I helgen var Jenny og jeg en tur hjem til Sveio for å hente Fia (hunden) som har vært på losji mens vi var i New York. I bilen fra flyplassen kunne svigermor fortelle at en kollegas mann skulle delta på Kattnakken triathlon. Kattnakken er en fjelltopp som ligger på Stord (Sveios nabokommune) og distansen var 700 meter svøm, 10 km sykling og 2,5 km løping.

Jenny, som så frem til en liten triatlonpause i helgen, måtte igjen innse at mulighetene for å sove lenge på en lørdagsmorgen var spolert. For selvsagt skulle jeg bli med på en lokal triatlon, hvis mulighetene bydde seg. Jeg hadde tatt med både joggesko og våtdrakt(drar ikke bort en helg uten å ta med treningsklær), men måtte en kjapp tur innom XXL for å kjøpe med meg svømmebriller som jeg hadde glemt å ta med. Tridrakt hadde jeg ikke, sykkelsko var heller ikke med og sykkelen ble igjen i Oslo. Bagateller selvsagt, for mamma sin racersykkel i størrelse S var klar til bruk og det var da mulig å sykle på joggesko, selv på Shimano sine klikkpedaler. Jeg hadde vel ikke blitt så fin på det i løpet av årene at jeg ikke kunne stille opp i en triatlon uten topp utstyr?

En altfor liten sykkel, joggesko og t-skjorte. Alt du trenger i T1??? Hjelm hadde jeg glemt, men med kun oppoverbakke ble det godkjent hos arrangørene.

Kattnakken Triathlon ble arrangert for 11. gang(!), og i sterk kontrast til de fire deltakerne som var med i 2001 var vi nå 45 personer stilte til start. Jeg kjente ingen av de andre deltakerne som var med men var selvsagt en klar vinnerfavoritt, hvertfall i mitt hodet. Det var nok få som kjente meg, og jeg valgte å holde en lav profil. Vinneren av NM Duathlon, Elin Steinsbø Fylkesnes var der også, men en betennelse i hofta var dessverre hinder for en deltakelse. God bedring Elin!

Skiftesonen fra svøm til sykkel, T1.

Mens Ironman-konkurranser er veldig seriøse, logistikkmessig vanskelige og med en (alftfor) grundig gjennom av opplegg og regler så var Kattnakken Triathlon den rake motsetning 😀 Logistikkmessig ble det som Norseman i miniatyr, uten at forhåndsinformasjonsmøtet varte lengre enn 5 minutter. Påmeldingen var åpent til en halv time før start før vi tok på oss våtdraktene og gikk samlet bort til svømmestarten. I god bygdestil var startpistolen byttet ut med en starthagle og 10:10 gikk starthaglenekulene.

Selv i en veldig uformell og useriøs konkurranse, som jeg tok helt på sparket og kun for moro skyld, så er det rart hvordan konkurranseinstinket vekkes. Bånn gass fra start, og i en halvkald kropp blir det raskt på grensen til hyperventilering. Vannet var 18 grader og navigeringen enkel. En deilig svømmetur og flotte omgivelser før jeg kom opp i av vannet som nr. 2, 40 sekunder bak førstemann og noen sekunder foran nr. 3 og 4. I skiftesonen var det på med joggesko (hadde ikke sykkesko) og t-skjorte før vi løp med sykkelen opp til veien.

Flotte svømmeforhold som mammas hund Kira også var svært fornøyd med 🙂

10 km sykling og 2,5 km løping høres rimelig enkelt ut. Med 40 km/t i snitt på syklingen og 17 – 18 km/t i snitt på løpingen før burde det hele ikke ta mer enn 23-24 min. Så raskt gikk det definitivt ikke! Logestikkmessig var det som en mini-Norseman og løypemessig var det også som en mini-Norseman, bare uten flatene. 395 høydemeter på syklingen og 320 høydemeter på løpingen. Det betyr kjempebratt sykling etterfulgt av enda brattere løping. Etter 200 meter på syklingen var jeg i front, men det var flere sterke syklister (blant annet Rune Stålstrøm som fullførte Norseman 2012 på 12:06) som var rett bak. Syklingen var beinhard og jeg prøvde flere ganger å gire for så å oppdage at jeg allerde var på letteste giret.

Skiftesonen T2 startet ved den røde linjen og stoppet ved teltet. Det eneste jeg gjorde var å hoppe av sykkelen og gi den til en av de fantastiske frivillige. Er det rart det gikk raskt? Og forresten, det var brattere enn det ser ut som 😉

Jeg kom først inn til T2, men med mindre enn 10 sekunders margin. Etter det som kanskje var verdens raskeste T2 som tok maksimalt 5 sek (noen fordeler er det å sykle med joggesko og en 15 meter lang skiftesone) fikk jeg et lite forsprang.  Været var typisk vestlandsk med regn, vind og tåke. Sikten var lav, men det var nok like greit siden jeg da ikke kunne se hvor bratt det egentlig var. Jeg er ingen god motbakkeløper og løper dessverre forholdvis mye saktere oppover enn flatt og nedover. Det var en som tok innpå tidlig, så på et litt mindre bratt strekning så måtte jeg legge inn et rykk for så å aldri se meg tilbake. Utrolig tilfredsstillende å komme i mål som førstemann på 56:25 og ny løyperekord. Etter en bolle og to glass saft var det bare å begynne joggeturen ned med Alexander Mathieson, løpets andreplass.

Etter å løpt tilbake til T2 og syklet tilbake til T1 var det pølsespising og diplomutdeling som var i fokus. Der var det shortsvær og med en speaker som hadde en så morsom utstråling at du lo av absolutt alt han sa og kunne det ikke bli noe annet enn supergod stemning 🙂 Jeg snakket også med løpets grunnlegger, en tysker selvsagt, som har bodd på Stord siden konkurransen begynnelse. Han var opprinnelig fra Rostock og god kamerat av Andreas og Michael Raelert. Han hadde til og med prøvd å få Andreas til å delta, men det passet ikke helt med oppkjøringen til Hawaii. Morsomt om han en gang tar turen hvertfall.

En meget gjev diplomutdeling der jeg stolt mottok diplom og førstepremien som var en pakke seigmenn og champangebrus 😀 Løyperekord ble det også.

Gratis pølser til alle var et populært tilbud etter konkurransen 🙂

Det var mange supre frivillige, men Twist-utdeleren var kanskje den aller beste 🙂

Nede ved T1 var det fint og mildt vær, men oppe ved T2 var det tydeligvis litt surere.

Min stefar Hans, må også få litt skryt etter så sporty ha hivd seg rundt kl. 24:00 kvelden i forveien og deltatt på sitt aller første triatlon! Etter å ha kommet aller sist opp fra svømmingen (svømte med surfedrakt og en blanding av bryst, rygg og bitte litt crawl) så både syklet og løp han seg god opp i feltet og endte på 1 t og 28 min. Ironman Haugesund neste??

Min stefar Hans tilbake i T2 etter å ha vært på toppen og meget fornøyd med sin triatlondebut.