Født til å løpe av Christopher McDougall – bokanmeldelse

10 år etter at jeg gikk ut av ungdomsskolen så har jeg altså skrevet min aller første bokanmeldelse, der jeg faktisk leste boken jeg skulle anmelde først. Synd jeg ikke fikk interessen for lesing tidligere for det hadde nok hjulpet på min norskkarakter. Det viktigste er tross alt at jeg endelig har begynt å like å lese, selv om en naturlig rastløs kropp gjør det vanskelig å ta lange økter om gangen.

For en mnd siden fikk jeg tilsendt den norske versjonen av McDougalls bok Born to run, som bare 5 år etter sin utgivelse for lengst har oppnådd kultstatus og gjort den tidligere barfotløpende undergrunnsbevegelsen til allmannseie. Såkalt barfotløping ( eller forfotløping, naturlig løping, minimalistløping) er i skuddet for tiden og er den store trenden for 2012 der nesten samtlige av skoprodusentene lanserer minimalistskomodeller. At skoene kalles minimalistsko, betyr ikke at de nødvendigvis er spesielt små, lette eller billige. Lite/ingen tå-hæl dropp og ingen pronasjonsstøtte er kriteriene som må oppfylles for at skoen er av typen minimalist. Hele den kommersielle suksessen til barfotløping skyldes kanskje bare denne ene boken. Så hva handler boken om og hvorfor klarer den å forandre måten vi ser på løping på?

Født til å løpe – Christopher McDougall

Christopher McDougall, en middelaldrende fyr er inne hos legen for å få sjekket ut den stikkende smerten han har fått nå som han har begynte å løpe. Han løper ikke ofte og han løper ikke langt, 5 km annenhver dag. Svaret han får av sin idrettskade-faglig anerkjente lege er at med hans 1,93 cm høye kropp på 105 kg og manglende løpsbakgrunn er at han ikke er skapt for å løpe. Smerten kommer ikke til å forsvinne og hvis han fortsetter å løpe så kan han i verste fall bli invalid (amerikanere er ikke snaue som vanlig). Det eneste som kan midlertidig forhindre smerten er en real dose kortison. Som journalist klarer ikke Christopher å slå seg til ro med legens svar og drar på en utrolig jakt etter sannheten om mennesket og løping. I løpet av boken er Christopher innom mange løpetrenere, forskere, professorer og løpere. Jakten ender opp i den meksikanse jungelen Barrack Cobra? på jakt etter den myteomspunnende løperen Caballo Blanco, superløperne tarahumaraene og den ultimate løpskonkurransen.

Først av alt må jeg si at boka er fascinerende og fengende. Historien er av den ”du-har-vanskelig-for-å-tro-at-det-er-sant”-typen, samtidig som den er akkurat det, sann. Det er moro å lese og inspirerende ord om løpsglede. Nå er jeg veldig glad i å løpe fra før, men boka gir deg en tro på at du ikke bare er glad i å løpe, men tro på at du er født til det. Primært er boka en god historie og sekundært en bok som argumenterer tungt for at mennesket er skapt for å løpe langt og halvraskt. Det var vår konkurransefordel i vår hundretusener år gamle kamp om å overleve. I boka er det også lagt stort trykk på skoprodusentenes (spesielt Nike) endeløse slu – griskhet som har skapt den moderne joggeskoen som det ikke egentlig var noe behov for. Det er nok fra de anti-joggesko kapitlene i boka at barfotløpingens disipler får sin ammunisjon fra, underbygd av historien som fortelles. En moderne joggesko med demping og innbygd stabilitetskontroll vil gi deg skade, hvertfall i 80 % av tilfellene.

Det er der i boka at jeg faller litt av. Først og fremst fordi jeg rett og slett ikke tror på at åtte av ti løpere er skadet hvert år, som boka påstår. I tillegg føler jeg at forfatteren overdriver den økonomiske differansen med å løpe godt dempede sko sammenlignet med å løpe ”barføtt”. For barfotløping betyr jo ikke at du skal løpe uten sko (det gjør jo ikke tarahumaraene en gang), men at du skal løpe med minimalistsko, som f.eks. Vibram Fivefingers som er hyppig nevnt i boka. Sist jeg sjekket så var ikke Vibram 5F en krone rimeligere enn en normal oppbygd og dempet joggesko med veil pris på 1400 kr. Hovedgrunnen til at jeg ikke liker hans kampanje mot skoprodusentene er at jeg syntes den er kjedelig sammelignet med historien som fortelles. Jeg ønsket å hoppe over det kapittelet for å komme tilbake til den spennende historien. Nå føler nok både McDougall og mange andre at argumentasjonen er nødvendig for å få frem poenget, og det er stemmer sikkert selv om jeg personlig hadde klart meg uten. Jeg har ingen problem med å kjøpe ideen om at vi mennesker er skapt for å løpe og at så å si alle i utgangspunktet har de genetiske forutsetningen for å løpe helt hinsides langt. Helt sant, det har jeg stor tro på at er riktig, men det forutsetter at vi kommer oss bort fra PC-en, ut av sofaen, selger bilen og i stedet begynner å løpe. Min bokanmeldelse skal ikke bli et innlegg for eller imot barfotløping, for det syntes jeg ikke yter boka rettferdighet. Det er en morsom og fascinerende bok uansett hva du mener om barfotløping.

Selv om jeg ikke har lest den engelske versjonen, så vil jeg påstå at den norske oversettelsen er godt skrevet. Det var sjelden jeg stoppet opp og tenkte at dette er oversatt, og at setningen hadde blitt bedre på engelsk. Det eneste jeg savner med boka er litt bilder. I boka så er det nevnt at det er en fotograf til stede på det ultimate utholdenhetsløpet og jeg ønsker å se bilder av Caballo, partyungdommene Jenn og Billy, Barefoot Ted, Arnulfo, Scott Jurek, Christopher McDougall, den lille landsbyen Urique og den meksikanse jungelen Barrancas del Cobre. Poenget med bøker er vel gjerna at du selv skal forestille deg hvordan alt dette ser ut, men jeg syntes ikke boka hadde tatt skade av noen bilder. Derfor har jeg lagt med noen nedenfor.

Den norske oversettelen av boka kan kjøpes hos de fleste bokhandlere eller hos pax.no og koster 299 kr (262 kr. på pax.no).