Ved sesongslutt så er det tre ting som er viktig; å ta en skikkelig treningspause, være ekstra grei mot de som (mest sannsynlig) har ofret noe for at du har fått gjort alt det morsomme du har gjort, og ta en grundig evaluering av året som har gått. Sistnevnte er det jeg skal gjøre nå.

Årets sesong har vært helt fantastisk for min del, der jeg vil trekke frem IM 70.3 Haugesund og Norseman som mine prestasjonsmessige høydepunkter. Løpingen jeg viste der etter solid sykling er virkelig et steg opp fra det jeg har prestert tidligere. I Haugesund løp jeg halvmaraton på 1:15:41 som tilsier en snittfart på 3:35min/km, noe jeg ikke har vært i nærheten av før. På Norseman så syklet jeg med den høyeste snittwatten jeg noen gang har gjort på en fulldistanse og avsluttet med løping som nærmet seg verdensklasse. Det er sterke prestasjoner det er viktig å ta med seg videre.

Dette er faktisk noe av det jeg var mest fornøyd med i året som gikk, å ta løpsdelen på IM 70.3 Haugesund på 1:15:41 var et virklig løft for min løping. Konkurransesituasjonen krevde 3:35min/km-fart så da var det bare å levere.

Det store høydepunktet var selvsagt her, både bokstavelig, følelsesmessig og prestasjonsmessig. Episk!

Hvorfor ble jeg enda bedre i år enn i fjor? Min progresjon har vært jevn helt siden jeg begynte med triatlon, selv om det ikke alltid ser slik ut fra enkeltprestasjoner. Siden sesongpausen etter IM Wales i fjor så har jeg økt treningsmengden betraktelig (langt utover den anbefalte økningen), noe som har skyldes min egen lyst til å trene mer, og da spesielt sykling. Nå fikk jeg loggføringsangst mot slutten av fjor og førte ikke opp noen treninger de siste månedene av 2013, men fra 1.januar til og med Ironman Hawaii så trente jeg utrolig 806 timer så fra 11.okt 2013 til samme dato i år så ble det over 900 timer trening(!). Det har jeg faktisk vanskelig for å tro selv, og ikke noe jeg liker å fremheve, fordi det kan gi et feilaktig inntrykk at det krever en sinnsyk treningsmengde for å bli god. Det tror jeg ikke det trengs. Til sammenligning trente jeg 520 timer i 2011, 450 timer i 2012 og ca. 600 – 650-ish timer (grovt estimert) i 2013. Treningsmengden isolert sett sier heller ikke mye for det må sess i sammenheng med struktur og kvalitet på treningen i tillegg til restitusjon og kosthold. Det å gå bort fra den strengt strukturerte treningen jeg utført i årevis og over til den halvplanlagte lystbaserte treningen tror jeg har vært nøkkelen til årets resultater. Det må heller ikke glemmes at strukturen på treningen i arbeidsperiodene har vært betydelig optimalisert og fokuset på restitusjon og kosthold enda mer spisset. Å holde meg skadefri har også vært viktig, noe Kristian Gabrielsen, Kristian Brynestad og Nina Paulsen hos Klinikk for Alle fortjener en stor takk for.

Skal du se på hva som kan forbedres til neste sesong så ville jeg begynt på det viktigste; Trening, restitusjon og kosthold. Om du skal bytte ut høyprofilhjulsettet med platehjul bør komme laaangt ned på listen.

Å ta med seg det som gikk bra, og gjøre mer av det er viktig. Minst like viktig er det å ta det ærlige og kritiske blikket på seg selv, og se hvor forbedringspotensialet ligger. For meg er det spesielt to punkter som skiller seg ut i tillegg til en del andre ting der det er mulig å hente marginer.

Treningen – Min semistrukturerte lystbaserte trening har definitivt gitt resultater, men betyr det at jeg trener optimalt? Mest sannsynlig ikke. Treningen fremover skal fortsatt være lystbasert men i mye større grad bygget på vitenskap og kroppens faktiske respons i målte parametre fremfor min subjektive følelse. Treningen skal overvåkes bedre og justeres deretter, noe som vil gi en mer presis treningsplan med større sannsynlighet for å treffe formtopper og unngå overtrening. For å hjelpe meg med dette har jeg ”ansatt” en trener med betydelig større og bredere kompetanse på dette enn meg selv.

Restitusjon – Etter å ha vært ”fulltidsutøver” kombinert med fulltidsprosessoperatør og Dachsefar så er det spesielt en viktig suksessfaktor som har fått lide. Når jeg i tillegg driver ”opplysningskontoret for triatlon”, skriver blogg og generelt har hundrevis av idéer som svirer rundt i hodet så har mengde og kvalitet på restitusjonen ikke vært godt nok. I gjennomsnitt så er jeg i sengen 7 timer og 41 min hver dag (måles via appen SleepCycle), og tidvis kan innsovingstiden være lang så det er utvilsomt mindre enn optimalt. En fulltidsutøver på Olympiatoppnivå vil nok ligge på 9-10 timer søvn dagelig og P.T. er det ikke realistisk for min del, men jeg skal få til mer enn det jeg har gjort tidligere, og skal utvise beinhard disiplin for å verne sovingen.

Si mer nei –Jeg har hele tiden vært en ”Yes man”, en som sier ja til det meste som virker gøy. Etter seieren i Norseman så økte antall henvendelser betydelig og jeg kan dessverre ikke si ja til alt. For å få nok restitusjon og prioritert tid med familien høyere, så må jeg prioritere hardere hva andre ting jeg skal bruke tiden min på. Dette gjelder foredrag (som jeg nå kun gjør mot betaling), sponsorforespørsler og generelle andre henvendelser og spørsmål.

Optimalisere biodynamikk og muskelaktivering – Samarbeidet med Klinikk for Alle har vært veldig fruktbart, men vi har bare skrapt overflaten av det virkelige potensialet som ligger der. Primært er det leddlåsning og muskelspenninger som jeg har fått hjelp med, noe som var viktig der og da. Videre ønsker jeg enn full gjennomgang av mine styrker, svakheter og (inn)fleksibilitet, slik at vi kan lage en slagplan for hva som må gjøres for å optimalisere dette. Spesifikke styrke- og fleksibilitetsøvelser er det som skal til og til det trengs det en grundig evaluering og kontroll av muskelaktivering for å finne de beste øvelsene. Her er det mye å hente både når det gjelder skadeforebygging og prestasjonsfremming.

Dette skal Kristian Gabrielsen sammen med Klinikk for Alle jobbe mer med til neste sesong.

Styrketrening – Ref teksten over. Alle har hørt at styrketrening er viktig, noe som er korrekt. Selv har jeg ikke gjort noe av de i hele år pga manglende tid og energi. Fremover satser jeg på to styrketreningsøkter i uka med funksjonelle øvelser (søk funksjonell styrketrening) designet spesifikt for mine styrker/svakheter.

Støtteapparatet – Nå er jeg privilegert med veldig god støtte fra kone, familie, venner og sponsorer. Likevel har det vært hendelser på sponsorsiden som jeg ikke har vært fornøyd med, og som må forbedres. Manglende service, forsinket forsendelser, ingen svar på viktig henvendelser etc. har vært både tids- og energikrevende, noe som blir for dumt da det jeg ofte har fått igjen av sponsoravtalene er nærmest glansbilder og knappenåler. Da er ofte en bedre løsning å droppe sponsoren og ta kostnaden selv fordi tiden, energien og hodepinen som går med står overhodet ikke i stil til det som jeg har fått tilbake. Pålitelighet, ryddighet og tilgjengelighet er kvaliteter jeg ser etter i betydelig større grad enn tidligere.

Som dere kan lese så er det fortsatt mye som kan og skal forbedres mot neste sesong, selv om årets sesong var min beste til nå. Hva er dine fokuspunkter for at neste års sesong skal bli din beste?