På torsdag så gjorde jeg et valg uten om det vanlige for en lidenskapelig triatlet, nemlig å bli med på et temporitt fremfor Bogstad treningstriatlon. Jeg har syklet en tempo tidligere og det var et temporitt jeg tilfeldigvis kom over når jeg syklet rundt i New Forest utenfor Southampton. Det var i 2010 og på det 16 km lange temporittet ble jeg slått av bestemann med ca. 3 minutter. Det var derfor på høy tid å prøve på nytt.

Svea inviterte til Svea Challenge som skulle være et lavterskeltemporitt der alle var velkommen uavhengig av utstyr og nivå. Det stemte også, og det var til og med delt opp i klasser slik at du kunne vinne din klasse på terrengsykkel 🙂 Jeg ble både overrasket og imponert over arrangement og opplegg. Det var skikkelig tidtakning, gode fasiliteter, veldig flotte premier og Sigurd Solli var konferansier. Ikke minst ble det servert elgpølser og elgburger etterpå 🙂 Det var et helt fantastisk tilbud, spesielt siden det var gratis å være med.

Hvordan gikk det for min egen del da? Jeg klarte faktisk å overhøre at noen mente jeg var blant favorittene til å vinne. Å herregud, tenkte jeg. De tror at dette er noe jeg er god på. Det er stor forskjell på å prestere i 9-10 timer enn i drøye 20 minutter, og det er forskjellige egenskaper som er viktige. Jeg har nesten utelukket trent på de egenskapene som gjør meg best til å prestere på førstnevnte og veldig lite på sistnevnte. Sigurd Solli pratet med meg i forkant og lurte på hvilke råd jeg ville gi til ferskingene som skulle være med. Å disponere kreftene fornuftig var rådet jeg gav. Det er et veldig godt råd både for tempo og triatlon. Dessverre klarte jeg ikke å følge rådet selv. Sky-rytter Lars Petter Nordhaug startet 20 min bak meg, men landeveissykkel riktignok, så jeg syklet alt jeg kunne fra start og hadde over 400 watt i snitt de første kilometerene. Det kunne selvsagt ikke holde og jeg sprakk så det sang og måtte jobbe knallhardt på slutten for å komme i mål på 23:32 med 346 watt og 44 km/t i snitt. Resultatmessig holdt det faktisk til 2.plass i klassen for temposykler 😀 Morsomt var det også at premien var et gavekort på 2000 kr, som er dobbelt så mye som jeg fikk for 3.plass i NM Langdistanse i Haugesund 😀

Watt i oransj og puls i rødt. En «litt» hard start. Helst burde den oransje sett ut mer som den røde 😉

I triatlon er lavere nr. bedre, mens i tempo er det motsatt. Jeg var nr. 199 av 200 deltakere så noen forventet at jeg skulle gjøre det bra.

Utrolig morsomt at Lars Petter Nordhaug stilte opp som deltaker og premieutdeler. Han syklet på landeveissykkel og tok ikke selve konkurransen seriøst, men det kunne jo ikke jeg vite som startet 20 sekunder foran han. Veldig hyggelig var han også, og jeg skal gjøre mitt beste for å overtale han til å bli med på Norseman når han blir lei syklingen 😀
Sigurd i storform! Han hadde aldri prøvd triatlon, men hadde våtdrakt. Derfor utfordrer jeg han herved til å bli med på enten Ironman 70.3 Haugesund eller Oslo triatlon til neste år, eller aller helst begge deler!

Triatlet på podiumet 🙂 Marianne Sleire på 3. plass i klassen for damer med landeveissykkel

Jeg fikk øvd meg litt på panoreringsteknikken min også, uten stort hell. Det er vankeligere enn det ser ut som.

  Elgpølser og elgburger. Perfekt mat etter konkurransen 😀