«Du vinner ikke dette løpet alene», roper Henrik Oftedal i det han kommer i mål på Norseman som førstemann og ny løyperekordholder. Det var meget godt ropt.
Norseman og Swissman er begge konkurranser der du er helt avhengig av supporten din for å prestere bra. Ditt support team kan ”make it or brake it” når gjelder hvor godt du kan prestere og de spiller utvilsomt en kritisk rolle i konkurransene. Jeg har hørt historier om support teamet fra helvete som under Norseman første gang stoppet for å gi mat/drikke til sin utøver langt etter Geilo, ca. 4 timer ut i sykkelløypa(!). Langing fra ”umulig” steder som i en bratt nedoverbakke, og det å ikke ha tatt den obligatoriske sekksjekken før utøveren kommer til Stavsro skjer hele tiden.
Det har ikke skjedd med meg, for mitt support team har i hele år fungert feilfritt. Mitt kjernesupport team er ikke stort og består hovedsakelig av min kone Jenny. Hun har både rollen som sportsdirektør, PR-ansvarlig, fotoansvarlig og sjåfør. Hun har min konkurranseplan der detaljert informasjon om forventet splitt-tider og forventet ernæringsbehov og påkledning/avkledningsbehov.
I Swissman så valgte vi klokelig å hyre inn en lokalkjent ekstrasupport som kunne assistere Jenny med navigeringen og sykle ved siden av meg under den flate delen av løpingen og løpe med meg på den bratte delen av løpingen.
Jenny, meg og dansk/sveitseren Jens Poulsen:D
Norseman var support teamet vokst en del og med en svært ivrig familie som stilte mannsterke opp for å heie meg opp til Gaustadtoppen. Jenny var hovedsupport fra Eidfjord til foten av ”Zombie hill” og hadde mitt søskenbarn Ingeborg som medhjelper og foto/twitter-ansvarlig. På syklingen fikk jeg ernæring som planlagt og utført den kritiske av og påkledningen etter behov. I tillegg fikk jeg hele tiden den kritiske sekunderingen. Dette var spesielt viktig for motivasjonen på den flate delen av løpingen der det var utrolig viktig å presse seg for å holde farten oppe. Når Zombie hill startet tok min mor over rattet og bror slo følge som løpende support. De presset meg hardere enn forventet for at jeg skulle holde meg løpende og på et punkt så lovde min mor oss 10 000 kr hver vis vi klarte 2.plass, uten at jeg klarte å presse meg hardere av den grunn. På Stavrso var sekken ferdig innsjekket og alt klart for at jeg så raskt som mulig skulle komme meg videre, noe som kanskje var avgjørende siden jeg var minimale 37 sekunder foran Lars Christian Vold i mål. På toppen stod Jenny å tok i mot meg slik at vi kunne dele det spesielle øyeblikket sammen. Ingenting av det hadde vært mulig uten et så godt support team og at årets mål ble nådd er deres fortjeneste.
I tillegg til å få mat og drikke så var sekundering utrolig viktig for meg under årets Norseman. Jeg er en jakter og det å vite at jeg løper raskere enn de foran meg er utrolig motiverende. Heia Allan-skilt hjelper bra det også 😉 Foto: Anette Hartviksen
Det er mange flere bak et slik bildet enn det kan se ut som. Foto: Thomas Dahlsett
Så hvordan sette opp et godt team til du selv skal være med på konkurranser som Norseman eller Swissman?
- Planlegging – er det aller viktigste for et ditt support team skal kunne hjelpe deg best mulig. Hva er det du trenger og når trenger du det? Lag gjerne en skriftlig plan med estimert tidsplan, matplan, og bekledningsplan. Det er ikke alltid lett å vite dette så ta hensyn til forskjellige senarioer som f.eks. dårlig vær, reserveplan på ernæring hvis plan A skulle ryke.
- Kommunikasjon – er også kritisk for et vellykket samarbeid. Mange triatleter har en svært detaljert og gjennomtenkt plan over alle faktorer under konkurransen, men evner på ingen måte å kommunisere dette til supporterne. Jeg har selv en tendens til å gå inn i min egen triatlonboble noen dager før konkurransen, i en sinnstilstand som garantert ville gitt en diagnose. Det er derfor viktig å forstå at du muligens ikke har delt dine tanker med supportere og at de derfor ikke umiddelbart forstår hva du tenker eller ser for deg
- Inkluder – dine suppotere i forkant. Mest sannsynlig så er dine supportere enten nær familie, venner og/eller treningskamerater. Om dine supportere er interessert i det så del dine forberedelser med de.
- Vær raus – supporterne dine bruker mye av sin fritid og strekker seg langt for å hjelpe deg og det må du være fullstedig klar over hele tiden. De gjør så godt de kan og det må de få den rosen og anerkjennelsen de fortjener 🙂
Flott det du skriver. Jeg har selv en familie som gjør det mulig for meg å kunne gjennomføre konkurranser som Norseman. Min kone og barn Stine 14 og Hanne 11 har full kontroll fra start til mål. Nå organiserer Kona turen til Kona.
Hei Gisle,
Det er et par forskjellige måter å bedrive triatlon på, og en av de er å gå sololøp med minimal involvering av familie og en annen er å inkludere familien så mye som mulig. Selv er jeg ikke i tvil om hva som er best på lang sikt for det er nødvendig med velvilje hjemmefra hvis du ønsker å holde på en stund.
Triatlon kan være noe positivt for hele familien, men da må det involvering og tilpassning til. Legg konkurranser til interessante reisemål, og ha tid i etterkant for å se ting eller gjøre aktiviteter som resten av familien har aller mest lyst til.
Hawaii er virkelig et fantastisk sted og det er bare til å glede seg! Forsøk å la vær å stresse i forkant og nyt tiden i etterkant! God tur og lykke til 🙂
Bra blogg!
Det er Magne fra VG her, nå har jeg anbefalt innlegget ditt på forsiden av VG slik at flere kan få gleden av det.
Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange lesere? Ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.
🙂
Hei Magne,
Jeg takker for din anbefaling. Det økte mine normale 500 views til nesten 2200 😀
Det var spesielt moro at det var et slikt innlegg som fattet interesse, og ikke et innlegg om hvor ekstremt triatlon er.
Jeg håper at du finner andre innlegg fremover som du også syntes kan deles på VG.no 🙂
Hei Allan
Uansett hvilke oppgaver man står overfor i livet- så sitter svaret på mange av løsningene på oppgavene- vanskelige eller lette- mellom ørene. De som er innstilt på en å løse problemet framfor å se bare problemer, ligger utvilsomt best an. Nettopp slik er det om man skal løse utfordringer sammen med andre.
De som er best på å dele på oppgavene framfor å tenke kun på seg selv og sitt kommer ofte lengst.
http://www.vargas12.com/2013/ingenting-er-umulig-det-tar-bare-litt-lengre-tid/
Bra innlegg!
Vargas
Hei Vargas!
Heldigvis så er jeg født med en pragmatisk tilnærming til det meste og god til å se løsninger i stedet for å fokusere på problemene. Det gjør det litt lettere å takle utfordringer sammenlignet med å være veldig problemfokusert.
Når det er sagt så kan jeg bli i stor grad introvert i mitt «problemløsningsmodus» og er dårlig til å dele og spør om hjelp. Helst skal jeg klare alt selv og er altfor dårlig til å trekke på de utrolig ressursrike personene rundt meg. Det er noe jeg prøver å jobbe med men det å være egenrådig og sta hele livet har sin pris og egenskaper som det ikke er så lett å snu.
Flott innlegg om boken til Dag Otto. Bør kanskje kjøpe meg den 🙂
Allan