Race report – Halv-Fet Triathlon 2018

Det er en befrielse å delta på en triatlonkonkurranse du kan stå opp kl. 7, kjøre til skiftesonen og være med på en prerace-briefing som tar mindre enn 5 minutter. Triatlon i sin aller enkleste og reneste form, i sterk kontrast til ”logistikk-marerittet” som er normen i dag. Halv-Fet Triathlon er akkurat en slik konkurranse, selv om de har påkostet seg tidtakingssystem, badehetter, T-skjorter og drikkestasjoner. At konkurransen har en deltakeravgift på 400 kr, er strippet for unødvendig stafasje, og ”you are an IRONMAN”-ropet med målgang gjør det på ingen måte til noen mindre betydeningsfull konkurranse, eller mindre morsom å være med på. Det er fortsatt 1900m svømming, 90 km sykling og 21 km løping, der det er flere som veldig gjerne ønsker å vinne.

Svømming

Som vanlig så var jeg litt sent ut og var blant de siste som gikk ut i vannet en lite minutt før starten gikk i idylliske Gansvika. Av alle deltakerne så var det to stk. som hadde sett hvor det var best å starte, nemlig så nærme land som mulig for å kunne løpe så langt som mulig. Allerede etter 30 sekunder så var jeg sikkert 20 meter bak. Tempoet for de to i front var høyt, spesielt for førstemann. Det var ingen mulighet å følge han. Nr. 2 derimot svømte jeg mer eller mindre jevnt med, men med forspranget han hadde var jeg ikke i stand til å svømme meg opp å få noen føtter. Det ble svømming alene. Omgivelsene virkelig flott og temperaturen var god, selv om det var et stort fall i temperatur når vi svømte rundt Tjuvholmen, og jeg kom til å tenke på hvor takkmenlig jeg var for at det var et ekstraordinært varmt år. I fjor kunne gradestokken deles i to. Opp av vannet på som nr. 3, og relativt nærme nr. 2 som jeg sto ovenfor i skiftesonen. Førstemann på den andre siden hadde et hav forsprang, eller hvertfall halve Gansvika. 4 minutter bak. Det er ikke mulig, tenkte jeg. 3 min og 28 sekunder raskere svøm og 34 sekunder raskere skifting gjorde 4 minutter til et ganske korrekt anslag. Sett i etterkant så var det ikke så ille med tanke på at førstemann var Eirik Ravnan, som svømmer i frontgruppen i ITU-stevner. 11 sekund saktere per 100m er en vanvittig nivåforskjell, men et mindre tap enn jeg har hatt mot så gode svømmere tidligere

Rett etter starten. Det var opplagt et sted det var lurere å starte, men så lur var jeg ikke der jeg startet langt til høyre i bildet med dypere vann :p Foto: Ola Morken
Det var perfekte forhold under svømmingen med god temperatur og nesten vindstille. Foto: Ola Morken
Passe fornøyd med svømmingen men veldig fornøyd med lærdomen fra den. i forbedringspunkter. Det er mye å jobbe med! Foto: Ola Morken
Godt å ha hjelpemannskap i skiftesonen 😉 Jonas heia på pappa og hadde en skikkelig flott dag i Gansvika 🙂 Stedet er perfekt å ta med familien til en triatlonkonkurranse og jeg håper å se flere der neste år. Foto: Ola Morken 

Sykling

Etter å ha syklet de første 500m på den grusaktige stien opp til veien så var det bare en ting å gjør; gå i full aeromodus og tråkke hardt. Målet var å tråkke mellom 295 og 305 watt, men det var tungt i starten og jeg lå under målsetning. Det løsnet etter noe tid og plutselig føltes 300 watt lett ut. Rett før første vending ved 22,5 km i den 2 x 45 km lange løypa tok jeg igjen Ravnan. På vei tilbake møtte jeg det som jeg anså som min største konkurrent, fjorårsvinner Kjell Magnus Antonsen. Han var rett under 3 minutter bak. Med hans nivå på sykkel viste jeg at jeg måtte sykle bra for å holde unna. Det gikk nesten. I løpet av de neste 45 km tapte jeg bare 9 sekunder og de siste 22,5 km nye 9 sekunder. Innafor! Alt følte bra ut på syklingen, men takknemligheten for at det var et usedvanlig varmt år forsvant raskt. I forkant hadde jo lagt både vannflaske og ernæringsflaska i fryseren og hadde iskald drikke godt over halvveis på syklingen. #trihack. Sykkelløypa for øvrig var lett kuppert i idylisk landskap, fullstendig uteknisk og du kunne ligge i aeroposisjon nærmeste fra start til mål. Det passet meg utmerket. Inn på syklingen kom jeg fornøyd med å ha tråkket 295 watt i snitt uten å gå ut over min relative komfortsone. Løpebeina skulle være gode!

22,5 km – vending og gjenta til du har syklet 90 km. Den lett kuperte og lite traffikerte sykkelløypen var skikkelig morsom. Foto: Ola Morken
Det ble litt tyngre mot slutten, men føltes relativt sett veldig bra ut hele veien. Foto: Ola Morken
Denne mannen, Kjell Magnus Antonsen lå i midlertidig tett bak og jaktet. Jeg ble ærlig talt overrasket over at han knuste meg på sykkelen og vant overlegent i Halvkællen i 2016. Etter det har jeg ikke undervurdert han og visste at jeg måtte sykle hardt for å holde han bak meg. Foto: Ola Morken

Løping

Løpingen på Halv-Fet Triathlon starter hardt. 500m relativt bratt oppover på en grusvei. Det var ”drepen” for fremsiden av lårene, særlig Vastus Medialis som er stedet jeg typisk får krampe i når jeg begynner å løpe. Etter å ha løpt litt på hovedveien gikk det så igjen oppover på en grusvei. Det lugget i lårene. Begge to. Først på innsiden, så på forsiden og så baksiden i tillegg til litt i leggene. Løpeteknisk var det mer halting enn løping for å prøve å ”riste” av seg krampene. 2 kilometer var gått og jeg var sikker; dette kommer aldri til å gå. Kjell Magnus kommer til å å løpe fra meg med letthet. Krampene gav seg ikke og jeg måtte løpe rolig både oppover og nedover i den ganske kupperte løpeløypa. Forbanna også! Jeg har løpt så bra på trening i det siste, også etter harde løpeturer. 3:30min/km burde være mulig, men nå var jeg ikke der. Ikke i nærheten heller. Krampene gav seg først etter 4-5 kilometer, men løpsfarten ble aldri den jeg håpet på. Varmen var drepende. Spesielt oppover med lett medvind i ryggen. Løpeløypa besto av en drøy 10 km lang runde som ble passert to ganger i tillegg til veien opp og ned til Gansvika. Det var drikkestasjon ved 500 m, 6,2 km, 11 km og 16,6 km. Akkurat i dag hadde det vært kjærkomment med et par ubemmanede stasjoner med vannkanner til. Desto bedre var følelsen av å komme til en vannstasjon, særlig den med høytrykkspyler ved 6,2 og 16,6 km. Ved 10 kilometer fikk jeg sekunderingen tidtakning på 6,2 km. Jeg lå 3 minutter foran. På en måte var det et solid forsprang. På en annen måte så var det minimalt. Fordelt på 15 kilometer vil en 100-metertid på 1,2 sekunder raskere være nok til å ta igjen 3 minutter. Ved passering på 16,6 km følte jeg meg rimelig sikker på at det kom til å holde inn. Ikke vet jeg helt hvorfor fordi farten var jo på ingen måte super. Det var flere lange strekker som jeg brukte til å se bak om Kjell Magnus var i sikte, men det var han ikke. Løpsfarten vår var ganske jevn, der jeg løp 34 sekunder raskere de første 6 km, og han 29 sekunder raskere de neste 10 km. De siste 5 km derimot tapte jeg nesten 2 minutter(!). Jeg ønsker selvsagt å tro at det skyldes min egen «safeing» og relativt rolig løping for å spare lårene, som hadde fått skikkelig juling av krampetrekningene. I ærlighetens navn så vet jeg ikke hvor mye raskere jeg hadde vært i stand til å løpe. Det hadde jeg bare visst om Kjell Magnus hadde kommet opp på siden. I etterkant skulle jeg gjerne hatt han ved min skulder, men i øyeblikket var jeg sjeleglad for at han ikke var noe sted å se. Jeg kunne løpe i mål som vinner av Halv-Fet Triathlon 2018. Selve seieren betydde ikke mye i øyeblikket. Det eneste jeg tenkte på var å gjøre det som jeg så inderlig hadde fantasert om den siste timen, nemlig fortsette de 15 meterne etter målseilet og synke ned i det milde vannet i Gansvika. Aaaah himmel. 59 sekunder etter meg løper Kjell Magnus i mål. Forøvrig ligger hele resultatlisten i denne linken.

Jeg smiler og ser selvsikker ut. I virkeligheten har jeg det vondt og det eneste jeg er sikker på er at jeg skal miste ledelsen. Lærdommen må være å aldri gi opp uansett hvor mørkt det ser ut. Foto: Ola Morken

Halv-Fet Triathlon var en fantatisk flott triatlonkonkurranse og jeg vil berømme Werner Hålien og alle hans hjelpere for å stelle i stand en fantastisk konkurranse! Noen som sier at triatlon er dyrt? 400 kr kan på ingen måte kalles dyrt men det var likevel plass til langt flere i skiftesonen 😀

Publisert av

triallan

Jeg er en 31 år gammel triatlonentusiast som prøver å bli så rask som mulig til å svømme, sykle og løpe. Treningen, konkurransene og utstyrsmanien blir godt dokumentert på bloggen min.

2 thoughts on “Race report – Halv-Fet Triathlon 2018

  1. Hyggelig å treffes, og takker for selfie 🙂 Håper vi sees neste år også, da skal jeg under 5 timer! Var varmt i år det er sikkert

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s