99,2 % av alle som har vært turist i Sør-Afrika sier at de ønsker til å dra tilbake. Det er det en god grunn til. For meg var det likevel ikke opplagt hvordan vi skulle legge opp reisen vår i forbindelse med turen, og fant sprikende råd. Derfor ønsker jeg å lage en reiserapport fra turen der jeg legger til Jenny og mine anbefalinger, slik at dere, mine lesere, kan få det meste ut av oppholdet om dere velger å være med som deltakere eller generelt som turister i området.
Det er mange måter å reise til Port Elizabeth (populært kalt PE) på, og den raskeste er fra en sentral europeisk flyplass til Johannesburg og videre til PE. Vi reiste via Doha med Qatar og det fungerte også bra. Et alternativ er å først dra til Cape Town, bruke 3-4 dager på å se byen før turen går videre til PE, enten ved fly eller den 700 km bilturen med stopp og overnatting langs den fantastiske Garden Route, som regnes som en av verdens flotteste strekninger du kan kjøre med bil. Å gjør det i forkant av en Ironman-konkurranse er likevel kanskje ikke helt ideelt med tanke på opplading, men om selve prestasjonen ikke er den viktigste og du har god tid før konkurransen og kort tid etter så er det en veldig flott måte å ta reisen på.
Cape Town valgte vi å ikke dra til pga logistikken i kombinasjon med min manglende evne til å være ”turist” rett før konkurranser. De som har vært der sier at Cape Town skal være fantastisk flott, og veldig høyt på deres anbefalingslisten.
Port Elizabeth, PE, derimot hvor konkurransen går er ikke kjent for å være fantastisk flott. Det er den heller ikke på noen måte, med mye tung industri og blottet for et trivelig eller sjarmerende sentrum. Sør-Afrika lider fortsatt av stor grad av segregering, og i PE har den hvite delen av befolkningen valgt å flytte ut av sentrum og inn i ”suburbs” rundt byen og foretar shoppingen på kjøpesentre og næringsparker tilsvarende Alnabru. PE har likevel sine kvaliteter og området Summerstrand, som ligger rett vest for bykjernen, og er midtpunktet for konkurransen, og har flotte strender, greie parker og gode spisesteder. Det er også der arrangørhotellet, The Boardwalk Hotel, med sin Las Vegas-inspirerte halvkleine stil.
The Boardwalk Hotel
Overnattingsanbefaling er alt fra Homewood-området og sørover anbefalt med tanke på lokasjon. Selv bodde vi i en ”luxury apartment” (jada, de kalde den faktisk det) i Hornby House rett over gangen til det norske firkløveret som også var med på konkurransen. Det var vel ingenting ved stedet som minnet om luksus, men lokasjonen var god, kjøkken hadde vi, og det var gratis parkingsplass rett utenfor. Gutta hadde en flottere og større leilighet enn oss med benevnelsen Executive apartment, som var fornuftig med tanke på at de var fire. Vår leilighet hadde også fire sengeplasser men ville blitt utrolig trang med fire triatleter i. Vår leilighet lå inn mot bakgården som gir dårlig utsikt men lite støy fra omgivelsene, noe de merket i betydelig større grad når leiligheten var vendt ut mot sjøen og hovedveien foran. Lokasjonsmessig var jeg som nevnt veldig fornøyd med Hornby House, med McArthur Baths Swimming Pool Complex rett nedenfor, som var et flott og sikkert bassengområdet med et basseng på rett over 50 m på det lengste (ikke rektangulært med baneskillere riktignok men det finnes ikke i området). Inngangsbilletten koster 40 Rand (knappe 30 NOK) og åpningstider fra 9 til 17. Restauranten/spisestedet/klubben Cubana ligger i tilknytning og har god og rimelig mat.
Veldig god og utrolig rimelig mat er for øvrig en gjenganger i Sør-Afrika. Fra Homewood og sørover er det mange restauranter der de fleste holder tilsynelatende god kvalitet. Vår favoritt ble Angelos, en afrikansk-italiensk restaurant i et lite restaurantkompleks rett nedenfor The Boardwalk Hotel med en fantastisk havutsikt. En hovedrett kostet latterlige R50 – 70 som gjorde at vi flere ganger endte opp med en totalregning på R180 (120 NOK) med solid middag for to inkludert drikke og tips, som for øvrig er ca. 10 %. Faktisk så endte vår dyreste måltid totalt på R590 (400 NOK), på den beste fiskerestauranten ved ”turistfella” i turistbyen Knysna med forrett, dyreste hovedrett, dessert, drikke og tips. Det er helt sikkert mulig å få dårlig og dyr mat i Sør-Afrika også (dessuten så er det KFC på annethvert gatehjørne), men min påstand er at det skal godt gjøres. Som regel så valgte jeg en fiskerett av typen ”catch of the day” og ble storfornøyd hver gang.
Foruten om opplegget rundt Ironman-konkurransen så har ikke PE egentlig mye å by på, og jeg ville derfor ikke anbefale å sette av mye tid til å se byen. Jeg vil heller ikke anbefale byen som en base for å oppleve Sør-Afrika, da det er et par timers kjøring til det som er interessant. Det som er verdt å få med seg i selve byen er Dunkin Reserve og eventuelt Route 67 som ender opp der, og den turen tar en knapp time. I relativt kort avstand til PE ligger Addo Elephant Park, som vi besøkte og kan anbefale. Det ligger også flere andre naturreservater, som blant annet Shamwari Reserve, som får gode anbefalinger på Tripadvisor, så om du er umettelig på safari-opplevelser så er det mye å se på.
Sør Afrikas største flagg ved Donkin Reserve, det eneste som er verdt å få med seg i selve byen PE.
Addo Elephant Park ligger ca. 70 km utenfor PE og kjøreturen tar en times tid. Det er Sør-Afrikas tredje største naturreservat med et areal på 1640 km2, men fortsatt liten sammenlignes med Krügers 19 000 km2 . Det er likevel et flott reservat der, som navnet tilsier, er elefanter som er hovedattraksjonen, selv om de også har noen løver, vannbøfler og haugevis av zebraer, vortesvin og andre morsomme dyr. Inngangsbilletten for to personer er R432/døgn, og for å oppleve parken har du tre muligheter, enten å kjøre selv i egen bil rundt i reservatet, være med på en guidet safaritur i en åpen safarijeep eller få en guide til å kjøre din bil rundt i reservatet. Sistnevnte ble vårt valg og det ble vi veldig fornøyd med. Det er mange dyr i reservatet, men det er stort og ikke alltid like lett å se dyrene eller vite hvilke dyr det er. Guidene er lokalkjente og vet hvor dyrene pleier å være og kan svare på alle spørsmål du måtte sitte inn med. I tillegg er prisen også latterlig lav med R90 per time (2 t minimum), som er betydelig mindre av å sitte på med en felles safarijeep med 12 andre så for oss virket det som en opplagt løsning. Når det gjelder dyrekikkingen så kom vi veldig tett på elefantene, zebraene og så en løve på litt avstand. Etter 3 timers bilkjøring så var jeg mettet på safarien og bilkjøringen siden det var veldig få steder det var tillatt å gå ut av bilen og inkludert kjøringen til og fra PE så ble det litt flere timer i bilen enn det jeg trives med. Det var absolutt verdt turen og parken kan høyt anbefales, men for min egen del så tilfredsstilte det mitt behov for en slik type safari. Det finnes selvsagt andre og sikkert bedre muligheter å kjøre safari på, som f.eks. å ha en overnatting i reservatet og få med seg solnedgang, soloppgang og de forskjellige dyrenes bevegelser på de tidene, men jeg ville i så tilfelle valgt et sted med muligheter for å få gått litt rundt selv.
Av andre anbefalinger rundt PE så er området sørover flott, der deler av IM-løypa går. Veien fra PE og langs kysten mot sør er fascinerende og ved å følge bildeveien til endes (istedet for å ta til høyre innover i landet ved 92 Marine Dr) så har du muligheter for å kjøpe is og nyte den på en benk i fantastiske omgivelser. Om du skal trene frem til konkurransen så vil jeg også anbefale å sykle den veien, som blir IM-løypa feil vei, fremfor å sykle de relativt trafikkerte 20 første kilometerne av løypa.
Sør-Afrika har store kontraster på absolutt alle måter, og mens noen mener Sør-Afrikas østkyst, altså nord for PE og mot Durban er favoritten så har mange Garden Route som ligger Sør-vest for PE som sitt paradis. Vi valgte Garden Route og forelsket oss i området som byr på alt mellom himmel og jord av aktiviteter og natur- og dyreopplevelser. Fantastiske gåturer, kanopadling, verdens høyeste strikkhopp, seilflyflyging og dykking er bare noe av det som tilbys. Det er umulig å kjede seg!
Selve Garden Route er navnet på strekningen som går fra Storms River i øst til Mosselbay i vest. Korteste vei igjennom er 208 km, og tar bare 2,5 t med normalt lite trafikk i gassen i bånn da store deler av N2 som veien heter har 120 km/t fartsgrense. Fra PE til starten Storms River er det 170 km, og foruten om flott natur så er det lite å se på i mellom.
Storms River Mouth ligger 5 km køring fra N2, og er et absolutt must å må-se sted, om du kjører forbi. Naturen er helt spesiell og det er en gårute utenom det vanlige med hengebro over elvemunningen. Vi var der bare et par timer, men hadde vi planlagt turen på nytt så hadde vi leid oss inn på en av hyttene og blitt der en natt eller to. Jeg lar bildene tale for seg selv, uten at de rekker den virkelig opplevelsen opp til knærne.
Storms River mouth
Videre fra Storms River så kommer du til Plettenberg Bay. Før det så kjører du forbi reservatene Monkeyland og Jukani Wildlife Sanctuary som begge er verdt et besøk på hver sin måte. Monkeyland har et treffende navn og er et inngjerdet område med haugevis av apekatter som tidligere har vært ”overskuddslager” etter uvettig dyrehold. Ved du forresten forskjellen på en monkey og en ape? Hvis ikke så bør du ta turen innom Monkeyland og lære om det. Du får en guidet tur fritt i parken med apekatter og lemurer overalt. Jukani Wildlife Sanctuary er et likt konsept som Monkeyland bare at dyrene er gjerdet inne i altfor små områder med oss gående i mellom. Dyrene er riktignok reddet av parken og de har nok et begrenset areal og budsjett til å holde de, men for meg var det tydelig at flere av dyrene hadde det uverdig liv der de gikk hvileløst rundt i innheiningen sin. De har løver, geopard, leopard, panter, Sibirtiger, vanlig tiger, hyene pluss et par andre dyr. Parkene ligger kun 7 km fra hverandre og du får kjøpt kombibillett til begge til en god pris. Begge deler anbefales og gjør kanskje at du tenker to ganger før du drar innom en vanlig dyrepark igjen.
Plettenburg er en liten og koselig by med en fantastisk sandstrand og spektakulære Robberg Nature Reserve rett i nærheten som kan gås rundt til fots. Det er ikke mye å gjøre eller se på i byen, men en tur innom ”sentrum” (gaten heter like greit Main Street) er verdt en titt og den franske caféen Le Fournil de Plett Bakery and Cafe et høydepunkt.
Robberg Nature Reserve er en annen attraksjon som må oppleves. Du kan gå tre forskjellige ruter fra 2 til 10 km (det er ganske kuppert så det regnes ca. 4 t gåing på den lengste ruta), og det er en flott tur som lar seg kombinere med en piknik og/eller bading. Regn med å se seler som soler seg på berget og om du er i riktig sesong så kan du se hvaler passere. Igjen må jeg la bildene tale for seg selv.
Robberg reserve
I nærheten av Robberg ligger Plettenburg Airport som tilbyr flygeturer med seilfly. Dette var ikke noe jeg fikk prøvd selv, men jeg skulle gjerne ha gjort det.
25 km fra Plettenberg ligger den litt større byen Knysna (uttales naisna), som vi hadde som base de syv dagene vi var igjen etter konkurransen. Knysna er en utpreget ferieby for Sør-Afrikas ”heldige”, og kan minne litt om Sør-Afrikas versjon av Kragerø. Spisestedene er helt supre, enn om litt dyrere enn i PE, og det er mye å gjøre og mye å se på. Et par timers superavslappet sightseeing fra en katamaran i Knysnas skjærgården og ut mot havgapet anbefales, og du skjønner godt hvorfor pirater brukte det som skjulested. ”The Heads”, er navnet på høydene ut mot havet og de forskjellige utsiktspunktene fra østhøyden byr på en episk utsikt. Havneområdet er sentrum for turistene med gode restauranter og fine små butikker. Greystreet, gata fra havna og opp til hovedveien hadde også flere spisesteder der utsikten ikke var like flott som på havna, men maten kanskje enda bedre. Det var også gata der hotellet Knysna Log-Inn, som vi bodde på lå, og var et hotell som jeg vil si gav god valuta for pengene.
I Knysna ligger også Thesen Island, som har en interessant historie, spesielt sett med norsk øyne. I 1870 kom familien Thesen fra Stavanger til Knysna sjøveien etter at sildmarkedet kollapset og de mistet levebrødet sitt i Norge. De var på vei til New Zealand, men så at potensialet for videreforedling og handel av trevirke i Knysna var så stort de bestemte seg for å kjøpe Thesen Island (tipper den het noe annet før) og bygge lager og sagbruk der. Nå er øya et eksklusivt boligområdet men det er også butikker, restauranter og et hotell ved navn The Turbine Hotel. Selve hotellet er den ombygde kraftstasjonen som ble stengt i 2001, og en råeste ombygningen jeg har vært borti. Som en tidligere kraftstasjonsoperatør var det vanvittig fascinerende å gå rundt i hotellet mellom turbiner, generatorer og innfasingspaneler. Å overnatte der er halvdyrt men en kaffekopp på kaféen koster 10 norske kroner så det er ikke en opplevelse som trenger å tømme lommeboka.
Knysna
The Turbine Hotel
Kvaliteten på maten i Sør Afrika var en positiv overraskelse med fantastisk råvarer, dyktige kokker og et veldig rimelig prisnivå
Garden Route avsluttes i vest med byen Mosselbay, og byens tilsynelatende industrialiserte ytre sett fra motorveien har noen kvaliteter som kan være verdt å få med seg. Muligheten for burdykkning med hvithai til en pris tilvarende ca. 1200 NOK er rimelig unikt og byen har noen huler ut mot havet der de første sporene av menneskelig beboelse er funnet og kan dateres 160 000 år tilbake. I tillegg kan du dra innom Dias Museeum der båten til Bartolomeu Dias, som var den første europeer som oppdaget at Afrikas kyst hadde en slutt og det var muligheter for Vasco Da Gama å seile til India 9 år senere. Vestover etter Mosselbay er det i grunn ”ingenting” før du kommer til Cape Town 400 km senere, så med mindre du har tenkt deg dit så er det lite å se videre derfra.
São Cristóvão – skipet som Bartolomeu Dias seilt til Mossel bay med
Point of Human origin – stedet hvor de elste spor av mennesker er funnet datert for 160 000 år siden
Dykking med hvithai er det store muligheter for i Mossel bay – Etter å ha vært ute i over 4 timer på jakt etter hvithai måtte vi dra skuffet tilbake. Vi dro med firmaet White Shark Africa og de har en «treffprosent» på 85 %. Selv om vi ikke så noen hai så anbefaler jeg turen, for om ikke annet så kommer jeg aldri til å være nervøs for hai når jeg er ute å svømmer.
Sør-Afrika er et fantastisk flott land på mange måter og står veldig høyt opp på min liste over anbefalte reisedestinasjoner. Det er likevel ikke til å komme bort fra at landet fortsatt bærer preg av apartheidregimet, som var vanvittig nok var opprettholdt frem til 1994. Kontrastene mellom de rike hvite og alle andre så stor at det er vanskelig å ikke føle på at mange har måtte betale og fortsatt betaler en altfor høy pris for at noen få kan få beholde sine privilegier. For ikke å snakke om at vi turister kan ha det fantastisk i Sør-Afrika uten at det koster skjorta. På forhånd var jeg klar over landets brokete fortid men under oppholdet leste vi oss opp på landets historie og hvordan de europeiske kolonistene forsynte seg skamløst av naturressursene og fordrev/drepte urbefolkningen som ikke ville eller kunne utnyttes til billig arbeidskraft. Når vi i tillegg kunne se med våre egne øyne at samfunnet fortsatt bærer preg av dette så gav det et veldig sterkt inntrykk. Det får meg til å sette enda mer pris vårt relativt likedelte samfunn i Norge, og bli enda mer kritisk til mekanismene som skaper det motsatte. Det var vondt å se på og lese om, men jeg er glad for at jeg gjorde det.
Allans triatlonverden 
Publisert av