times løping i sone 2. Kroppen føltes natuligvis tung men psyken var i storform. Å løpe på den øde grusveien «Paddeveien» i Sveio en stjerneklar kveld i snødekt landskap er magisk! It’s good to be back…

Publisert av

triallan

Jeg er en 31 år gammel triatlonentusiast som prøver å bli så rask som mulig til å svømme, sykle og løpe. Treningen, konkurransene og utstyrsmanien blir godt dokumentert på bloggen min.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s