Bredde er viktigst!

I NRK serien Vinn eller forsvinn kan vi se det som NRK selv beskriver som et ærlig innblikk i den norske idrettshverdagen i overgangen fra barne- til ungdomsidrett, når alvoret setter inn.

Dokumentar-lagerne har mest sannsynlig valgt personer/miljøer med omhu for å gi oss den ønskede effekten så dokumentaren er nok ikke fullstendig representativ for barneidrettsnorge. Likevel så gir dokumentaren et riktig bilde i mange tilfeller, og akkurat det bildet skremmer meg. Barne- og ungdomsidretten trekkes stadig nærmere et «winner takes it all«-ideal der det aller viktigste er å dyrke de beste og skape vinnere. I denne undersøkelsen så kommer det frem av en av fem barn slutter fordi de ikke føler seg gode nok. I tillegg oppgir 57 % at de slutter fordi det er kjedelig, som også kan ha sammenheng med at idretten får for høyt fokus på prestasjon og for lite fokus på å ha det morsomt.

Dette er 12 år gamle Fia som vistnok har så mye talent at hennes meget entusiastiske foreldrene ikke kan godta at hun kun skal stå alpint fra moroskyld. Her er det alt eller ingenting. Vinn eller forsvinn.

Selv gikk jeg på fotball og fikk godt kjenne overgangen fra 7-er fotball til 11-er fotball. Fra å ha to lag (et A-lag og B-lag selvsagt) med kun 8-9 spillere på hvert lag så ble det kun et lag, og det laget skulle naturlig nok toppes. Fra å ha ingen benkesliterplasser fikk vi 5-6, og det ble med en gang en intern kamp om å ikke havne der. Fokuset på resultater ble forhøyet, og når vi var 13-14 år hadde treneren alvorspraten med at enten måtte vi satse eller slutte. Jeg tror at nesten halve laget sluttet og de fleste av oss begynte på volleyball i stedet. Grunnen var at vi syntes det var kjedelig. Kjedelig å bli skjelt ut i garderoben i etterkant. Kjedelig å kjenne på stemningen av skuffelse etter at vi ikke nådde målsetningen i Norway cup. Volleyballmiljøet virket betydelig mer attraktivt der det sosial var i fokus. Vi var seriøse når vi trente og seriøse når vi spilte kamper, men utenom var det mye tøys og moro.

Jeg er den første til å innrømme at det er morsommere å vinne enn å tape, men i en fotballcup med 20 lag så må nødvendigvis 19 av de være «tapere», så det gjelder å ta det hele med fatning. For veldig mange av utøverne er ikke det viktigste å vinne, men å være med venner, ha det morsomt og se på damer. Resultatene kommer ofte langt ned på lista over hva som er viktig.

Min oppfording er spesielt rettet mot foreldre med tigerdrakt. Tenk på hvilke signal det gir at dere står superengasjerte på sidelinjen og blir euforiske når laget ditt vinner eller barnet ditt scorer mål, og tilsvarende skuffet når det går dårlig. Tenk på de mulige konsekvensen når du overtaler treneren til å sette sønnen din, fast på laget til fordel for noen andre. Tenk på hva det gjør med dattera di når du sier at vi ikke bedriver idrett for moroskyld, men for å vinne.

Idrettsglede, mestring og folkehelse er utrolig viktig og det overordnede målet må være å få med flest mulig lengst mulig. Nå tror jeg at toppene, eliten, «vinnerne» kommer som en naturlig konsekvens av økt bredde, men prioriteringen må være klar, bredde er viktigst.

For hva det er verdt så var det en fra volleyballmiljøet som ble landslagsspiller, mens ikke en eneste fra fotballmiljøet ikke en gang klarte å spille seg inn på FKHs reservelag.

Published by

triallan

Jeg er en 30 år gammel triatlonentusiast som prøver å bli så rask som mulig til å svømme, sykle og løpe. Treningen, konkurransene og utstyrsmanien blir godt dokumentert på bloggen min.

12 thoughts on “Bredde er viktigst!

  1. Jeg kan ikke være mer enig, Allan!! Det er utrolig viktig å skapet et positivt forhold rundt det å være i bevegelse, og det gjelder også i gymtimene på skolen. Jeg hadde feks. en gymlærer på ungdomsskolen som ødela mitt forhold til idrett i mange, mange år, før jeg fant triatlon.

    1. Mye av grunnlaget legges i gymtimene på skolen, dessverre med ymse kvalitet. Jeg har alltid vært glad i gym og gymlærerne har vært glad i meg fordi jeg har vært engasjert og passe flink i de fleste idretter. Det ligger beklageligvis i sakens natur at de som er minst glad i gym er de som trenger det mest. Det er de som trenger oppmuntingen og mestreningsfølsen aller mest. Dessverre så er det ofte de som er dårligest i gym som gymlærerne legger aller minst energi i.

  2. Flott Allan! Viktig å sette fokus på dette. Så altfor mange barne/ungdomstrenere har misforstått en god del om hva idrett handler om. Vi skal også bygge mennesker!

    1. Jepp, i en stadig større elite-dyrkende verden både idrettslig og ellers i livet så er det viktig å ta et steg tilbake å se på helheten. Det er så mye positivt med å bruke kroppen og være aktiv hele livet at vi i mye større grad bør etterstrebe nettopp å få med flest mulig lengst mulig. Vi skal bygge mennesker som du sier. Sunne, friske og glade mennesker.

    1. Det er ingenting i veien med å være støttende og engasjert som foreldre. Det kommer jeg også til å være. Det er når idretten blir for seriøs for tidlig at problemene kommer. Magnus kan sikkert bli den nye Alistair Brownlee eller Wayne Gretzky, men det er litt tidlig at dere bestemmer dere for det allerede nå og legger løpet deretter. Det er viktig å holde gleden og allsidigheten lengre enn til begynnelsen av tenårene.

      En liten fun fact er at far og manager til Williams søstrene hadde bestemt seg for at de skulle bli verdens beste tennisspillere før de ble født. Han valgte faktisk moren deres på bakgrunn av fysikken! Det er ekstreme greier som tydeligvis kan fungere for noen, men slike tendenser ønsker jeg absolutt ikke at vi får.

  3. Bra skrevet Allan. Hilsen en som aldri var fast på lilleputt, smågutt, gutte eller juniorlag. Hoppet på ski og måtte melde meg på kombinert for å være med på hovedlandsrenn og junior NM.Men utrolig glad i idrett. Holder på enda til tross for mine 45 år. Tror nok det må komme fra innsiden. Men god støtte fra voksenmiljøet som kan skape trygghet er viktig og som kan bidra med og hjelpe til med sin kunnskap. Uten å presse.

    1. Hei Gisle og gratulerer med en flott prestasjon på Hawaii. Jeg håper at øya og konkurransen tilfredsstilte forventningene 🙂

      Jeg tror også at motivasjonen må komme innenfra og at det å påtvinge noen verdensmesterambisjoner sjelden gir gode resultater selv om det tilsynelatende kan se slik ut. Mange unge med ambisiøse tigerforeldre blir ofte svært gode i ung alder (som er naturlig pga ressursene som legges inn på en spesifikk idrett fra tidlig alder), men det gir ikke nødvendigvis best resultat over tid.

      Det bør tilretteleges for at både barn og voksne kan finne treningsgleden uten press 🙂

  4. Godt sagt! Synes også at det er skikkelig kult at du har denne holdningen, du som faktisk gjør det veldig bra!:) Dette innlegget er riktig nok rettet mot barn og unge, men voksne bør tenke på dette om seg selv også. Jeg har nå startet å melde meg på litt løp og skal starte med triatlon til neste år. For meg skal det være gøy – en salgs eksamen hvor resulatet ikke skal sammenlignes med andre, men med meg selv. Jeg har allerede tenkt noen ganger: skal jeg gidde? Det blir jo aldri palleplass på meg likevel (med mindre max 3 damer møter opp i konkurransen). Derfor er det utrolig bra å bli minnet på at idrett skal være gøy, noe man gjør for seg selv og ikke for andre. Tusen takk for påminnelsen!:)

    1. Hei Elin!

      Innlegget er ikke nødvendigvis rettet mot barn. Jeg syntes bredde i alle aldersgrupper er viktig! Min bestemor som er 79 år løper fortsatt 2-3 ganger i uken og har enorm nytte og glede av å gjøre det. Sammen med min mor og tante (som aldri har trent noe som helt hele sitt liv) så deltok de på Ironman Haugesund 70.3 som et lag og fulltførte i god stil. https://triallan.com/2013/07/12/team-hovda-under-ironman-haugesund-70-3/

      Jeg syntes du skal melde deg på et triatlon uansett fordi at det er så utrolig moro! Dropp ambisjoner og høye resultatmessig forventninger i begynnelsen. Jeg har truffet en del personer som har sub 9 t som målsetning på sin aller første Ironman og de har alltid blitt skuffet over seg selv og slitt med motivasjon i etterkant. Ha den ambisiøse målsetningen om å kose deg maksimalt 😉

      Sjekk ut min terminliste (https://triallan.com/komplett-terminliste-2013/) og se om det går noen triatlonkonkurranser som hadde passet for deg 🙂 Hvilke distanse ønsker du å begynne med forresten?

  5. Leste det innlegget med lagstafetten på Ironman i Haugesund ja, utrolig gøy og inspirerende! Håper jeg blir like sprek som bestemora di når den tid kommer!:)

    Jeg har ikke for vane å sette meg høye målsetninger, så forhåpentligvis så blir jeg ikke fullstendig revet med og går i den fella:) opplevelsen er jo det største uansett, tiden glemmer man vel etter en stund uansett.

    Jeg har allerede ført opp nesten alle de konkurransene som du hadde på den lista så jeg:) Jeg hadde tenkt å prøve meg på OL-distansen på Oslo triatlon og Trondheim triatlon + trollveggen om det ikke blir Ironmandistanse der i år. Har eksamener og et bryllup som venter meg i juni og da går det rett og slett ikke opp med å trene til en ironmandistanse, ved siden av 50% jobb. ikke at jeg hadde gidda det første året uansett:P Men viktigst av alt er sprintkonkurransen under Toppidrettsveka i Kristiansund – min hjemby! Håper det ikke krasjer med noe annet, men i så fall så går det foran:)

    Så jeg tror ikke jeg havner på samme konkurranse i 2014, men kanskje i 2015? Tenkte å prøve meg på halvironman distanse da, men det er så langt fremme at jeg gidder ikke skrive noe i stein:)

    Det er Elina forresten, har en teit vane med å bruke pseudonym som følge av publiseringsangst på nett, skal slutte med det fra og med -nu:)

    1. Hei Elina.

      Jeg håper også at jeg er like sprek som bestemor når jeg nærmer meg 80 år. Ikke bare er det imponerende å kunne løpe 21,1 km sammenhengende i den alderen, men å holde orden på et stort hus og hage alene, passe barnebarn/oldebarn og reise verden rundt er noe som langt i fra er mulig for mange i den årsklassen. Det er helt avgjørende for livskvaliteten å ha god helse, og med alderen øker også risikoen for å miste den gode helsen. Siden livvstilen vår i dag generelt er svært passiv så er jeg overbevist om at trening igjennom hele livet må til for å ha en sjans å holde den gode helsen. En vedhugger eller bonde på 1900-tallet trengte følgelig ikke å trene pga alt det harde fysiske arbeidet men å sitte på en stol 8 timer til dagen for så å kjøre hjem og se på TV resten av kvelden før i legger oss er kroppen vår rett og slett ikke bygget for.

      Det kan være motiverende å sette seg høye mål, spesielt hvis du får de til. Fallhøyde blir desto større hvis du ikke når dine mål. Jeg er tilhenger av å sette seg høye mål, og setter høye mål for meg selv, men det er greit å holde litt igjen på de ambisiøse tidsmålene i begynnelsen. Fokuser på gleden og opplevelsen så er det natulig å ønske seg forbedring neste gang. Selv var jeg ingen god triatlet i begynnelsen og kom på nedre halvdel av resultatlista i min første konkurranse. Jeg ønsket selvsagt at jeg skulle ha vært bedre (det gjør jeg alltid) men jeg syntes det var veldig moro likevel!

      Så bra at du satser på å være med på mange konkurranser til neste år. Sprint og olympisk er supre distanser, som ikke krever ekstremt god form for å fullføre eller lang restitusjon i etterkant. Det er absolutt fornuftig å begynne der, og heller ingenting å stresse med for å komme seg opp på Ironmandistanse. Lysten kommer gjerne av seg selv etterhvert 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s