Og andre ganger går det utrolig bra. Dessverre så er det av og til det går dårlig, skikkelig dårlig. Formmessig syntes jeg at de siste måndene har vært en eneste lang opptur, og på fredag foretok jeg en lakmustest/big day/konkurransesimulert trening for å bekrefte at jeg er i mitt livs form. Slik gikk det jo ikke, og jeg fikk full uttelling for samtlige av mine svakheter. Planen var å sykle 6 t i sone 2 etterfulgt av 1 t og 30 min rolig løping. Jeg var godt på plass på den nye etter en bikefitting på Unaas Cycling og følte meg rimelig sterk og avslappet, men samtidig kompakt og aerodynamisk i den nye sittestillingen. Jeg begynte bra og med delvis solskinn i ansiktet så rundet jeg de første 3 timene med over 250 watt i snitt og pulsen godt plantet i mid sone 2. Derfra gikk det dårligere og proporsjonalt med temperaturen sank både watt, puls og form. Jeg har noen svake sider og det er ernæringssensivitet(ved høy intensitet), krampe, nattskiftjobbing og kuldehåndtering Det ble rett og slett utrolig kaldt og når jeg til slutt forsto at her er det bare å komme seg hjem, så var jeg 2 timer hjemmefra. Kroppen min håndterer varme overraskende bra, men kulde tilsvarende dårlig (jepp, jeg bor på feil sted), og jeg blir rett og slett ubrukelig når jeg fryser. Jeg spiste min planlagte konkurranseernæring som består av mengder av gel, men i kombinasjon med lav temperatur ble jeg bare kvalm og svimmel. Jeg holdt på å sykle ut av veien to ganger pga manglende balanse og i tillegg fikk jeg store kramper i begge lår. Kombinert med en sykelig tvangstanke om at jeg ser på det å «gi opp» en trening, som et personlig nederlag så  ender det med at det ble en lang og vond tur. Den planlagt joggeturen, var bedre enn siste halvdel av sykkelturen, men tempoet og løpestilen var begredelig. Jeg må nok tilbake til IM Cozumel 2010 for å finne tilsvarende løping. Jeg gikk enkelt og greit på en solid smell.

Resultatet blir ikke bra uansett hvor super sykkelen er så lenge kroppen på toppen faller i fra hverandre. Jeg hadde hvertfall bare meg selv å skylde på for sykkelen fungerte perfekt og hadde ingen problemer med å håndtere mine watt 😉

Jeg pleier å kombinere konkurransesimulerte økter med konkurranseernæring. Det ble 12 gel og 2 energibarer. Emballasjen tas selvsagt med og kastes i søppelet, ikke naturen.

Slike treningsøkter er lærerike og gir en påminnelse om hvor skjør en god prestasjon egentlig er. Fra å sikte på en ny sub 9 så ville jeg måtte mobilisere alle krefter for å komme under 10 t og 30 min. Det minner meg på at ernæring fortsatt er min achilles hæl og noe jeg må få til å sitte for at jeg i det hele tatt skal nærme meg mitt potensiale og målsetning. Krampe er nr. 2 på min liste av faktorer som har størst sannsynlighet for å redusere min prestasjon. Nå kan det være mange grunner til krampe, men overbelastning av musklene som resultat av en ny sittestilling kan være en og høyt salttap igjennom svette (som ikke ble erstattet) kan være en annen. Resultatet ble uansett at jeg fikk solide kramper som gjorde at jeg måtte merkbart av med «gasspådraget». En annen faktor er påvirkningen nattskift har på formen. I utgangspunktet følte jeg meg helt ok, men når det virkelig skal legges inn en innsats så er ikke 3 uker sammenhengende nattskift en optimal oppladning. På førstkommende fredag skal jeg i ilden på ny med 4 t sykling etterfulgt av 2 t løping. Alt i høy sone 2! Det er IM-racepace og vel så det. Da får vi se om kroppen fungerer bedre. Jeg har hvertfall trua 😀