Skadebegrensning etter overtråkk

Når jeg var hjemme i Haugesund/Sveio rett før vi dro til Playitas så hadde jeg min sedvanlige lange løpetur på søndagen i villt og kuppert kystlandskap. I forkant hadde jeg bestemt meg for å kun løpe den ulendte kyststien den ene veien og ta asfaltveien på tilbakeveien, for nettopp å redusere risikoen for overtråkk når kropp og hodet blir sliten. Naturligvis klarte jeg ikke å dy meg, for å løpe en underholdende kyststi i fantastisk landskap var såpass mye mer fristende enn å løpe en uinspirerende asfaltvei hjem. Derfor ble planen forkastet. Det gikk som det måtte gå og 10 minutter før jeg var hjemme så tråkket jeg på en stein som jeg feilaktig trodde var stabil. Et solid overtråkk ble resultatet og jeg måtte løpe hjem med en sår ankel. Når jeg kom hjem så føltes overtråkket ikke så ille ut, men jeg tok på en CEP Recovery sokk, is og satt med beinet høyt. Siden fastelavensboller ventet hos bestemor etterfulgt av middag hos svigers før hjemreise til Oslo igjen så ble det ikke lang tid tid med I.C.E.

Triallan - Lyngholm - RyvardenDette landskapet er «litt» mer inspirerende å løpe i enn langs en asfaltert bilvei, selv om den asfalterte bilveien er en del av sykkelløypa til Ironman 70.3 Haugesund.

Triallan - Lyngholm - Fia - DachsÅ løpe på ulendte stier er heller ikke risikofritt og med potensielt glatte røtter og steiner er risokoen for overtråkk økende utover i økta etter hvert som kroppen og hodet blir slitent. Jeg hadde løpt i 2 timer før jeg gjorde min feilvurdering. Fia derimot, feilvurderer aldri, til tross for å ha fire bein å koordinere 🙂

På flyet ble smertene større, og når jeg ankom Oslo S så var det så vondt at jeg nesten ikke klarte å gå de 400 meterne hjem. Utover kvelden øktene smertene og jeg måtte hinke rundt i leiligheten og bare det å holde foten lavere enn overkroppen var smertefullt. Jeg lå i senga med kompresjonssokk, isepose og foten hevet, men hadde likevel ikke sjans til å sove pga de verkende smerten fra ankelen. Om ett drøyt døgn skulle jeg sitte på flyet på feil til Playitas, Fuerteventura for det jeg hadde håpt skulle bli tidenes treningsleir. Det var utrolig frustrerende og deprimerende.

Morgenen etter dro jeg rett til Klinikk for Alle for å sjekke ankelen, som var blitt noe bedre men likevel langt ifra bra. Det blødende vevet skapte en hevelse som både er smertefullt og gir redusert restitusjon pga tapt blodgjennomstrømmning. Kiropraktor Kristian Gabrielsen viste råd, og med et bestemt rykk i foten jeg tråkket over så justerte han foten tilbake etter trøkken den hadde fått seg i overtråkket. I tillegg tapet fysorerapeut Kristian Brynestad foten med Kinesotape for å bedre blodsirkulasjon og gi litt ekstra støtte. Foten føltes umiddelbart bedre og etter en veldig lett rulleøkt så var det igjen tid for I.C.E. På avreisedagen var foten nesten 100 % restituert, og når jeg kom ned til Playitas utførte jeg alle treningsøkten som planlagt med ekstra fokus på å ikke tråkke over igjen. Det var rett og slett en fantastisk lettelse og jeg sendte i det stille en stor takk til Kristian og Kristian på Klinikk for Alle for utmerket hjelp. Dette viser at det utvilsomt er stor forskjell på hvordan skaden håndteres når den først er oppstått, og at en kjapp sjekk så raskt som mulig etter skaden kan begrense skaden omfang i veldig stor grad. Konsekvensene av overtråkk er noe personer kan slite med i flere uker eller månder.

Hovedregelen ved overtråkk er nå P.R.I.C.E.M.

  • P – Protect – Hindre gjentatt belastning på det skadede vevet. Støtt gjerne opp med støttebandasje eller Kinesotape
  • R – Rest – Prøv i så stor grad som mulig å la vevet få hvile
  • I – Ice – Å kjøle ned det skade området reduserer hevelsen og betennelsen som gi bedre restitusjonsvilkår
  • C – Compression – Reduserer også hevelsen
  • E – Elevation – Ved å heve foten høyere enn hjertet så reduseres blodtrykket som igjen redserer hevelsen/betennelsen
  • M – Modalities/medication – Inntak av betennelsehemmende medikamenter som Ibux e..l. Merk at du må være obs på at dette også gir en smertestillende effekt som kan lure deg til å tro at du kan gå på foten før du burde. Dette var forøvrig ikke et tiltak jeg gjorde, men kan med fordel brukes for å redusere betennelse ved en akutt skade.

Merk også at dette bør gjøres så raskt som mulig etter skaden og selv om den akutte perioden regnes som 48 timer etter skade oppstår så er det ingenting å vente på.

Triallan - Overtråkk - Klinikk for AllePå sofaen med kompressjonssokk, is og hevet fot. En ispose er noe alle bør ha hjemme. og denne er gjenbrukbar og ligger alltid i fryseren.

Triallan - Overtråkk - Klinikk for AlleKinesotape for bedre sirkulasjon 🙂

Publisert av

triallan

I am a 33 year old PRO triatlete. My goal is to swim, bike and run as fast as possible, and enjoy the journey. All my adventures and triathlon related stuff is well documented on this blog.

3 kommentarer til “Skadebegrensning etter overtråkk

  1. P.R.I.C.E.M er nok bedre ved overtråkk enn min intuitive B.I.L :
    Bann intenst
    Ignorer smertene
    Løp videre

    Det er mulig det har noe å gjøre med å vokse opp med ‘arven etter Nansen’ hvor man ikke løper til legen, men lar tiden ordne opp, men det er fremdeles en høy terskel for meg ( og sikkert flere) å oppsøke hjelp ved skader. Jeg måtte ha ganske mye vondt før jeg gikk til Klinikk for Alle nå i år, men en ahaopplevelse hvor bra og nyttig hjelp jeg fikk. Burde sikkert ha gått mye tidligere.

    Triatlon må jo være ganske skade- og slitasjeutsatt, når man presser kroppens tåleevne langt. På den annen side er det kanskje mer allsidig en annen idrett? Må du ha mye ‘vedlikehold’ for å holde deg skadefri og frisk?

    1. Jeg har også vokst opp med «arven etter Nansen». Min avdøde bestemor mislikte leger sterkt (som er litt rart siden hun var sykepleier og jobbet på et sykehus) og en gang så brakk hun tåa, uten at hun følte det var grunn nok til å ta turen innom legen. Min mor er generell motstander av pillespising som har gjort at vi aldri har hatt paracet, ibux eller tilsvarende hjemme. Men så er vi veldig sjeldent syke også. Jeg har aldri vært hos min fastlege som jeg har hatt i snart 10 år, og har kun vært en dag borte fra jobb (pga matforgiftning) i løpet av de snart 10 årene jeg har vært ansatt i Statoil.

      Når det gjelder slittasjeskader så har jeg vært relativt heldig der også i tillegg til å vært god til å høre på kroppens signaler. Mellom 2009 – 2013 (frem til jeg fikk avtale med Klinikk for Alle) så har jeg vært hos manuelltrapeut tre ganger og refleksolog en gang. Men da gikk søkte jeg ikke ekspertise før jeg fikk en skade. Nå som jeg har en avtale med Klinikk for Alle, som har mange engasjerte medarbeidere så har jeg vært innom opp til 3 ganger i uken(!). Da har vi selvsagt f.eks. prosjekter som vi jobber med, men på generelt grunnlag så er det mye bedre å korrigere skaden på et tidlig tidspunkt enn senere, og aller helst unngå skaden i utgangspunktet. Det er ingen mulighet å garantere seg å unngå skader, men ved en rask sjekk av kyndig personell (f.eks. kiropraktor eller fysioterapeut) så kan risikoen for fremtidige skader reduseres betraktelig.

      Jeg har ikke måtte ha mye «vedlikehold» for å holde meg skadefri og frisk, men etter behandlingene mine på Klinikk for Alle så har jeg fått betydelig bedre fleksibilitet (mindre låsninger i skjelett) og redusert muskelspenninger. Dette reduserer risikoen for skader i tillegg til å være prestasjonsfremmende. I tillegg så har det kanskje blitt i større grad en nødvendighet nå som jeg har økt treningsmengden med opp til 25 t trening per uke. Som du sier så er nok triatlon mindre skadeutsatt enn f.eks. løping pga allsidigheten, men det oppstår nok en del skader likevel pga den generelt høye treningmengden.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s