Et par dager etter IM 70.3 Haugesund så hadde jeg en løpetur på den fantastisk flotte stien fra Lyngholm til Ryvarden, som forøvrig var samme rute som jeg tråkket over i fjor (Ref: https://triallan.com/2014/04/01/skadebegrensning-etter-overtrakk/). Det var vått og sleipt og absolutt ikke risikofritt med tanke på overtråkk eller fall. Det ble ingen av delene men jeg tråkket hardt på en spiss sten uten å tenke mer over det da. Etterpå fikk jeg derimot smerter på undersiden av foten som virket som å være muskulær ømhet. Jeg ble ikke veldig bekymret eller tok det særlig alvorlig, men når det ikke ble bedre etter noen dager så var det på høy tid å gjøre noe. Smertene minnet om Plantar Fasciitis, noe jeg også har hatt tidligere, og vet kan være veldig uheldig.
Jeg og Fia på løpetur igjen, og skadet oss igjen. Neste gang så må vi holde høyere fokus!
Løpingen ble lagt på is, gåingen minimalisert og foten ble tapet på undersiden før sykling for å avlaste senene. I tillegg viste jeg at mange har hatt gode erfaringer med Hoka løpesko, de meg gigantisk såle. Derfor sendte jeg en mail til den norske Hoka-leverandøren og spurte om jeg kunne teste et par av deres konkurransesko Clifton 2. Det kunne jeg, men de hadde ingen inne i min størrelse så Sport1 Storgata kom til hjelp og kunne låne meg et par.
Første løpetur i dag på 2 uker, og det var veldig positivt 😀 Det er rart å løpe på sko som er så myke etter å nesten utelukket ha løpt på konkurranseskoene K-Swiss K-Ruuz eller Salming Race de siste året, men det var fullstendig smertefritt, som er pri 1. Og med en vekt på bare 256 g i str. 44 2/3 (US10,5) så er de bare 60 g tyngre enn K-Ruuz som er det blant de letteste skoene i verden det kan løpes maraton i. De kjennes derfor overhode ikke tunge ut, selv om kontakten med bakken naturlig nok ikke er like kontant og direkte som de andre to.
Det er risikabelt å bytte sko så nær enn konkurranse, men jeg ønsker ikke å få en alvorlig skade under Norseman som kan ødelegge for resten av sesongen. Dessuten har jeg alltids anledning til å bytte sko underveis om det skulle være noe uforutsette gnagsår etc. som kommer.
Tusen takk til Elling i Hoka og Ida hos Sport1 Storgata for hjelpen! Sport1 Storgata kjører forresten kampanje på Hoka Clifton (forårets versjon) til 999 kr så om du enten sliter med skader eller ønsker å ha en sko til å løpe de lengste turene med så er det en god anlending til å få seg de til en god pris.
Allans triatlonverden 
Hei Allan
Har fått Plantar Fasciitis selv (etter å ha blitt litt for ivrig på forfotsløping) og har sett du har hatt dette og skrevet en del om det selv. Har lest innleggene oppdatering 1 og 2 anngående skaden, men skulle gjerne hørt litt mer om hvor lang tid det tok for deg før du var helt tilbake til normalen og om du eventuelt gjorde noe annet enn teiping og massering som du skriver i ett av innleggene. Har nemlig hørt rykter om at dette ofte tar ETT ÅR(!) og mer enn det? Kunne du løpe normalt etter de to ukene du nevner i dette innlegget, eller fant du noe smart alternativ trening til løping? Jeg har for eksempel merket at å gå i trapper ikke er like annstrengende fordi det blir en litt mer skånsom og naturlig hellanding.
Jeg har også bestemt meg for å kjøpe nye sko og prøver å finne noe som kan hjelpe mot dette. Har fått anbefalt pronasjons sko (selv om jeg ikke har pronasjon) fordi dette skal støtte opp under den scenen som gjør vondt. Men syntes det høres interresant ut med disse Hoka skoene, spesielt hvis dempingen er så god, samtidig som de er så lette. Fortsatte du med disse skoene og er det noe du vil anbefale?
MVH
Anders Bjørnsen
Hei Anders. Jeg har fått akutt plantar fasitt to ganger (altså som følge av en akutt overbelastning, og ikke overbelastning over tid). Umiddelbart er det viktig å ikke belaste senen mer enn absolutt nødvendig. Mao unngå alt som gir smerte men fortsett å gjør det som ikke gir smerte. F.eks. slutt å løpe (og gå så lite som mulig) men fortsett å sykle, om dette ikke gir smerte. Videre kan du tape opp senen slik at den støttes opp.
Etter at jeg begynte med Hoka-skoene, så har jeg i grunn aldri sett meg tilbake. I utgangspunktet så er jeg tilhenger av minimalissko, som er så lette og har så lite demping som mulig, fordi det går raskest og gir best løpsfølelse. Og hvor stor er i grunn behovet for demping? Så slår virkeligheten inn, og løpeturer på 20 km eller mer kan være ganske belastende så da kan det være greit å ha noe som gir litt demping likevel. Nå bruker jeg Hoka Clifton 2 på 95 % av alle løpeturene mine, og bytter til minimalistskoene Salming Race om jeg skal kjøre korte intervaller eller ønsker variasjon.
Så Hoka anbefales på det sterkeste om du sliter med plantar fasitt, og bruk de gjerne også til å gå med, både inne og ute i den første fasen for å unngå belastningen.
Hei,
jeg har bare lyst til å slutte meg til det som blir skrevet her. Har slitt lenge, lenge med en vond hæl (forkalkninger i akillessenen – og ømhet, stivhet og smerter i høyre fot har blitt en vane på løpeturene mine). Etter en tur på Løplabbet ble jeg sterkt anbefalt å prøve Clifton 2, og fra å ikke ha hatt en eneste smertefri løpetur på et drøyt år, kunne jeg i går løpe en raskere mil uten å ha smerter overhodet i foten. Helt utrolig og tommel opp for disse skoene! En sko alle løpere bør ha på hylla, om ikke annet for å kunne bruke hvis man er litt skadet eller som en «hvilesko» til restitusjonsturene.
Mosjonist, kvinne 44 år (halvmaraton)