Lørdagens Sentrumsløp ble en stor suksess. Årets generelt begrederlige vær glimret med sitt fravær så det årelige Sentrumsløpet i Oslo fikk de beste forutsetninger for å gi deltakerne en positiv opplevelse.

Det var 8000 som fullførte årets løpsfest i Oslo sentrum. Foto: Jenny Hovda

Jeg stilte til start og sammen med med fikk jeg min bestemor med på startstreken. I julegave av Jenny og meg fikk hun en billett til Operaforestillingen Den Øde Øya, og da passet det perfekt at Sentrumsløpet var på samme helg. Min bestemor løper jevnlig, og til tross for en voksen alder på 78 år så er 10 km langt fra en uoverkommelig oppgave for henne. En liten skulderskade gjorde henne likevel litt usikker på om hvordan den skulle gå, men hun var veldig klar på målsetningen om å komme i mål på under 80 minutter.

Mitt mål var å se 33 tallet, løpe med negativ splitt og forhåpentligvis komme blant de 50 beste totalt. Jeg løp på 35:00 i 2011 og tenkte at jeg burde ha blitt en del raskere siden da. Når du trener til langdistansetriatlon så er det likevel ikke gitt at toppfarten øker når så liten del av løpetreningen foregår i det øver skiktet av min løsfartskala. Jeg er rett og slett ikke veldig komfortable med å løpe på 18 km/t, som var ca. den farten jeg måtte holde for å klare målet. Forbredelsene til løpet er selvsagt heller ikke det beste siden jeg ikke avviker fra mitt vanlige treningsprogram (foruten om å bytte ut den planlagte løpeturen på lørdag med Sentrumsløpet) i forbindelse med konkurransen. Derfor var jeg ikke megasfresh på startstreken, men det ville vært rart å prøve å toppe formen til en uprioritert konkurranse. Noen unnskyldning er det heller ikke for selv med litt «fatigue» i beina så er det mulig å løpe 10 km nærmest optimalt. Jeg må innrømme at var tung dag rimelig tidlig i løpet, og etter å ha passert 5 km på 16:50 var jeg ikke optimistisk. Løpsstilen min, som jeg har føler at ved 16 km/t og lavere er lett og fin, var nå blytung sammenlignet med «gasellene» jeg befant med med. De andre fly nesten bortover, mens jeg stampet meg avgårde som en lokomotiv av viljestyrke som bare hadde et mål, å løpe på under 34 minutter. Det ble ikke lettere og når foten treffer brosteinen på Karl Johan så er det bare 400 – 500 meter igjen og da er det flat pedal. Jeg fikk brekninger 3 ganger i løpet av strekningen, men det er ingenting å bry seg om, og løp jublene i mål på tiden 33:22, og som nr. 46 totalt. Da var det bare et lite skår i gleden at jeg kom 1 sek bak beste dame (hun startet en del før meg, så jeg så hun ikke) og at jeg var 4 sek bak løpets beste triatlet (Grattis Kjell Richard Botten). Det resultatet var jeg utrolig fornøyd med og det viser at treningen min duger til annet enn å bli seig som en gammel skosåle.

En stk. veldig fornøyd Allan etter målgang. Moro å løpe, men aller mest moro å komme i mål 😀 Foto: Jenny Hovda

Et målgang var det bare å ta seg en banan og litt drikke og vente spent på min bestemor også kalt Moffo skulle komme i mål. Etter 1 t 19 min og 30 sek kom hun i god «Hovda-stil» spurtende over målstreken med en 30 sek margin til tidmålet! Det var et fantastisk resultat og med den tiden kapret hun 3. plass i sin klasse, som hun var desidert eldst i. Faktisk var hun ikke bare eldst i sin klasse, men hun var også den eldste av alle de 3424 kvinnene som deltok i Sentrumsløpet! Det er utrolig imponerende og 7. juli så stiller hun som ankerkvinne i Team Hovda Triatlon, og tar løpeetappen under Ironman Haugesund 😀

Team Hovda – Moffo og meg 😀 Foto: Jenny Hovda