Nå er det en «liten» stund siden jeg har oppsummert treningsukene mine, nærmere bestemt helt siden uken før Swissman. Jeg har hatt litt dårlig samvittighet for å ikke ha lagt det ut, men har en god grunn. Det var fra det tidspunktet jeg kuttet ut treneningsopplegget til Dave Scott (når jeg oppdaget at Swissman var uteglemt fra planen), og da var begeret fyllt på flere fronter. Da hadde jeg fulgt et knallhard og rigid treningsopplegg til punkt og prikke, men følte meg mer sliten og demotivert enn noen gang. Jeg hadde fått treningsopplegg opp i halsen og klarte ikke å ha noe mer med det å gjøre. Det betydde at jeg sluttet å følge treningsplaner og sluttet å loggføre treningen.

Det er ikke det samme som at jeg sluttet å trene, men å ha en helt annen tilnærming til det. Jeg hadde ikke overskudd når jeg var på startstreken før Swissman og det måtte jeg få tilbake. Ingen trener kunne gi meg tilbake det overskuddet for det var bare en stemme som måtte høres, og det var kroppens stemme. Jeg måtte begynne å kjenne veldig nøye etter kroppens signaler om jeg skulle ha noen mulighet til å få overskuddet tilbake uten at formen dalte. Det var ikke tvil om at treningsmengden og intensiteten måtte kraftig ned, men med å kutte treningen helt eller kun trene rolig så er det vanskelig å få god «trøkk»/fart i beina. Løsningen ble ganske enkelt å høre på kroppen og trene rolig når jeg følte meg sliten, og gi litt ekstra på (2 – 6 minutters intervaller på terskel eller kortere intervaller over terskel) når jeg følte kroppen var klar for det. «Less is more», var mottoet for den potensielle gevinsten ved å øke formen med mer trening var betydelig mindre enn det potensielle tapet ved å trene og konkurrere uten overskudd.

Nøyaktig hvor mye jeg har trent i perioden vet jeg ikke siden jeg ikke har vært innom Trainingpeaks, programmet jeg bruker for å loggføre treningen, siden midten av Juni. Grovt estimert vil  jeg tippe at det har blitt ca. 10 timer per uke utenom uken rett etter konkurranse da jeg har trent betydelig mindre enn det. Det høres lite ut, men Swissman, IM Haugesund 70.3 og Norseman er alle fysisk krevende konkurranser som kanskje krever mer restitusjon enn du skulle tro.

Nedenfor er noen bilder fra treningene i perioden og de har i stor grad vært preget av lystbasert trening fremfor planbasert trening. Dette har gjort underverk for treningsglede og motivasjon 🙂

Sykling på Akrobaten

Sykling i den flate delen av Swissmanløypa

Sykling langs Lake Maggiore, innsjøen der starten av Swissman går

Posering ved Stresa langs Lake Maggiore

Opp de beinharde 1700 meterne med 17 % gjennomsnitt stigning ved Muro di Sormano

På vei opp til San Martino kirken ved Lake Como

Specialized Shiv i front med Lake Como i bakgrunnen 😀

Sykkeltur med Jenny Utesvømming er veldig mye gøyere med andre, så det er bare til å annonsere hvor og når du har tenkt å svømme og få flere med deg. Her med Lars Christian Vold, Jan-Sigurd Sørensen og Morgan Hovden

Morten Hornnes med Norges aller første Polygon triatlonsykkel. 

På sykkeltur i Asker og Bærum

Når været er slik som dette er det fantastisk å være syklist 😀