8:26:20, målet var krystallklart, selv om jeg ikke hadde tro på at jeg skulle få det til selv. Målet var satt lenge før arbeidsrotasjonen var klar, og etter 2 uker direkte fra nattskift hadde jeg en kropp som best kan beskrives som uggen. På tampen av sesongen var også den fysiske og mentale tilstanden milevis ifra toppformen i sommer, og det var lite som skulle tilsi at nettopp dette skulle bli min livs konkurranse. Det ble det heller ikke.

Svømmingen

Været på Calella er raskt skiftende, der det kan gå fra lyn, torden, øsende regnvær og sterk vind og bølger til skyfritt og blikkstille på en halv time. Værgudene var med oss denne dagen, og selv om det langt ifra var flatt hav, så var bølgene av de større og mer forutsigbare typene. Det var hele 70 stk. påmeldte menn i PRO-feltet, og selv om det naturligvis var noe frafall så virket det gode muligheter for å ikke svømme alene. Det slapp jeg også, og vi ble en gruppe på fire like dårlige svømmere, som svømte sammen. Han ene svømte raskere, men navigerte så dårlig at han svømte på kryss og tvers foran oss hele tiden. Mens jeg ikke har store vanskeligheter med å presse meg på sykkel og løp, så syntes jeg at det er krevende på svømming. Krevende å presse seg, krevende å holde konsentrasjonen og krevende å motivere seg til å henge på noen raske(re) bein. Likevel så er det nøkkelen til gode svømmetider. Min Polar V800 viste 1:03 når jeg kom opp av vannet, og selv om forhåpningen til svømmingen ikke var store i forkant, så var det en skuffelse. Trøsten i etterkant var at de raskeste svømmerne svømte noe saktere enn i fjor.

Soloppgang før svømmestarten

Det er et skilt av meg, som ikke kan svømme 😉

Syklingen

Film av meg ut fra T1 og litt usikker på hvor «bikemount»-linjen er. Takk til Glenn Borgen for filmen

Ut på sykkelen følte jeg meg helt ok. De første 3 km er en såkalt teknisk del, med trange svinger, fartsdumper og til dels dårlig asfalt. Etter det er en kort motbakke før du er ute på veien mot Barcelona som i all hovedsak er paddeflat og med strøken asfalt. Når vindforholdene var relativt nøytrale, men svak sidevind, så betydde det rask sykling, kanonrask. Å holde 40 km/t i snitt gikk lett, hvertfall i starten. Litt stive bein i starten men de løsnet etter et par mil. Hva de andre gutta jeg svømte med gjorde i skiftesonen aner jeg ikke, men de var hvertfall ikke med ut på sykkelen, og de jeg tok igjen klarte ikke en gang å henge seg på. Mao lite hjelp å få fra den fronten. Heldigvis tok jeg igjen belgiske Michael etter 50 km, og han var ivrig på å holde farten opp på syklingen. Mens de andre i PRO-klassen foran hadde gruppert seg i grupper på hhv 7 og 10 (ish), så endte Michael og jeg opp som en duo. Det var selvsagt bedre enn å sykle solo, men det å svømme dårlig koster opplagt mer tid enn det rene tapet på svømmingen. Det ble gradvis tyngre fra 100 km, og fokuset gikk over på økonomisk sykling. Det betydde så aerodynamisk som mulig og unngå de store kraftøkningene. I tillegg var det viktig å holde ernæringsplanen for å kunne være så godt som mulig forbredt til løpingen. Sykkelløypen er en ca. 70 km lang runde som sykles 2,5 ganger + 6 km totalt inn og ut av «byn». Noen liker løypa som går frem og tilbake langs kysten, mens andre syntes den er kjedelig. Akkurat naturen er ikke så viktig for meg under konkurranse da jeg prøver å holde hodet så lavt som mulig og derfor bare ser ned i asfalten. Det eneste som er sikkert er at den er rask! Inn på syklingen på 4:30:32 og 32 sek fra 40 km/t i snitt og en gjennomsnittswatt på 242 (mot 252 på Norseman). Godkjent selv om jeg burde være nærmere 260 watt i snitt på så raske 180 km.

Shiv-en var i stormform og fungerte perfekt! Utrolig deilig med en aerodynamisk sykkel som både er rask å demontere/montere og solid nok til å tåle alt den blir utsatt for. Dessuten så bremser den fantastisk, noe som en sjelden gang kan være avgjørende for om det blir krasj eller ikke. Det var veldig mange AG-ere å sykle forbi på runde nr. 2 og utover, men det gikk hovedsakelig greit.

Løpingen

Beina var gode helt fra starten og energinivået føltes bra ut. De første 3 km gikk lett på 3:45 min/km, aka farten jeg hadde på Norseman. Etter det så gikk det saktere og saktere, uten at det føltes lettere av den grunn. Første 10 km gikk på 39, men jeg var allerede nede på en fart over 4 min/km, og jeg forsto at 2:50 løping var sjanseløst. Derfra ble det bare tyngre og tynge, og jeg tror i all hovedsak at problemet lå mentalt. På Norseman gikk det lett, mens nå føltes det betydelig tyngre ut og da var det vanskelig å presse, selv om jeg tror at beina hadde litt mer å gå på. Ronnie Hallén, en annen norsk deltaker kom med heierop hver gang vi så hverandre, som var ganske ofte på den 10,5 km lange runden der vi løpe frem og tilbake. Normalt smiler jeg mye, men nå var det lite smil å se. Kun fokus på å komme meg fremover så raskt som mulig. Det var utrolig deilig å vende på siste runden som betydde at det bare var ca. 5,5 km igjen. Jeg fikk selskap av Sondre Solheim, en annen norsk deltaker som hadde en runde igjen, men gode løpebein. Det var utrolig deilig å kunne spurte de siste 200 meterne til mål på tiden 8:36:08 og endelig være ferdig med en dag der ingenting kom gratis. Det var riktignok en godt stykke fra målsetningen, men like fullt en forbedring av personlig rekord på nesten 20 minutter og den nest raskeste IM-tiden satt av en nordmann noen gang. Det er jeg både veldig fornøyd med og veldig stolt over.

Fornøyd etter målgang! Bildene blir av typen «arkiv-bilder» siden Jenny (aka fotografen) ikke var med denne gangen dessverre.

På Instagram/FB skrev jeg at neste år blir det sub 8:20. Hvorfor tror jeg det? Det var langt ifra en optimal dag, og jeg har mye å gå på, både i forberedelsesfasen, og formtoppingen mot konkurransen, og å løfte svømmingen min til et nivå jeg vet jeg klarer. Dirk Wijnalda som kom på 3.plass i Norseman 2013, og 7. Plass i går med tiden 8:14 konkurrerte jeg mot under IM 70.3 Mallorca tidligere i år. Da svømte han 1,5 min bedre enn meg og jeg sykler litt bedre enn han før han løp fra meg ut fra T2 (han løper bedre enn meg i varmen). Jeg vet at hans nivå er noe jeg ikke er langt fra å matche og at sub 8:20 er noe jeg absolutt kan klare allerede til neste år såfremt jeg kjører IM Barcelona eller en tilsvarende flat/rask løype.

Tusen takk for alle heieropene fra både nordmenn og svenkser som stod langs løpeløypa! Det var til stor hjelp når løpingen var på sitt tyngste 🙂     Tusen takk til alle som fulgte med og heiet på hjemme fra Norge også. Dere er supre!