40 år gamle mosjonister som stjeler oppmerksomheten

På Facebook-gruppen Skiftesonen – triatlonsnakk og annen moro ble det delten artikkel fra Aftenposten med overskriften Triatlonmiljøet mener at mosjonister på 40 år stjeler oppmerksomhet fra sporten. Hele artikkelen i PDF-format ligger i lenken.

Innlegget handler om at Triatlonlangslaget føler at de taper kampen om oppmerksomheten og potensielle sponsorer til tross for overlegen sportslige prestasjoner. Det har vært lignende utspill tidligere, og jeg har klart å la være å kommentere det, helt til nå.

Det er selvsagt mulig å ta denne diskusjonen inn i hvilke utøvere som er best av ITU-utøvere og Ironman-utøvere. Jeg kunne også prøvd å forsvare oss 40 år gamle mosjonister om at det er Norseman som virkelig er manndomsprøven og landslagsutøverne ikke hadde hatt sjanse der. Jeg skal ikke ta diskusjonen dit. Ikke er det sant, men enda viktigere, det er ikke relevant.

Dette kan være en av grunnene til at sponsorjakten går tregere enn den burde. Jeg vet at å svømme 1500m på 16-17 minutter og avslutte med en 10km på 30minutter er en stor sportslig prestasjon. Folk flest har ingen referanser på rene tall. De trenger historiene. De må se menneskene bak hjelmer og solriller. De trenger rivalisering og spenning.
Korrekt, det er stort sett mosjonister som deltar på Norseman. Hvorfor finner vi det da fasinerende? Jeg lar meg fasinere av det ekstreme og grensesprengende, og kanskje enda viktigere, noe jeg selv som en 23 år gammel fyr uten idrettsbakgrunn kunne trene meg til å delta på.

Som vi kan lære av nobelprisvinner Daniel Kahneman i boken Thinking, Fast and Slow, menneskehjernen forholder seg ikke til objektive tall og statistikk, den forholder seg til historier. Det er ikke tid, watt eller laktatnivåer som engasjerer, det er historiene.

Min fasinasjon av triatlon startet etter å ha sett en video fra Norseman på Youtube. Det hele virket helt sinnsykt. At triatlon hadde debutert som OL-gren samme år hadde jeg ikke peiling på, og historien om Ironman Hawaii fant jeg etterpå. Den objektive sportslige nivået på langdistansetriatlon var irrelevant. 3800m svømming, 180km sykling etterfulgt av 42 km løping høres umennesklig ut. Videoen av Julie Moss som kryper over målstrekken under Ironman Hawaii 1982 er legendarisk.

Fra potensielle sponsorer så handler det i bunn og grunn om en ting, hvilke avkastning kan de forvente å få for kostnaden ved å investere i deg. Kan de øke synligheten, selge flere produkter eller assosiere seg med et positivt forbilde.

I kontakt med potensielle sponsorer så presenterer jeg meg selv og mine meritter, og enda viktigere min historie. Etterpå presenterer jeg en (kort) liste over hva jeg ønsker av sponsoren etterfulgt en (mye lengre) liste over hva jeg kan tilby i retur. I tillegg legger jeg til tallene fra min Instagram og Facebook-profil og min hjemmeside/blogg som i skrivende stund har i overkant av 1,7 millioner treff. Artikler og videoer fra NRK, DN og Finansavisen er også noe jeg trekker frem der det er relevant. Jeg har ingen agent og innrømmer at arbeidet med å skaffe sponsorer er tøft og tidkrevende. Spesielt sportsbransjen er hardt presset og marginene er små.

Jeg konkurrerer ikke om sponsorer blant triatleter, jeg konkurrerer mot alle. Det kan være alt fra fitnessbloggere til Therese Johaug. Sistnevnte er opplagt ønskelig i de fleste tilfeller, men kostnaden er også veldig mye høyere så kost/nytte-prinsippet må benyttes. Selv ”mistet” jeg en mangeårig sponsor som heller så en høyere verdi i å sponse Norges Triathlonforbund. Det var helt fair og noe jeg har stor forståelse for.

Alle som skal ta kontakt med en potensiell sponsor må spørre seg: hvorfor skal de sponse meg? Hvis du ikke har et godt svar så kan du ikke regne med at sponsoren har det heller.

Det er mange måter å bli interessant på. Lars-Petter Stormo presterer på et utrolig høyt nivå til tross for en voksen alder og heltidsjobb. Han lever ”drømmen” til voksne ambisiøse menn, en meget attraktiv markedsgruppe. Sammen med kona Trude er de en inspirerende duo og kanskje de aller beste sponsorobjektene hvis du skal markedsføre treningsreiser eller en ny high-end sportsbutikk. Lars Zachariassen, tidligere kjent som TriatLars, er interessant fordi han er morsom og legger mye arbeid i sin Instagramkonto. Rich Roll er interessant fordi hans historie fra alkoholiker til å bli ”one of the world’s fittest men, og sin veganske livstil. DC Rainmaker er interessant fordi han er verdensmester i kombinasjonen triatlon-tech og blogg. Kristian Blummenfelt er interessant fordi han er blant de beste i verden i Olympisk og 70.3 distanse.

Det er leit at triatlonlandslaget og utøverne der har det vanskelig med å finne sponsorer. Å peke på Norseman og oss 40 år gamle mosjonister som problemet tror jeg likevel er lite fruktbart. De har en jobb å gjøre med profilering og markedsføring.

Nå har jeg ingen doktorgrad innen markedsføring (heller), for hadde jeg det så hadde jeg ikke måtte jobbe deltid for å betale husleien. Hvis det likevel skulle være av interesse så tilbyr jeg meg likevel å ta til Norges Triathlonforbund og triatlonlandslaget. Jeg kan dele mine tips om hvordan å bygge de gode historiene og fremstå som genuine og positive profiler som firmaer ønsker å assistere seg med.

Foredrag er noe jeg liker å holde. Ingenting hadde vært bedre enn at triatlon hadde blitt Norges nye folkesport og jeg ønsker å inspirere og motivere så mange som mulig til å prøve. Her fra et foredrag jeg holdt hos Sport1 Storgata.

Publisert av

triallan

I am a 32 year old PRO triatlete. My goal is to swim, bike and run as fast as possible, and enjoy the journey. All my adventures and triathlon related stuff is well documented on this blog.

Én kommentar til “40 år gamle mosjonister som stjeler oppmerksomheten

  1. Well said! Utspillet fra Arild Tveiten vitner om mangel på selvinnsikt og fremfor å se på hva de selv kan gjøre for å oppnå det de ønsker så peker han på de rundt seg; «Buhu, hvorfor vil ingen leke med meg når jeg er mye gøyere å være med enn alle andre?». Vel, mest sannsynlig fordi alle andre fremstår gøyere å være med, og det blir ikke noen bedre med slike utspill.

    Sjeldent eller aldri har folk syntes noe om de som rakker ned på andre, og spesielt ikke om det er gjort for å fremme seg selv. Jeg har umenneskelig respekt for det landslagsgutta legger ned av tid og innsats, og ikke minst det de oppnår, la det ikke være noe tvil om det. Det eneste Tveiten dessverre oppnådde med innlegget sitt var, etter min mening, å skitne til det landslagsgutta oppnår ved å rakke ned på det utøver som deg Allan får til, med å si at det dere oppnår er mindre imponerende.

    Jeg blir sittende å tenke; ja, landslagsgutta er kanskje på et høyere nivå rent teknisk og tidsmessig blablabla, men det «mosjonister» som deg Allan oppnår, ved siden av jobb og rollen som foreldre er en umenneskelig prestasjon som flere kan relatere seg til. Personlig tror jeg også det handler mer om at oss andre dødelige har lettere for å bli inspirert av det dere «mosjonister» får til, nettopp fordi de fleste av oss er i samme situasjon (jobb og barn) og vet at bare det å få presset inn noen treningsøkter iløpet av en hektisk uke er en prestasjon i seg selv, om en ikke skal konkurrere på toppnivå i tillegg.

    Om Tvedten ønsket flere sponsorer så er jeg ganske sikker på at han ble mindre attraktiv etter denne artikkelen, dessverre. Mulig man burde tenkt på hva man ønsker å oppnå og vurdere om det man gjør (eksempelvis artikkelen) vil føre en nærmere eller lenger vekk fra målet. Vurderingsevnen som her er vist, sier mye om grunnen til at de isåfall ikke er der de ønsker å være…

    Stå på Allan, du inspirerer!!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s