På Playitas så var jeg med som treningsinstruktørassistent til Rasmus Henning på hans tricamp. Da fulgte jeg selvsagt treningen deres, men når de dro på søndag så hadde jeg 2 dager «me-time» der det ene målet var å kjøre en 20 min makswatt test og det andre målet var å sykle så lenge som mulig.
Nå er noen begrensninger på hvor lenge du kan sykle på Fuerteventura. Solen står opp kl. 07:15 og går ned kl. 18:00 så det tidsvinduet er «kun» 10 t og 45 min. I tillegg så åpner ikke frokostbuffeten før kl. 07:30 og selv om det selvsagt er mulighet å spise frokost på rommet så er det litt trist å ta en skål frokostblanding når frokostbuffeten på Playitas er så utrolig god! Derfor var klokken 08:30 når jeg satt ut på tur med mål om å sykle så lenge så mulig.
Turen begynte med den klassiske fjellruten, Tuineje (om San Gopar), Pajara og Betancuria før jeg fortsatte nordover mot Tindaya før jeg endte opp i «sydenbyen» Corralejo. Deretter syklet jeg langs øktkysten til Puerto del Rosario for en kjapp lunsj før jeg syklet innover mot fjellene igjen til Tetir. Derretter gikk turen tilbake der jeg kom fra til Betancuria og Pajara. Fra Pajara tok jeg en omvei hjem sørover før jeg trillet inn på Playitas kl. 18:15 etter totalt 9 t og 1 min effektiv sykling med en distanse på 245 km og over 3200 høydemeter! Totalt ble turen 9 t og 45 min, så hvordan jeg klarte å bruke 44 min på to korte stopp og et litt lengre lunsjstopp forstår jeg helt ikke. Å spise en is fra sykkelsetet gikk helt fint, men en stor bagett valgte jeg å stoppe helt for å spise. Alt i alt var det en flott tur, men den lille sløyfen nord på Fuerteventura var ingen «höydare» sykkelmessig så det er ikke noe som må sees.
Så hva gjorde jeg etter jeg kom hjem fra 9 t på sykkelsetet? Da ble det selvsagt 30 minutter løping der de første 4 km ble løpt på over race-pace der siste km ble løpt på 3:20. Beina var rett og slett fantastiske!
Etter løpingen var klokka bare kl. 19:00 og bassenget stenger ikke før kl. 20:00 så da rakk jeg 30 min rolig svømming 😀
Statuene ved Betancuria – obligatorisk å ta bilde av
2 stk. beinhard menn 😉
Corralejo – typisk sydenby
Nordkysten på Fuerteventura har fine sandstrender og virker for å være ideelt for kiting
Veien fra Corralejo til Puerto Rosaria var ikke noe høydepunkt men tidsvis fint likevel 🙂
Se opp for reinsdyr 😉
Lunsj- og planleggingsmøte
7 t på setet og like blid 😀
Specialized Shiv S-works – elsker den sykkelen!
Specialized Shiv – The cockpit
Se opp for reinsdyr igjen
Det ble en god tur 🙂 194 watt og 126 BPM i snitt.
Allans triatlonverden 
Imponert! Hvordan klarer du det? Mine fem og en halv timer på lørdag var mer enn nok (2600 høydemeter), sitteknutene verket så innmari og beina var rimelig tomme 😦 Men, alt blir vel bedre med trening. Bra jobba!!
Nå har jeg trent langdistanse noen år lengre enn deg og selv om jeg aldri har syklet så lenge før så har det skjedd nå og da at jeg har vært oppe i 7 timers sykkelturer. Min «hemmelighet» er et skikkelig godt sete. Før hadde jeg Prologo Evo Tri40 som var veldig behagelig men utover i økten gav en nummen følelse i skrittet. Ifm magasinet Landevei så fikk jeg et Specialized Sitero og et Bontraget Hilo RXL til testing. Begge er beregnet på triathlon som vil si at de er laget for en aggressiv sittestilling der vekten ikke beregnet til å være på rumpeballene, men på pubic rami som er nedre del av bekkenet. Begge setene er veldig gode og jeg brukte Specialized setet på langturen uten å tenke på at det var ubehagelig å sitte. Du er velkommen til å prøve setene forresten 🙂 https://triallan.com/2013/10/18/test-av-specialized-sitero-tempotrisetet-for-landevei-no/
Når det er sagt så kan det settes et stort spørsmålstegn om det er gunstig å sykle så lenge og for å være ærlig så tror jeg ikke det gir en bedre treningseffekt enn 4-6 timers turer, men det er greit å presse grensene sine av og til 🙂
Godt jobbet med din egen tricamp forresten! Det så ut som det ble gjort mye god trening 😀
Nå er det fint å rose egne sponsorer, så beklager hvis jeg nå ødelegger….
Setevalg er helt personlig. Prologo er ikke dårligere enn Specialized. De breie «tri-setene» passer ikke meg, mens det beskrevne Prologo-setet er perfekt – ingen problemer, heller ikke på sommerens lengste tur på 270km.
Det viktige er at en finner sete som passer egen rumpe. (Og så trenger en et par timer på sykkelen i forkant av en 10timers tur 🙂
Du ødelegger ingenting med tanke på sponsorer. Jeg har ikke forpliktet meg til å skryte av noe som helst og ville aldri anbefalt noe jeg ikke liker selv.
Jeg har syklet på Prologo TTR (Temposetet) men syntes anti-gli merkene på tuppen ble for grove og byttet derfor til Prologo Tri40 som jeg syklet på i hele 2012 og 2013 sesongen. Det fulgte med en Specialized TTS-setet til sykkelen, men etter å testet begge setene med en «trykk-pute-test», der det ble lagt en tynt overtrekke på setet for å få en oversikt over hvor jevnt fordelt trykket er, så valgte jeg Prologo Tri40.
Ifm med magasinet Landevei så fikk jeg spørsmål om jeg ønsket å teste de helt nye tri/temposetene Specialized Sitero og Bontrager Hilo RXL (har ingenting med sponsor å gjøre) og begge setene er etter min mening betydelig bedre egnet for en aggressiv tri-stilling enn Prologo Tri40. Det handler rett og slett om hvor trykket fordeles og på Tri40 og andre konvensjonelle seter så blir det i «skrukket» når du er fremoverlent. De konvensjonelle setene er laget for at trykket primært skal fordeles på rumpeballene og de er ikke mulig i en fremoverlent sittestilling.
Hvilke breie tri-seter er det du har prøvd? Både Specialized Sitero og Bontrager Hilo RXL er helt nye så da tipper jeg at du har prøvd et ISM Adamo og/eller Cobb. Jeg har testet ISM Adamo Prologue og falt ikke umiddelbart for det fordi jeg syntes det var for bredt. Her kan du lese om hva jeg syntes om Sitero-setet (http://www.landevei.no/Tester/Utstyr/Stor-sprekk-masse-komfort). Testen av Bontrager-setet er ikke ferdigskrevet, men jeg kan røpe at det også er et veldig godt setet, men betydelig mer like sittefølelse som et konvensjonelt sete, bare at det også fungerer i aeroposisjon. Jeg er rimelig sikker på at du hadde likt det setet veldig godt Alfred.
Ja det ble mye bra trening på Gran Canaria, flott sted for triathlon 🙂 Jeg har jo mitt Adamo ISM sete og er egentlig veldig fornøyd med det. Men 5,5 time ble i meste laget, spesielt på slutten av leiren med mange mil i rompa allerede 😉 Jeg sykler for det meste 2,5-4-times turer på leir, gjerne med en mil løping i beina først og en liten time utsvømming i bassenget etterpå. Passer meg perfekt, i hvert fall inntil videre. Blir det fulldistanse en dag må jeg nok prioritere annerledes.
Akkurat det samme har jeg hørt flere si (blant annet Frank Dennis), at Adamo setet er veldig bra opp til halvdistanse for så å kunne bli i overkant. Nå kjører du ikke fulldistanse så da er det ingenting å tenke på 🙂 Det viktigste er å ikke godta uten videre at det gjør vondt i rompa å sykle veldig lenge, for det må ikke være slik. Nå er turer på over 5 timer veldig langt og da kan det gjøre vondt de aller fleste steder tror jeg.