Er formen god?, var et spørsmål jeg fikk på vei inn i flyet til Stavanger på mandag. Spørsmålet kom fra Lars Erik, en bloggleser som kjente meg igjen. Njaaaaa, var svaret mitt. For å være ærlig så er svaret nei. Nå er det to og halvannen uker siden Hawaii og jeg har totalt svømt en tur på 30 min og en på 45 min. Ingen sykkel og ingen løping. Rett og slett helt treningsfri.

Hvorfor er det nødvendig med treningsfri? 

Rent fysiologisk så er det ikke mulig å holde toppformen hele tiden. På samme måte som det er gunstig med minste en restitusjonsdag per uke, en restitusjonsuke på måned så har kroppen behov for en lengre pause en gang i året. I løpet av en aktiv treningssesong så er det stor sannsynlighet for at du har fått diverse overbelastninger, slittasjer og småskader (aka div «smårusk»). Den muskulære restitusjonsprosessen går raskt, men sener og senefester trenger kanskje lengre tid, og en skeivbelastning over en sesong, kan kreve relativt lang restitusjonstid for å bli helt bra. Om du ikke lar kroppen få anledning til å reparere slikt «smårusk» så risikerer du at det utvikler seg til en skade i neste sesong. En sesongpause er derfor fysiologisk nødvendig og noe alle toppidrettsutøvere tar.

Mentalt er også en vel så god grunn til å ta en sesongpause. Før IM Hawaii så hadde jeg trent mer eller mindre målrettet siden IM Wales som var over ett år tidligere. Jeg var tydelig lei. Lei av de harde øktene. Lei av at trening, kosthold og restitusjon gjennomsyret mine tanker og mitt handlemønster. Lei av planleggingen. Lei loggføringen. Det var behov for pause.

Det har derfor vært befriende å gi slipp på alt som har hatt med trening å gjøre. Selvsagt har jeg vært i bevegelse, og jeg har brukt sykkelen til å sykle den knappe kilometeren til butikken for å handle, men det har ikke vært noen løpeøkt, sykkeløkt eller svømmeøkt. Noen ganger de siste ukene har jeg følt at nå skulle jeg gjerne tatt en sykkeltur i godværet eller en lett løpetur, men jeg har bevisst satt en strekk for det. Trening er min lidenskap men også besettelse, og det er viktig å fri meg fra det.

Går ikke formen ned da?

Å joda, formen daler som en stein og jeg kommer til å føle meg som en potetsekk når jeg begynner treningen igjen neste uke. Det er også meningen. Formen må slippes ned, grunnformen skal bygges gradvis igjennom vinteren og våren før formen spisses til det høyeste nivået noensinne til din viktigste konkurranse. Det er mest sannsynlig lenge til din akkurat den konkurransen og dermed god tid til å bygge basen og toppe formen.

Hvor lenge skal du ta fri?

Løpedronningen Ingrid Kristiansen tok 6 uker helt treningsfri hvert år. Selv tar jeg 3 uker helt fri før jeg begynner rolig å trene fullstendig lystbetont til jeg føler meg klar å begynne den seriøse og strukturerte treningen. Personlig vil jeg si at 3-4 uker er passe, men det er ok å ta lengre om du har lyst eller om du har hatt en skade igjennom sesongen som ikke har sluppet helt grepet. Å redusere pausen ville jeg derimot vært forsiktig med og satt 2 uker som et absolutt minimum. Se også Kari Lingsom sitt innlegg: «Den viktige sesongpause» om viktigheten med å ta skikkelig fri.

Ja, men går jeg ikke opp i vekt?

Nå er jeg ikke opptatt av vekt, og det bør ikke du heller være. Med riktig trening og riktig kosthold så justerer vekten seg selv. I sesongpausen så er det ikke usannsynlig at fettprosenten går opp, men det kan i mange tilfeller være positivt, spesielt om du i forkant var et såkalt «løpskinn» som meg. En veldig lav fettprosent kan være ugunstig for immunforsvar og restitusjon. I tillegg så fryser du lett, noe som er kjedelig i vinteren vi får inn i.

Hva skal den ledige tiden brukes på?

Ta en øl med venner og vær ekstra snill med din mann/kone/samboer/kjæreste. Gå en tur i skaugen. Gjør det du savnet å ha tid til når du var på ditt mest fokuserte. Slapp av, kos deg og begynn så smått å tenke på alt det fantastiske du skal oppnå til neste år.