Kattnakken Triathlon

I helgen var Jenny og jeg en tur hjem til Sveio for å hente Fia (hunden) som har vært på losji mens vi var i New York. I bilen fra flyplassen kunne svigermor fortelle at en kollegas mann skulle delta på Kattnakken triathlon. Kattnakken er en fjelltopp som ligger på Stord (Sveios nabokommune) og distansen var 700 meter svøm, 10 km sykling og 2,5 km løping.

Jenny, som så frem til en liten triatlonpause i helgen, måtte igjen innse at mulighetene for å sove lenge på en lørdagsmorgen var spolert. For selvsagt skulle jeg bli med på en lokal triatlon, hvis mulighetene bydde seg. Jeg hadde tatt med både joggesko og våtdrakt(drar ikke bort en helg uten å ta med treningsklær), men måtte en kjapp tur innom XXL for å kjøpe med meg svømmebriller som jeg hadde glemt å ta med. Tridrakt hadde jeg ikke, sykkelsko var heller ikke med og sykkelen ble igjen i Oslo. Bagateller selvsagt, for mamma sin racersykkel i størrelse S var klar til bruk og det var da mulig å sykle på joggesko, selv på Shimano sine klikkpedaler. Jeg hadde vel ikke blitt så fin på det i løpet av årene at jeg ikke kunne stille opp i en triatlon uten topp utstyr?

En altfor liten sykkel, joggesko og t-skjorte. Alt du trenger i T1??? Hjelm hadde jeg glemt, men med kun oppoverbakke ble det godkjent hos arrangørene.

Kattnakken Triathlon ble arrangert for 11. gang(!), og i sterk kontrast til de fire deltakerne som var med i 2001 var vi nå 45 personer stilte til start. Jeg kjente ingen av de andre deltakerne som var med men var selvsagt en klar vinnerfavoritt, hvertfall i mitt hodet. Det var nok få som kjente meg, og jeg valgte å holde en lav profil. Vinneren av NM Duathlon, Elin Steinsbø Fylkesnes var der også, men en betennelse i hofta var dessverre hinder for en deltakelse. God bedring Elin!

Skiftesonen fra svøm til sykkel, T1.

Mens Ironman-konkurranser er veldig seriøse, logistikkmessig vanskelige og med en (alftfor) grundig gjennom av opplegg og regler så var Kattnakken Triathlon den rake motsetning 😀 Logistikkmessig ble det som Norseman i miniatyr, uten at forhåndsinformasjonsmøtet varte lengre enn 5 minutter. Påmeldingen var åpent til en halv time før start før vi tok på oss våtdraktene og gikk samlet bort til svømmestarten. I god bygdestil var startpistolen byttet ut med en starthagle og 10:10 gikk starthaglenekulene.

Selv i en veldig uformell og useriøs konkurranse, som jeg tok helt på sparket og kun for moro skyld, så er det rart hvordan konkurranseinstinket vekkes. Bånn gass fra start, og i en halvkald kropp blir det raskt på grensen til hyperventilering. Vannet var 18 grader og navigeringen enkel. En deilig svømmetur og flotte omgivelser før jeg kom opp i av vannet som nr. 2, 40 sekunder bak førstemann og noen sekunder foran nr. 3 og 4. I skiftesonen var det på med joggesko (hadde ikke sykkesko) og t-skjorte før vi løp med sykkelen opp til veien.

Flotte svømmeforhold som mammas hund Kira også var svært fornøyd med 🙂

10 km sykling og 2,5 km løping høres rimelig enkelt ut. Med 40 km/t i snitt på syklingen og 17 – 18 km/t i snitt på løpingen før burde det hele ikke ta mer enn 23-24 min. Så raskt gikk det definitivt ikke! Logestikkmessig var det som en mini-Norseman og løypemessig var det også som en mini-Norseman, bare uten flatene. 395 høydemeter på syklingen og 320 høydemeter på løpingen. Det betyr kjempebratt sykling etterfulgt av enda brattere løping. Etter 200 meter på syklingen var jeg i front, men det var flere sterke syklister (blant annet Rune Stålstrøm som fullførte Norseman 2012 på 12:06) som var rett bak. Syklingen var beinhard og jeg prøvde flere ganger å gire for så å oppdage at jeg allerde var på letteste giret.

Skiftesonen T2 startet ved den røde linjen og stoppet ved teltet. Det eneste jeg gjorde var å hoppe av sykkelen og gi den til en av de fantastiske frivillige. Er det rart det gikk raskt? Og forresten, det var brattere enn det ser ut som 😉

Jeg kom først inn til T2, men med mindre enn 10 sekunders margin. Etter det som kanskje var verdens raskeste T2 som tok maksimalt 5 sek (noen fordeler er det å sykle med joggesko og en 15 meter lang skiftesone) fikk jeg et lite forsprang.  Været var typisk vestlandsk med regn, vind og tåke. Sikten var lav, men det var nok like greit siden jeg da ikke kunne se hvor bratt det egentlig var. Jeg er ingen god motbakkeløper og løper dessverre forholdvis mye saktere oppover enn flatt og nedover. Det var en som tok innpå tidlig, så på et litt mindre bratt strekning så måtte jeg legge inn et rykk for så å aldri se meg tilbake. Utrolig tilfredsstillende å komme i mål som førstemann på 56:25 og ny løyperekord. Etter en bolle og to glass saft var det bare å begynne joggeturen ned med Alexander Mathieson, løpets andreplass.

Etter å løpt tilbake til T2 og syklet tilbake til T1 var det pølsespising og diplomutdeling som var i fokus. Der var det shortsvær og med en speaker som hadde en så morsom utstråling at du lo av absolutt alt han sa og kunne det ikke bli noe annet enn supergod stemning 🙂 Jeg snakket også med løpets grunnlegger, en tysker selvsagt, som har bodd på Stord siden konkurransen begynnelse. Han var opprinnelig fra Rostock og god kamerat av Andreas og Michael Raelert. Han hadde til og med prøvd å få Andreas til å delta, men det passet ikke helt med oppkjøringen til Hawaii. Morsomt om han en gang tar turen hvertfall.

En meget gjev diplomutdeling der jeg stolt mottok diplom og førstepremien som var en pakke seigmenn og champangebrus 😀 Løyperekord ble det også.

Gratis pølser til alle var et populært tilbud etter konkurransen 🙂

Det var mange supre frivillige, men Twist-utdeleren var kanskje den aller beste 🙂

Nede ved T1 var det fint og mildt vær, men oppe ved T2 var det tydeligvis litt surere.

Min stefar Hans, må også få litt skryt etter så sporty ha hivd seg rundt kl. 24:00 kvelden i forveien og deltatt på sitt aller første triatlon! Etter å ha kommet aller sist opp fra svømmingen (svømte med surfedrakt og en blanding av bryst, rygg og bitte litt crawl) så både syklet og løp han seg god opp i feltet og endte på 1 t og 28 min. Ironman Haugesund neste??

Min stefar Hans tilbake i T2 etter å ha vært på toppen og meget fornøyd med sin triatlondebut.

Publisert av

triallan

Jeg er en 31 år gammel triatlonentusiast som prøver å bli så rask som mulig til å svømme, sykle og løpe. Treningen, konkurransene og utstyrsmanien blir godt dokumentert på bloggen min.

13 thoughts on “Kattnakken Triathlon

  1. Blir glad inni meg av å lese slikt. Lokale og uformelle konkurranser som dette er noe man burde gjort mer av når man har mulighet. (Forttrinnsvis utenfor sesong). Min erfaring (fra løpskonkurranser ala dette) er at det er en helt spesiell stemning, en vanvittig dugnadsånd og små artige påfunn underveis. Det er godt noen tør å arrangere i mindre skala, uten å ha som mål å bli seedingskonkurranse til Birken, eller får NC-status. Også er det fint at slike som deg stiller opp, selvom du stort sett bare konkurrerer på internasjonale arenaer, og det ikke nødvendigvis var en konkurranse som sto på programmet den dagen.

    1. Jeg er helt enig! Slike konkurranser må det bli mer av, og kanskje jeg kan prøve meg som arrangør en gang jeg også. Selv om jeg er relativt seriøs og målrettet så håper jeg aldri att jeg blir for seriøs til å delta på slike konkurranser når det på treningsplanen kun var en rolig svømmetur den dagen. Livet er for kort til å ikke bli med på slike konkurranser.

  2. Fy feite, flotteste RR du har avlevert. Minus for å ha glemt hjelm, men ellers er dette en blank tier. Mye mer stas enn fjollete amerikanere i the big apple. Dette er hard core og back to basic. Nyttig og artig erfaring foran Vegas!

    1. Enig med at manglende hjelm ikke var det kuleste. Pga mislykket forsøk av pedalbytte på mammas sykkel og en gulvpumpe som slangen sprakk på så ble det litt hektisk når jeg skulle gjøre klar utstyret 20 min før vi måtte kjøre til konkurransen. Siden vi bodde hos Jennys foreldre dagen før så var det ikke noen mulighet å fikse det dagen før.

      Uansett, dette var tusen ganger bedre en de fjollete amerikanerne i NYC. Jeg må innrømme at jeg ble litt forbanna på arrangørene (av IM NY altså) og ble litt lei hele Ironman-greiene. Kattnakken triathlon derimot ble jeg bare glad av 😀

    1. Skulle bare mangle at jeg ikke tok turen bort når mulighetene var der. Håper vært med flere ganger og da skal jeg få med flere i familien også 😀

  3. Twistutdelar og pappaen takkar så mykje.
    Spurte om me skulle gje dei slitne deltakarane noko. Ein twist kanskje? So vart da!
    Imponerande tid og gjennomføring!
    Velkomen att

  4. Tok 5 min. fri fra kontorarbeidet, herlig lesning Allan! Hvis ok sender jeg deg en mail?. Ser ut til å bli en tur til Kona i februar 2013, fulldistanse. Et eller annet arrangement en kollega har sporet opp – tildels samme løype som det legendariske du skal på:-). Et par korte spørsmål rundt treningsopplegget. Stå på Allan:-)

  5. Ja dette var artig lesning. Herleg at du spontant heiv deg med på ein så «liten» triatlon.
    Eg savnar litt desse korte, meir uformelle triatlonkonkurransane, var det meir av desse før.tru?
    –> Kult å stille med løpesko på sykkelen, det gjorde eg i min første triatlon også, og JA, T2 går superraskt! Synst det er kjekt å stille med lånt utstyr også, det visar at det ikkje er utstyret det kjem an på, men den som brukar det!
    Og det var ein tyskar frå Rostock som var oppfinnaren?
    Såå artig, eg har nemleg budd i nesten tre år i Rostock, for å studere – og viss Andreas Raelert stiller neste år må du seie ifrå, då kjem eg også,heilt sikkert! (Han møtte eg og prata med på Mallorca i fjor, veldig sympatisk!)
    Artig Race Report!

    1. Vi får håpe det dukker opp flere korte og uformelle konkurranser.

      Jepp, jeg forsto det slik at det var tyskeren fra Rostock som startet triathlon. Ganske festlig egentlig siden han flyttet til Stord på samme år. Det betyr at det var noe av det første han gjorde etter å ha flyttet til en liten norsk bygd var å arrangere triatlon 🙂

      Hvis Andreas kommer og jeg får vite det på forhånd skal jeg selvsagt si ifra. Jeg husker blogginnlegget ditt med signaturen på leggen så vet at du er fan 😀

      1. Hehe ja morsamt korleis enkelte triatletar set spor etter seg – og han Andreas var så veldig hyggeleg og «down to earth» at eg gjerne er fan!
        (Så tøft at du det innlegget – det varmar bloggehjartet mitt! 🙂 )

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s