Fatbike, en sykkeltype med veldig brede hjul som i utgangspunktet er tiltenkt sykling på snø og sand, har tatt det internasjonale sykkelinsjemarkedet med storm. Sett i den store sammenhengen er salget fortsatt beskjedent men i år gikk sykkeltypen offisielt fra å være et snodig nisjeprodukt til å bli etablert. Surly har lagd fatbikemodellen ved navnet Pugsley i noen år før blant annet Diamant(Gresvig), Salsa, Norco lagde sin variant i år og Specialized fulgte opp med to modeller i neste års sortement.

Konseptet er å lage en sykkel med veldig store hjul for å ha stor kontaktflate og dermed ha feste under løst underlag. Hjulene er hele 4 tommer (over 10 cm brede) sammenlignet med 2 tommer som er det vanligste terrengsykkel. Dette gir muligheter å sykle på underlag som fra før ha vært ”umulig” å sykle på, som løs sand og snø. I tillegg gir det muligheten til å sykle på sti uten å ha frem- eller bakdempere pga dempingen i dekkene. Dette gir en rimligere sykkel, mindre vedlikehold og reduserer potensielle feil.

Ingen Messias. Fatbiken Diamant Mammut, som jeg lånte av Unaas Cycling, ble tatt med der den hører hjemme, på blå stier i Marka. Nå har jeg aldri syklet på fulldemper før og aldri syklet på skikkelig sti, så mitt referansegrunnlag var tynt. Det samme var mine egenskaper i stisykling. For å legge enda en faktor i utfordringsskålen så var det en meget våt dag i marka med glatte forhold. Jeg opplevde derfor ikke et ”uendelig høyt” grep/feste og møtte raskt min begrensninger oppover stier med store steiner og sleipe røtter. De store dekkene var fylt med latterlig lave 7 psi (ca. 0,5 bar!) som gjorde at grepet var veldig mye bedre enn klassiske terrengsykkeldekk ville hatt. Det var også mye demping i dekkene og selv om definitivt kjente steinene så ble flyten god i grovt terreng.

Siden jeg er helt ”noob” på fatbike og på stisykling og ikke hadde noen å støtte meg til så måtte jeg gjøre noen tilpasninger underveis. Setet måtte settes ned noen cm og terrengsykkelskoene ble byttet ut med joggesko (kombipedaler er praktisk!). Noen bakker kunne jeg i forkant se at jeg aldri kom til å kunne sykle opp, men ved å ikke være festet til pedalene så kunne jeg satse meg uten å risikere å bli fallende overende uten å løse seg ut. Det var også lettere å starte å sykle etter å ha stoppet midt i en bakke eller hive den 15 kg tunge sykkelen på skulderen og løpe opp.

Mine Specialized S-Works MTB ble byttet ut med Ecco Evo Racer  og med mitt ferdighetsnivå var det absolutt å foretrekke 🙂 På snø er nok sykkelsko bedre.

Morsomt begynte det å bli etter at jeg hadde fått tilpasset sykkel og utstyr samtidig som jeg begynte å bli bedre til å finne linjer og bedre på teknisk sykling. I tillegg fant jeg stier som var passe krevende for sykkel og mitt nivå. Etter å ha kjempet i skogen i 2,5 timer så traff jeg på en grusvei med 4,5 km tilbake til Årvoll/Bjerke der jeg skulle levere sykkelen. Da var jeg sliten, forslått og det begynte å bli mørkere. Planen var da å sykle raskeste vei tilbake men etter å ha syklet et par km så dukket det opp en blå sti til venstre og jeg måtte bare bare sykle den, selv om jeg ikke hadde peiling på hvordan løypa var eller hvor den endte opp. Så morsomt var stisyklingen at sykling på grusveier i den fine men uspektakulære ”marka” ble like spennende som å kjøre E18 inn til Oslo. Å sykle på sti med et beist av en sykkel utfordret både balansen, teknikken og evnen til å ta raske vurderinger i tillegg til å sette styrke og uholdenhet på prøve.

Trenger du det? Nei, fatbike er ikke et must. En spartansk triatlet trenger kun en temposykkel supplert med en billig og bråkete sykkelrulle. Fatbike er heller ingen nr. 2 sykkel for en cyclocross gir mer allsidighet og kan brukes som både vintersykkel, jobbsykling og som en landeveissykkel. Fatbike blir i beste fall en nr. 3 sykkel med det begrensede bruksområdet. Siden jeg ”dør” litt hver gang jeg sykler på rulla så ser jeg absolutt at fatbiken har sin verdi. Hvis jeg kan bytte ut en lang og torturlignende rulleøkt med en flott naturopplevelse i et vinterkledd marka fra sykkelsetet så er det absolutt verdt investeringen. Selvsagt så kan jeg bytte ut sykkelen med skiene som normalt mennesker, men jeg trives bedre på en sykkel og får ikke brukt ”riktig” musklatur med ski på beina i stor nok grad til å legge sykkelen på hylla i vintersesongen. Nå har jeg brukt CX til vintersykling, men problemet der er at farten blir så høy at det blir kaldt. Med de store dekkene og trege underlaget så går det aldri raskt med en fatbike på snøen som er fordelaktig med tanke på vindkjøling. I tillegg ser jeg absolutt verdien av å bruke fatbiken som morsom og alternativ trening resten av sesongen. Jeg setter derfor herved en fatbike på min ønskeliste 😀 Takk til Unaas Cycling for lånet.

Mer om fatbike kan du lese på www.fatbikes.no og www.fat-bike.com.

4 tommers dekk av typen Vee Rubber. Anbefalt luftrykk står satt til 8 – 20 psi men på snø kan du være helt nede på 3 psi (!) for optimalt feste.

3-delt krank med utrolig 22 tenner som minste skive. Jeg trodde ikke at det var nødvendig men på de blåstiene så brukte jeg nesten ingenting annet.

Kraftige 180 mm skivebremser fra Tektro er nødvendig for god og jevn bremsekraft.