For de som ikke har hørt om dansken Rasmus Henning så er han en av verdens aller beste triatleter. Etter en fabelaktig ITU-karriere så begynte han i 2009 med langdistanse og endte på 5. Plass på IM Hawaii. Året etter vant han Challenge Roth på den utrolige tiden tiden 7:52 og han var faktisk favoritt til å vinne Hawaii etter Craig Alexander. Det endte dessverre i katastrofe og en meget skuffende 23. Plass. Veien hans mot å komme tilbake og nå drømmen om en topplassering i IM Hawaii har han skrevet en bok om som heter Udfordringen.
Rasmus Henning bor sammen med sin familie på Playitas, Fuerteventura i 6. mnd av året og jeg håpte derfor å se han mens jeg var her nede. Skuffelsen var derfor rimelig stor når jeg var innom Sportsbookingen på Playitas og så at Rasmus Henning hadde felles sykkeltur på kl. 09:30 og det på klokken min stod 09:45. Faen så irriterende!!! Jeg måtte ut på en lang løpetur for å riste av meg frustrasjonen og heller stikke innom i 5 tiden da han hadde signering av den nevnte boken. Boken ble kjøpt og signaturen påskrevet og vi begynte å snakke litt om løst og fast i triatlonverdenen. Min første triatlonhelt var Torbjørn Sindballe, men etter hans hjertefeil pensjonerte han så har Rasmus Henning vært den eneste fra Skandinavia som har vært i verdenstoppen. Jeg har derfor fulgt med på hans karriere og lest hans artikler i magasinet Inside Triathlon Europe. Vi hadde derfor mye interessante ting å snakke om og jeg dristet meg til å spørre om han skulle ha en sykkel/løpeøkt jeg kunne bli med på de nærmeste dagene (jada, så frekk er jeg). Han tenkte sikkert: ”Nei nei nei”, men han er altfor snill og høflig så han sa: ”Jeg husker ikke mitt treningsprogram i hodet med men send meg en SMS på tlf. + 45 4840 XXXX i morgen så skal jeg se om jeg har noen passende økter”.
På søndag ble det derfor en 1 t og 20 min løpetur i ”jævnt tempo” med Rasmus Henning og Michael Strøm, en annen danske som det viste seg kom 3 min bak meg på Challenge København og plassen bak meg i vår aldersklasse. For utenforstående så virker kanskje ikke situasjonen så meget spesiell, men for meg var det stort, veldig stort! Til sammenligning blir som for en ManU fan (gud forby!) å spille fotball på løkka med Wayne Ronney. Pga vinden så ble det litt vanskelig å kommunisere hele veien, men sikkert like greit så Rasmus ikke ble fullstendig lei av mine konstante spørsmål om alt mellom himmel og jord i triatlonverdenen 🙂 Etter løpeturen så avtalte vi at jeg skulle sende en ny SMS på kvelden om mandagen siden han da hadde fått treningsopplegget for neste uke. Det endte med en sykkeltur, men akkurat den historien fortjener sitt eget innlegg.
Rasmus Henning er en utrolig fin fyr som var lett å komme innpå og han gav mye av seg selv. I uken jeg var der så hadde han en felles løpetur og en felles sykkeltur som er annonsert og åpen for alle. Hvis du skal der ned i løpet av vinteren/våren så vil jeg anbefale alle å sjekke ut om han skal ha noe slikt den uken du er der og eventuelt hive deg med. Bedre inspirasjon skal du lete lenge etter. Boken hans Utfordringen selges også der nede og den anbefales høyt. De 230 sidene ble gjennomlest på bare noen dager jeg kan si at Rasmus ikke pynter på sannheten og skildrer på en god måte utfordringene med å være en elitetriatlete. Oppturene og nedturene og det tidvis anstrengte forholdet han har til sin kone Anita. Jeg ønsker han virkelig en seier på årets IM Hawaii fordi jeg vet at han er fysisk kapabel til det og han har jobbet knallhardt for det. Først av alt så ønsker jeg han lykke til i søndagens IM Panama 70.3 og håper han viser de andre hvem som er sjefen og at vikingblod er hakket råere enn annet blod 😉
Jeg hadde forresten noen gode bilder av Rasmus og meg på løpetur, men fikk for første gang i midt liv feil på minnekortet som førte til at 79 av bildene tatt med lommekameraet mitt ble nesten helt grå (inkluderte bildene fra mandagens meget spesielle sykkeltur) og står oppført med en filstr. på 32 kb mot normale 2 MB . Det er selvsagt til å grine av, men jeg får ta med minnebrikken til noen med kompetanse på den slags og se om de kan reddes. Dataprogrammet CardRescue ordnet heldigvis opp 🙂
Du beveger deg i høyere sfærer, Allan!
🙂
hehe. Det var utrolig moro selv mandagens sykkeltur ble helt vill i sammenligning 😀
For et fantastisk herlig innlegg 🙂 Ble rett og slett veldig glad av å lese dette. Kjenner den litt euforiske følelsen av å møte noen man virkelig ser opp til.
Ja, det er en opplevelse jeg kommer til å huske. Hvem er det du har truffet som du virkelig har sett opp til?