Om jeg hadde deltatt på 3atlet sin #ord-konkurranse så hadde utvilsomt mitt ord blitt treningsglede. Følelsen av å presse kroppen og vite at den tåler det. Å kjenne vinden i håret og solen i ansiktet mens jeg nyter de vakre omgivelsene og den friske luften. Hodet, muskler og sykkel jobber i et perfekt samspill mens vi ruller hurtig og lydløst langs den evige landevei.

Det er det alt handler om. Den ærlige lykkefølelsen og indre roen treningen gir meg. Glem O2-opptak og wattrekord, glem prestisje og dyrt utstyr, glem Norseman og Hawaii. Å være ute i naturen og være i et med naturen, mens jeg hører pusten går raskere og musklene jobber hardere. Å mobilsere alle muskelfibrene i kroppen for å komme opp den bakken raskere enn forrige gang. Å få følelsen av at det er tungt men ikke vondt.  Å kjenne at belastningen er hard mens følelsen av stress er ikke-eksisterende.

Når jeg lever i det øyeblikket da kroppen og sjelen er i balanse så virker det opplagt; det er dette jeg er skapt for. Treningsgleden må dyrkes og  tas vare på. Den gode, rene og genuine følelsen av glede som treningen gir. Der det alt handler om.

God trening 🙂